På tide med en skikkelig triviell bloggpost herfra, så derfor: I går lagde jeg granola for første gang. Og siden det ble supergodt og var overraskende enkelt å lage, så tenkte jeg å dele det med dere. Helt kort så kan man si at granola er musli som er rullet i honning og stekt i ovn, sånn at det blir crunchy og godt og hakket mer spennende enn dens bleke fetter musli.

Det kryr av oppskrifter på hjemmelaget granola rundt omkring på nettet, men prinsippet er omtrent som dette:

♥ En mengde musli (havregryn er sentralt, ellers er ”tager-hva-man-haver”metoden helt ypperlig. Bland sammen diverse gryn, flak, frø og hakkete nøtter etter egne preferanser).

♥ En mengde vått (det skal være litt fett og litt søtt. Fett kan være smelta smør, olje eller kokosfett. Søtt kan være for eksempel honning, sirup eller eplejuice. Jeg brukte et par teskjeer honning, men poenget er jo at her kan du styre selv hvor søt du vil at granolaen skal være. Honning og sirup må varmes til det er rennende).

♥ Hvis du vil være avansert kan du blande inn ekstra smak/krydder, for eksempel kanel, vanilje, kokos, brunt sukker, salt..

Bland muslien med det våte, sånn at alt blir fuktig. Bre det utover en langpanne eller noe lignende. Stek i ovnen på for eksempel 150 grader til det er ferdig (det tok en drøy halvtime da jeg gjorde det, men har sett steketider på alt fra 20 til 50 minutter). Vend på det innimellom slik at alt blir ferdig stekt.

Når granolaen er ferdig kan du blande inn rosiner og annen tørket frukt hvis du vil. Og så er det bare å spise, med melk eller youghurt eller frukt eller hva du vil. Namnam!

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Hjemme hos | tags: anbefale, frokost, glutenfri, laktosefri, mat, oppskrift. | # | By Frøken Makeløs on January 25, 2012

Jeg har fått helt dilla på smoothier, spiser gjerne flere om dagen. Eneste problemet er at frukt er tungt å bære, vi bor i femte etasje uten heis og jeg har i grunnen nok med å drasse ungen, vognbagen og stellebagen opp og ned alle trappene. Dessuten blir jo frukten dårlig ganske fort, så man må liksom kjøpe litt stadig vekk.

Men neida! For jeg kom på at det går jo an å fryse ned frukten! Så her om dagen stakk jeg på butikken etter at Bolla hadde sovnet (det tok et par uker før han aksepterte det, men nå sovner han klokka sju hver kveld uten klaging. Yay for det!) og handlet så mye frukt jeg kunne bære. Så delte jeg den opp og puttet i fryseren og nå har jeg fiks ferdige brødposer med frossen banan, druer, melon, ananas… Må bare passe på å bruke litt frossen og litt fersk frukt sammen, ellers tror jeg blenderen min kneler helt. Og så hiver jeg litt solsikkekjerner og linfrø oppi mot slutten, for da blir det litt sånn krønsji og godt.

I grunnen kunne jeg godt tenke meg å bruke litt mer grønnsaker i smoothiene, til nå har jeg bare prøvd meg på spinat og lime (er det en grønnsak mon tro?). I følge blant andre Opplysningskontoret for frukt og grønt skal både gulrøtter og broccoli og paprika kunne funke, men jeg er ørlite skeptisk. Har noen av dere prøvd dette? Eller har dere andre lure smoothie-tips eller oppskrifter?

Illustrasjon: Terriseethings

(Oppskriften på smoothien som er på bildet finner du her)

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

15 Comments | In: Hjemme hos | tags: anbefale, fine ting, frukt, Hjemme hos, mat, oppskrift, smoothie. | # | By Frøken Makeløs on June 10, 2011

Opplysningskontoret for frukt og grønt har bestemt at i dag - 17. oktober - er den store epledagen. Og jeg elsker epler, det er min soleklare favorittfrukt! Den makeløse frokostenen er rett og slett ikke komplett uten en eple-avslutning. Visstnok skal epler kunne rense avfallsstoffer ut av kroppen og dermed bidra til å gi bedre hud og friskere hudfarge. Du verden. Dessuten hjelper det på fordøyelsen og motvirker forstoppelse. Og det siste er kanskje særlig verdt å notere seg for dere gravide damer der ute, ettersom treg mage er en veldig vanlig plage i svangerskapet (oh, the joys..).

Jeg har vokst opp med epletrær i hagen og etter et besøk hos min makeløse mamma for et par uker siden, kom vi hjem med en bærepose full av egenproduserte epler av ukjent merke. De smakte barndomshjem og klare høstdager og håpefulle forventninger til et liv som bare såvidt var påbegynt. Skinnransel og ungdomsskole og håpløse avstandsforelskelser.

Den makeløse mammaen er flink til å bruke epler i matlagingen også. Heldigvis for meg er for eksempel eplekake faktisk ganske enkelt å lage gluten- og laktosefritt, man bare bytter ut vanlig mel med glutenfritt og melka/smøret med laktosefrie varianter.

Da mikrobølgeovnen kom i hus i barndomshjemmet en gang på åttitallet, ble mikroepler raskt en favoritt som hverdagsdessert. Da skreller du et passelig antall epler og skjærer dem i båter, strør sukker og kanel over og lar dem stå et par minutter i mikroen. Vil du flotte deg litt så tar du en liten klatt smør på også - og vil du flotte deg litt mer serverer du mikroeplene sammen med vaniljeis. Nam!

Hvordan spiser du helst eplene dine?

Illustrasjon: Deutsche Pomologie

3 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

9 Comments | In: Livet liksom | tags: anbefale, epler, frokost, frukt, kosthold, mat. | # | By Frøken Makeløs on October 17, 2010

I slutten av juni fikk jeg en henvendelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, som lurte på om jeg kanskje kunne tenke meg å være en slags ambassadør for dem. Det syntes jeg hørtes ut som noe som kunne være både interessant og morsomt, så selv om jeg ikke helt kunne forstå at jeg var “en av Norges mest leste bloggere innenfor barn, mat og helse”, så valgte jeg å si ja. Så hørte jeg ikke så mye mer fra dem før forrige fredag, da det dukket opp et vaskeekte bud på døren med en stor pakke til meg. Det skjer mildt sagt sjelden, så det var liksom stas uansett hva som hadde vært i den pakka. Jeg tenke at de kanskje hadde sendt meg en pose epler eller noe i den retningen, men neida - det viste seg å være både Rosendahlskniver og superfancy skjærefjøl og håndskrevet brev og noe jeg trodde var pepperkakeformer, som viste seg å være sånne som man skal bruke for å lage fiffig pynt av agurken. Du store min!

Men til saken. Det de vil at jeg skal skrive noe om, er matpakkekunst. Og det syns jeg jo egentlig er et bra konsept; du lager matpakken littegrann finere sånn at den blir littegrann mer stas å spise. Lunsjen skal jo helst ikke være en Matpakkevise liksom. Problemet er bare at på jobben min har vi en sånn finfin kantineordning, så jeg lager i grunnen aldri matpakke lengre. I mitt hode har alle kantine på jobben og matpakke er noe for folk over seksti og under tretten. Men det er kanskje ikke helt sant?

Det jeg lurer på er altså hvor mange av dere som egentlig lager matpakke, sånn på daglig basis. Og om dere gjør det, lager dere da til dere selv eller til barna deres? Og hvis det er sånn at dere faktisk lager matpakke, snakker vi da én med servelat og én med gulost, eller har dere havnet på dette fancy Bento-kjøret? Og - hvis noen av dere driver med Bento-matpakker - hvordan i all verden får dere tid til det?

Jeg er i grunnen så glad i frukt og grønnsaker at det ikke er noe problem å spise fem om dagen, men jeg hører veldig gjerne fra dere som har barn. Helten og jeg var begge verdens mest kresne unger da vi var små, så sjansen for at den lille bokseren i magen min kommer til å rynke på nesa ved synet av paprika og annet “rusk”, er jo ganske stor. Og da er kanskje løsningen å sende ungen av gårde til barnehagen med en kunsterisk Bentoboks?

4 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

32 Comments | In: Ting jeg ikke visste | tags: fem om dagen, kosthold, mat, matpakkekunst. | # | By Frøken Makeløs on September 16, 2010

Jeg har visst havnet på knekkebrødkjøret. På hjemmelaget knekkebrød-kjøret, faktisk. Det er slett ikke så avansert som det høres ut og er et helt uslåelig alternativ til kjøpeknekkebrød, særlig for glutenfrie folk som meg selv. Wasa glutenfritt kan bare gå og legge seg - knekkebrødet mitt er grovt og sunt og smaker tusen ganger bedre!

Er dere overbevist? Her kommer oppskriften, som er en litt modifisert variant av en oppskrift jeg fant inne hos Myk Start:

4 dl mel
3 dl lettkokte havregryn
1 dl havrekli
2 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
1 dl sesamfrø
1 ts havsalt
1 ts bakepulver
7 dl vann

Jeg syns ofte det blir akkurat litt for mye røre, så jeg pleier å knipe inn bittelitt på melet og havregrynene. Det er så irriterende å stå igjen med en liten kladeis i bakebollen når det ikke er mer plass på stekeplaten.

Det fabelaktige med denne oppskriften er at man kan variere og bytte ut og eksperimentere alt man vil og resultatet blir like glimrende hver gang. For eksempel funker det med all slags mel, jeg har variert med ymse glutenfrie melblandinger, bokhvetemel, havremel og det som ellers har stått i skapet. Hvis jeg er tom for sesamfrø så tar jeg kanskje litt risflak eller hirseflak i stedet og kanskje bytter jeg ut en av desiliterne havregryn med quinoaflak i stedet. Hei hvor det går!

Etter at du har klisset sammen det våte og det tørre i en bakebolle så fordeler du det på to stekeplater og stryker det jevnt utover med en slikkepott. Jo tynnere lag, jo sprøere knekkebrød. Så drysser du kanskje litt frø oppå hvis du liker det, deler opp i passelig store biter (jeg syns 4 ganger 3 er ok) og steker begge brettene samtidig i ovnen på 180 grader i 50 minutter. Bare husk på at hvis du ikke har varmluftsovn så må du bytte plass på brettene etter halve tiden.

Når knekkebrødene er ferdig stekt skal de avkjøles i ovnen med døra på gløtt. Nam!

(Og for dere interiørnerder der ute så kan jeg opplyse om at voksduken på bildene er fra Stoff&Stil og tallerkenen er fra Turi Design/Figgjo)

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

19 Comments | In: Hjemme hos | tags: anbefale, fine ting, glutenfri, laktosefri, mat, oppskrift. | # | By Frøken Makeløs on April 28, 2010

Mens resten av internettet diskuterer bloggplakater så busta fyker (og resten av verden prater om non-stop om OL), så syns jeg at vi her inne i stedet kan snakke litt om brun ris.

For en del år siden oppdaget jeg hvor elendig vanlig hvit ris egentlig er, sånn ernæringsmessig. Ris er jo egentlig finfin mat som både smaker og metter og dessuten inneholder blant annet fiber, proteiner, b-vitaminer og jern. Men ettersom alt dette befinner seg i kliet, som er den delen av risen man fjerner når man lager hvit ris, så inneholder vanlig middagsris i grunnen ikke så mye annet enn stivelse. Det er som å spise loff til middag. Og det vil vi ikke, vi vil jo ha grovbrød!

Problemet har imidlertid vært at brun ris (naturris) er litt vrient å koke. Den må koke lengre enn hvit ris, men selv om jeg har holdt på og kokt og kokt så ble den liksom ikke særlig bra likevel. Inntil nå, for nå har jeg funnet en en idiotsikker måte å koke perfekt brun ris:

1. Ha risen i en sil og skyll den i kaldt vann
2. Kok opp en del vann (som om du skulle koke pasta)
3. Ha risen oppi vannet når det koker og rør én gang
4. La risen koke uten lokket på i 30 minutter
5. Hell risen tilbake i sila og la den lufte seg i 30 sekunder
6. Hell den tilbake i den tomme gryta, sett på lokket og ta gryta bort fra den varme platen.
7. La den stå sånn i ti minutter

Funker hur bra som hälst. Nam!

Illustrasjon: Axelrose

3 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

26 Comments | In: Ting jeg ikke visste | tags: brun ris, ernæring, hverdag, kosthold, mat, oppskrift, Ting jeg ikke visste. | # | By Frøken Makeløs on February 18, 2010

I forrige uke var jeg på møte på Hotell 33 på Økern. Der har de en aldeles praktfull lunsjbuffet med yummi salater, fersk sjømat og varmretter av alle slag. Etter å ha satt til livs alt det magen kunne tåle vendte jeg nesen mot dessertbordet, som til min store glede kunne by på glutenfri kake. Men var den også laktosefri, mon tro?

Ganske snart fikk jeg snakke med kokken selv, korrekt iført hvit kokkehabitt fra topp til tå. Det viste seg at kaken nok inneholdt melk, derfor anbefalte han meg en annen kake i stedet. “Men den er det kanskje hvete i?” sa jeg, og opplyste at jeg med mine doble matintoleranser er mer enn bare litt vanskelig. Jo, den gjorde nok det. På dette tidspunktet var den unge mannen så forvirret at han prøvde å peke meg i retning av panacottaen, som selv jeg (uten kokkeutdanning) vet at inneholder svært mye laktose.

Til slutt ga vi opp, men jeg kunne likevel fylle desserttallerkenen med både ost og frukt var følgelig riktig happy. Like happy var nok ikke den unge kokken, for kort tid etter sto han plutselig ved bordet vårt og bød meg på en spesiallaget varm jordbærsuppe. Jeg ble helt rørt - både hadde han stormet inn på kjøkkenet og vispet sammen en gluten- og laktosefri dessert bare til meg, og så hadde han i tillegg klart å finne meg igjen midt i den folksomme lunsjsalen. Og mindre sjarmerende ble det jo ikke av at den en gang så hvite kokkehabitten hans var full av jordbærsøl over det hele.

Man trenger altså ikke reise lengre enn til Økern for å oppleve skikkelig god service.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

13 Comments | In: Livet liksom | tags: anbefale, fine ting, glutenintoleranse, kosthold, laktoseintoleranse, mat. | # | By Frøken Makeløs on October 26, 2009

Noen ganger er menn rett og slett smartere enn oss kvinner. Som den dagen de fant ut at hvis de nå først skulle gjøre sin entré på kjøkkenet, så skulle de bidra med noe som syns. De ville ikke stå der inne og dille med oppvasken eller skrelle potetene, for det er det jo aldri noen som ser. Nei, de ville steke kjøttet.

Kjøttet er liksom kronjuvelen på middagsbordet, det er det som er maten, det er den man skåler for når man har gjester. Så Mannen steker kjøttet. Det er jo ganske mandig også i grunnen, hvis man legger godvilja til så kan man nesten late som det var Mannen selv som hadde vært ute og skutt dyret, før han slepte det hjem, parterte det og - stekte det. Helt på egen hånd.

Hvis Mannen nå engang skulle hjelpe med noe der ute på kjøkkenet (ja, hjelpe. Alt kjøkkenrelatert er jo egentlig Kvinnens oppgave per definisjon, en naturlov så og si, så når Mannen gjør noe på kjøkkenet så hjelper han henne. Snilt, ikke sant?), så måtte det liksom være kjøttet. Vaske opp? Skrelle poteter? Lage saus? Kutte grønnsaker? Dekke bordet? Nei, nei. Det får Kvinnen gjøre.

Om sommeren er det enda bedre, for da kan alle gjestene se på mens Mannen snur kjøttet på grillen. Ikke bare har han selskap mens han gjør sin innsats for måltidet, men i tillegg er det aldri noen tvil om at æren for kjøttet, den er hans. Og kjøttet, det er maten. Har noen noen gang utbragt en skål og takket for de gode potetene, eller hvor hyggelig og ryddig det er rundt spisebordet? Nei. Man skåler for kjøttet.

Menn altså. Smartinger.

Illustrasjon: Danflo

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

16 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: kjønnstereotypier, kosthold, kvinner, mat, menn. | # | By Frøken Makeløs on August 26, 2009

Jeg kjenner en hel del jenter (meg selv inkludert) som er over gjennomsnittlig opptatt av å spise sunt - men ikke en eneste mann. Det kan selvsagt hende at jeg underbevisst velger hvilke menn jeg vil bli kjent med ut fra det kriteriet at de ikke er opptatt av kosthold, men la oss nå for enkelthelts skyld være enige om at det er en litt søkt teori.

En hel del kvinner i min bekjentskapskrets snakker interessert og orientert om antioksidanter, blodsukkernivå og karbo-avhengighet, og enkelte av dem har til og med begynt å spire bønner hjemme på kjøkkenbenken. De spiser søtpoteter og økologiske epler, linsesuppe og usaltete nøtter og prøver å begrense saltinntaket.

Tøffe gutter rører ikke sunne greier som quinoa og rugbrød, de hiver innpå med burgere og frossenpizza og kebab, mors kjøttkaker og ristet loff med syltetøy. De tøffe guttene ler av fiber og mørk sjokolade, de har sukker på frokostblandingen og mener det er snobbete å kjøpe noe annet enn tjue-kroners-kjøttdeig til tacomiddagen.

Hvorfor er det sånn? Jeg kan ikke forstå at det fins noen biologisk logikk i at menn skal være mindre opptatt av helsen sin enn kvinner, snarere tvert i mot. Menn dør jo først, for eksempel, og har vel forøvrig ingen grunn til å tro at de kan cruise sukkerhøye og fiberfattige gjennom livet uten å møte noen problemer på sin vei.

Illustrasjon: Callathump

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Ting jeg ikke visste | tags: ernæring, kjønnstereotypier, kosthold, kvinner, mat, menn. | # | By Frøken Makeløs on August 18, 2009

 Jeg er en skikkelig frokostjente, en sånn som helt oppriktig er lykkelig over det faktum at dagens første måltid også er det viktigste. Middag er ikke viktig, men frokost må jeg ha. Helst massevis!

Denne quinoagrøten er ikke for frokostpingler, men hvis du som meg er glad i frokost og i tillegg gjerne vil ha noe som er sunt og mettende, så er den aldeles strålende. Jeg er ikke så opptatt av at alt skal smake så veldig søtt så for meg er grøten bra som den er, men liker du sukker kan du gjerne hive på litt på slutten.

Jeg bruker en halv desiliter quinoa som jeg koker i dobbelt så mye vann (vanlig quinoa-prosedyre). Når det er ferdigkokt hiver jeg oppi litt usøtet soyamelk (jeg måler ikke, men tipper det er ca en halv desiliter) og så får det koke en stund til på svak varme. Når nesten all melken har trukket inn i quinoaen så tar jeg oppi en liten spiseskje linfrø, en neve rosiner og noen dryss med kanel og lar det koke ferdig.

Når grøten er vel plassert på tallerkenen min så drysser jeg over solsikkekjerner og et halvt eple i biter. Og mer kanel, for det er så godt. Til slutt litt kald soyamelk. Ferdig. Yummi!

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Diverse | tags: frokost, glutenfri, grøt, laktosefri, mat, oppskrift, Quinoa. | # | By Frøken Makeløs on July 29, 2009