Ting jeg ikke skulle gjøre når jeg ble mamma


Da jeg var sånn ca seks måneder på vei med Bolla publiserte jeg en liste her på bloggen med ting jeg ikke skulle gjøre når jeg ble mamma. Nå har jeg vært mamma i nesten et år og det er på tide med en evaluering - har jeg holdt løftene mine eller ikke?

♥ Benytte enhver sosial anledning til å fortelle (barnløse) folk om hvor lite søvn jeg får
Jeg tror jeg klarer meg sånn noenlunde. Det er ikke det første jeg prater om når jeg møter folk, men det har sikkert glippet en gang eller to. (Hvis jeg hadde visst hvor lite søvn jeg kom til å få hadde jeg neppe skrevet opp dette punktet i det hele tatt. Ignorance is bliss).
♥ Melde barnet på Årets Lanounge og trygle alle jeg kjenner om å stemme på han
Bestått
♥ Ha bilde av ungen som profilbilde på Facebook
Bestått
♥ Smugbytte klærne han har på seg hvis Helten har tatt på han noe som ikke matcher
Nesten bestått. Vet det har skjedd at jeg har kommet med ønsker om påkledning - men det er ikke heeelt det samme, er det vel?
♥ Fortelle om fødselen, hvor vondt det var og hvor lenge det varte til alle som (ikke) vil høre
Det har jeg gjort hvertfall én gang. Og jeg angrer veldig. Unnskyld, det skal aldri skje igjen!
♥ Bruke foreldrerollen og tidsklemma som selvsagt forklaring på at jeg ikke aner hva som har skjedd i verden etter februar 2011
Bestått
♥ Innbille meg at jeg kan konkurrere om prisen for kuleste mamma. (Hønemorprisen er nok mer innen rekkevidde).
Bestått
♥ Glemme alt det fornuftige jeg sa i bloggposten om Folk med barn og Folk uten barn
Jeg er fortsatt enig i en del av det. Men dette med tidsklemme - aiai. Og enda har har ikke begynt i barnehage ennå, hjelp!

Illustrasjon: Karen Vermeulen

3 lesere liker denne posten
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

No Comments | In: Mor og far og barn | tags: , , , , . | # | By Frøken Makeløs on February 7, 2012



Hvor glad kan man være?


Nå har jeg vært tilbake på jobb i snart tre uker og jeg må si at jeg syns det er helt strålende. Det hender at jeg savner lille Bolla litt sånn innimellom – og så var det littegrann bittert at han ventet med å ta sine første små skritt til jeg akkurat hadde begynt å jobbe igjen – men stort sett er det altså helt topp. Jeg nyter å være ute i verden, tenke voksne tanker og drikke en kopp te i fred og ro. Dessuten er det helt fabelaktig å kunne identifisere en oppgave, legge en plan for hvordan den skal utføres – og så bare gjøre det. Uten å bli avbrutt av en unge som slår seg vrang, som plutselig trenger ny bleie på ubeleilige tidspunkt, som vil underholdes, kaster mat på gulvet, nekter å sove eller generelt bare hyler.

For selv om jeg elsker ungen min – virkelig! – så er det en del ting med morsrollen som jeg ikke liker spesielt godt. Og hverdagen hjemme med barn syns jeg kan være både ensom, kjedelig og slitsom. Jeg tror ikke jeg er den eneste som tenker sånn, men jeg er usikker på hvor mye man egentlig har lov til å snakke om det.

Så når kollegene mine spør meg hvordan det er å være tilbake, så sier jeg at det er veldig fint. Og så prøver jeg å ikke høres så altfor entusiastisk ut. For er det ikke egentlig litt forferdelig – å foretrekke å sitte på et kontor hele dagen, fremfor å være sammen med sitt eget barn?

Illustrasjon: Robert Francis

6 lesere liker denne posten
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

26 Comments | In: Mor og far og barn | tags: , , , , . | # | By Frøken Makeløs on February 2, 2012



Hva gjør man i permisjon?


Hva i all verden er det disse foreldrene i permisjon driver med hele dagen? Det har jeg lurt på mange ganger - før jeg fikk barn selv. Nå har jeg barn, er hjemme i permisjon - men jammen om jeg egentlig vet svaret. Hva driver jeg med? Hva utretter jeg? Det er i grunnen ikke så mye å skrive hjem om.

Men siden det kanskje er noen av dere som lurer (eller kanskje noen av dere har svaret?), så tenkte jeg at jeg hvertfall skulle prøve å si noe om hva jeg fyller dagene med. Her er noen gjengangere:

♥ Bleieskift
♥ Leking/underholdning/sang/tøysing
♥ Kle av og på
♥ Prøve å få barnet til å sove
♥ Husarbeid
♥ Trilleturer
♥ Mate barnet
♥ Spise selv

Men dette er da ikke en særlig imponerende liste, tenker du. Ikke engang når du får høre at vi faktisk er på babysang en gang i uka også. Hva med alle de andre timene? Sitter hun bare der med hendene i fanget?

Neida, hun gjør ikke det. Men problemet er (tror jeg) at hvis man skal få utrettet noe av betydning, eller produsert noe, så må man ha en viss tid tilgjengelig. Den bør helst være sammenhengende (det er vanskelig å utrette noe når man har fem minutter her og tre minutter der) og man bør også helst vite om den på forhånd (aha, har jeg halvannen time til rådighet nå? Da kan jeg jo få gjort både det ene og det andre!).

Dagene er liksom en evig saus av små, tilsynelatende ubetydelige gjøremål som sklir over i hverandre. Jeg skal love deg at timene går, men når Helten kommer hjem og vi spiser middag og snakker om hva vi har gjort den dagen, så er det litt sånn “jo, så gikk vi ut en tur.. og så gikk vi hjem igjen”. Og selv om Bolla vår er verdens smarteste baby så lærer han seg jo ikke nye triks hver dag, som mor kan fortelle om ved middagsbordet.

Men jeg føler at det går riktig vei. Som sagt har Bolla vår blitt mye flinkere til å sove de siste ukene, så da får jeg liksom utrettet noe. Lest en bok. Tenkt en tanke. Og - simsalabim - ordnet noen små prosjekter. Sånn som nøkkelopphenget på bildet. Det har jeg mekka sjæl! Ganske stolt faktisk. Så nå føler jeg at jeg egentlig bare kan lene meg litt tilbake. Hvis noen spør meg, sånn når jeg er tilbake på jobb, om hva jeg gjorde i ti måneders mammapermisjon så kan jeg bare si at jeg lagde et nøkkeloppheng. Så det så!

(Hei Vilde, som grugleder deg til å ha permisjon. Jeg har bare ett råd: Ikke tro at du skal få gjort noe særlig. Jeg hadde masse planer om alt jeg skulle få gjort når bare energien kom tilbake etter graviditeten, men neida. Med mindre du får en sånn soveunge (jeg har hørt at de finnes!), så får man ikke gjort stort. Det vil si, det begynner å løsne litt nå (eller er det jeg som har vent meg til å ikke utrette noe?), og nå er Bolla snart sju måneder… Så seriøst; senk ambisjonene. Det er mitt råd. Kanskje noen av leserne har andre tips til hvordan få en fin permisjon?)

6 lesere liker denne posten
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Livet liksom, Mor og far og barn | tags: , , , , , , . | # | By Frøken Makeløs on September 16, 2011



Min makeløse mamma


Denne uken er min makeløse mammas siste arbeidsuke. Som så mange kvinner i hennes generasjon så startet hun karrieren sin seint, men siden hun er en smarting har hun likevel rukket å nå langt. Nå skal hun begynne på sitt jobbfrie liv, og det må være en merkelig følelse. Ferie hele året liksom, jeg klarer ikke helt å forestille meg hvordan det er. (På den annen side så tror jeg ikke hun klarer det ennå heller).

Mammaer er kloke folk. Jeg lurer på om det er sånn at man blir klok av å bli mamma eller om de som blir mammaer er kloke allerede? Håper på det siste - hvis ikke er jeg jo nødvendigvis ikke særlig veldig klok, siden jeg ikke har barn.

Min makeløse mamma sier om kjærligheten at “når det er rett, så bare vet man det” og om menn at “de kommer rekende på ei fjøl”. Da jeg fortalte det siste til en kompis, så spurte han hva pappaen min sier til det. Jeg lurer på om han så for seg en fjøl hvor det liksom kommer menn deisende nedover i raskt tempo - litt sånn It’s raining men-aktig? Poenget er vel snarere at de dukker opp hvor og når man minst venter det. En novemberkveld når man tilfeldigvis slumper til å være ute og danse med en venninne, for eksempel.

Hvilke kloke ting sier din makeløse mamma?

Illustrasjon: Pomegranates

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

16 Comments | In: Livet liksom | tags: , . | # | By Frøken Makeløs on June 9, 2009