Cupcakes, i likestillingens navn


Marta Breen skriver i tidsskriftet Prosa om kvinner som hopper av karrierekjøret for å bake cupcakes og skape et harmonisk familieliv hjemme. Hun spør om cupcakene symboliserer feminismens død. Mammadamen svarer Breen i en bloggpost, hun mener at nei, “feminismen dør ikke tross at noen kvinner viser at de kan bake cupcakes samtidig som de jobber og oppdrar barn”.

Og jeg tenker at hvis det å bake cupcakes er noe enkelte damer driver med sånn stille for seg selv samtidig som de jobber og oppdrar barn, så er det ikke noe problem. Det må de gjerne gjøre. Men når blader, aviser og blogger opphøyer pent danderte sukkerbomber, velfriserte hjem, nystrøkne barn og rolig hjemmeliv med god tid og lun stemning som et kvinneideal, da er det grunn til å tenke seg om.

For vi må kunne være ærlige nok til å si at dette i all hovedsak er et kvinnefenomen. Og jeg mener det øker presset på den moderne kvinnen som skal klare alt. På samme måte som retusjerte kvinnekropper i blader og aviser, fordreier det oppfatningen av hva som er hva som er normalt og oppnåelig. Det går ikke an å jobbe fulltid (/gjøre karriere), lage sunn mat fra bunnen av, ha et rikt sosialt liv, en veltrent kropp, et perfekt hjem, en velorganisert tilværelse og mye kvalitetstid med familien. Det går bare ikke opp. Så hva gjør man da? Bukker man under for forventninger og krav, blir utbrendt og sykmeldt - eller begynner man å jobbe deltid?

Jeg syns folk skal få velge selv hvordan de vil leve livene sine. Ønsker man å jobbe deltid en periode mens barna er små, må man selvsagt gjerne gjøre det (sånn rent bortsett fra at samfunnet har behov for at folk er i arbeid, men ok - det er en annen sak). Men da må det være et reelt valg.

Menn og kvinner sosialiseres fremdeles inn i ulike roller basert på sitt kjønn. Hvis den ene stadig eksponeres for lykkelige hjem og harmonisk familieliv i glansede magasiner mens den andre forventer og forventes å gjøre karriere, da er det ikke et reelt valg hvem av dem som skal jobbe deltid. På samme måte som hvis den ene i et forhold tjener veldig mye mer enn den andre. Og så lenge samfunnet er slik at menn tjener mer enn kvinner, blir det kvinnene som trapper ned jobbingen når barna er små. Det kan sikkert være både hyggelig og givende og viktig og riktig, men økonomisk er det ikke så lurt for kvinnene - hverken karrieremessig eller for pensjonen. Dessuten bidrar det til å opprettholde idéen om kvinner som ustabil arbeidskraft.

Så ja, jeg tror at cupcakene symboliserer - om ikke feminismens død, så i hvert fall et tilbakeskritt for likestillingen. Det er ikke slik at vi har kommet så langt at kvinner helt reelt kan velge å være hjemme med barna en periode. Mange barnefamilier sliter med å få hverdagskabalen til å gå opp, i tillegg til at kvinner sosialiseres inn i en rolle med helt absurde krav og forventninger. Løsningen blir at det er kvinnen - som tjener minst og stresser mest - som hopper av karrierekjøret for en periode. Og det er ikke likestilling.

Illustrasjon: Cakespy

25 lesere liker denne posten


Bli med på #babytweetup!


Lille Bolla vår sover stadig bedre om natten og jeg begynner så smått å løfte blikket over bleiebøtta og babygrøten. Innimellom tenker jeg på ting som ikke direkte har med baby å gjøre. Og innimellom kommer jeg på at det kanskje kunne vært fint å prate litt voksenprat på dagtid også.

Dessuten har jeg kommet på at denne permisjonstiden jo egentlig er en glimrende anledning til å treffe andre bloggende småbarnsforeldre - eller andre blogglesende/twitrende/generelt hyggelige og oppegående småbarnsforeldre. Det er jo så mange bra folk der ute! Så nå har jeg alliert meg med den fine og kloke og superhyggelige Mammadamen, og vi har avtalt å møtes på Nazar kafé på Sagene mandag 26. september klokka 14. Og da håper vi å se noen av dere der også!

Jeg har opprettet et event på Facebook, det heter #babytweetup men kunne like gjerne hett for eksempel Blogg&Baby eller Barseltreff på Sagene for alle som har lyst. I grunnen er det jo bare et kaffeslabberas med babyer, og sikkert skravling om bleieutslett og våkenetter, feminisme, blogging og krig&fred. Eller om helt andre ting. Og (det burde være unødvendig å si, men:) pappaer i permisjon er selvsagt også hjertelig velkomne!

Jeg gleder meg til å møte Mammadamen og babyen - og jeg håper jeg får møte flere av dere også. Hjelp oss gjerne med å spre ordet om babytweetupen gjennom blogg og på Twitter, så vi blir vi kanskje en hel liten gjeng som møtes på Nazar. Det hadde vært stas!

Illustrasjon: Xkcd

1 person liker denne posten


Anti-jantelov


Jeg har blitt tagget av Mammadamen (fine bloggen, sjekk den ut!), som har utfordret meg til å klippe Janteloven ut av hodet mitt, og og lime inn denne Antijanteloven i stedet:

1. Du er enestående.
2. Du er mer verdt enn noen kan måle.
3. Du kan noe som er spesielt for deg.
4. Du har noe å gi andre.
5. Du har gjort noe du kan være stolt av.
6. Du har store ubrukte ressurser.
7. Du duger til noe.
8. Du kan godta andre.
9. Du har evner til å forstå og lære av andre.
10. Det er noen som er glad i deg.

Det var lett. Del to derimot, går ut på å lage min private antijantelov også. Her kommer den:

1. Jeg er målrettet og god til å gjennomføre det jeg bestemmer meg for.
2. Jeg er optimistisk og positiv.
3. Jeg er omtenksom og liker å glede andre.
4. Jeg er dyktig til å organisere og planlegge.
5. Jeg er tolerant og har respekt for andre mennesker.
6. Jeg effektiv og har stor kapasitet.
7. Jeg er lærenem og vitebegjærlig (uten å være sladrete).
8. Jeg er flink med barn.
9. Jeg er kreativ og løsningsorientert.
10. Jeg er god til å kommunisere og blir en stadig bedre blogger.

Det var vanskelig. Jeg prøvde å spørre Helten om hjelp og da sa han at jeg kunne skrive at jeg var pen. “Det går jo aldeles ikke an”, sa jeg og lo. “Hvorfor?” sa han. “Er det ikke en anti-jantelov da?”

Godt poeng. Men likevel, der går grensa liksom. Man sier ganske enkelt ikke positive ting om eget utseende. Snill er greit. Positiv, hyggelig, flink - til og med smart, kan man både tenke, mene og si. Men ikke pen. Aldri pen.

Argh.

Så skal jeg sende denne taggen videre og noen skal man jo sende den til, så da velger jeg rett og slett alle dere som kommenterte på posten Er det femi å spise sunt? I skrivende stund betyr det at Tja, MykStart, Kvitveis, Krissy, Prinsesse Vilikke, Abre, Syltegeek, Trulle og Cecilie kan anse seg tagget, men har du kommentert etter at jeg skrev denne posten så er du veldig velkommen til å føre anti-janteloven videre du også. Og alle andre så klart. Og dere som ikke har blogger selv kan jo bare skrive ned anti-janteloven deres her i kommentarfeltet?

Illustrasjon: Doodlepress