FAQ om kvinner og kommunikasjon


♥ Hvorfor blir dere sure selv om vi ikke har sagt noenting?
- Vi trenger bekreftelse på at vi blir hørt og forstått når vi kommuniserer. Hvis vi snakker uten å få noen respons antar vi at det vi sier enten ikke har blitt oppfattet eller at det er grusomt uinteressant. Begge deler er sårende.

♥ Hvorfor prater dere så mye?
- For oss handler kommunikasjon blant annet om å bygge relasjoner, vise omsorg og skape stemning - i tillegg til å utveksle informasjon. Det handler altså ikke bare om hva vi sier, men også når, hvordan og til hvem.

♥ Hvorfor sier dere ikke det dere mener?
- Vi gjør det, men vår kommunikasjonen inneholder en masse nyanser, som vi blant annet viser gjennom kroppspråk og tonefall. Resultatet fortoner seg antagelig som rene gjetteleken for dem som ikke skjønner kodene (men for alle andre er det faktisk ganske enkelt!)

♥ Hvorfor tolker dere alt vi sier?
- Fordi det er sånn vi er vant til å kommunisere. På seg selv kjenner man andre - tror man.

♥ Hvorfor forteller dere oss om problemene deres når dere ikke vil ha løsningene våre?
- Å utveksle problemer og frustrasjoner er en måte å vise intimitet på. Vi diskuterer ikke ting vi syns er vanskelig med folk vi ikke liker, derfor er det å lufte frustrasjoner et tegn på at vi stoler på hverandre. Når dere umiddelbart hopper til konklusjonen eller finner løsningen, har dere snytt oss for en hel masse relasjonsbygging.

Illustrasjon: Everydaypeoplecartoon



En kopp er ikke en kopp


Jeg er nok ikke fullt så koppegal som for eksempel Emmeline (som bor sammen med en mann, fire barn og tohundre tusen prikkete kopper), men det er likevel ikke likegyldig hvilken kopp jeg drikken kaffen min av. På jobb har jeg forlengst forkastet de nitriste koppene i kantina og har mitt eget lille lager av nydelige blåblomstrete krus på kontoret. Hjemme har jeg også mine soleklare favoritter i skapet - og hvis de ikke er rene når jeg skal spise frokost i helgene så vasker jeg dem opp. For sånn er det; å våkne en helgemorgen og tusle ut på et helt rent og ryddig kjøkken gjør meg veldig glad. Hvis det er friske blomster på det kjøkkenet blir jeg enda gladere. Og kronen på verket er en god frokost som serveres fra et fint servise.

Helten derimot, har ikke den samme forståelsen for betydningen av pene tallerkner. Det fører for eksempel til at når vi har middagsgjester og jeg har dekket bordet med det aller fineste arvet-av-mormor-serviset, så oppdager jeg gjerne når vi har satt oss at maten har spasert ut fra grytene og rett opp i de aller tristeste Ikea-bollene, mens arvet-av-mormor-fatene står ubrukte inni skapet. Snakk om å spolere den estetiske helheten jeg har lagt opp til! ((Hva mener du - at gjestene ikke primært kommer på grunn av serviset? Pøh).

Her om dagen hadde jeg vært innom en av våre favoritt thai-restauranter og plukket med meg take-away på vei hjem. Vel hjemme tok en lynsulten Helt maten med inn på kjøkkenet, hentet fram to tallerkener fra skapet og la sin egen stekte ris over på den ene tallerkenen. Alt vel, hadde det ikke vært for at det var den siste rene av mine fabelaktige Egersund-tallerkener. Da jeg innså at jeg var stuck med - la oss være litt diplomatiske og kalle den en ikke-Egersund-tallerken, kom selvsagt furteleppa fram umiddelbart. Helten bare lo og syntes nok kanskje at jeg var bittelitt usaklig, ettersom det da ikke kunne spille noen som helst rolle hvilken tallerken man spiser maten av? Neivel, sa jeg og skrapte maten hans over på den ikke-Egersundske tallerkenen sånn at det var plass til min Gai Phad Med Mamuang på Egersunderen.

Så satte vi oss ned og nøt maten. Og serviset (hvertfall en av oss).

Illustrasjon: m-c



Sju bud for happy dating


♥ Kompliserte menn er kanskje spennende på film, men ikke til hverdags.
♥ Hvis du liker han, si det til han (ikke bare til alle venninnene dine). Hard to get er så 1998.
♥ Det er like viktig at du liker han som at han liker deg (”Iiiih, noen liker meg!” er et dårlig utgangspunkt for et vellykket forhold)
♥ Det er like viktig at han liker deg som at du liker han (Nei, du kan ikke overtale han til å bli forelska i deg).
♥ Felles interesser er fint. Noenlunde felles mål og ønsker for fremtiden er avgjørende (Det kommer ikke til å funke hvis du vil reise jorda rundt og være hippie i Goa de neste ti årene og han vil ha baby og stasjonsvogn i overimorgen).
♥ Dropp han hvis dere har datet lengre enn noen få uker og du (eller han) fortsatt ikke vet om han egentlig er interessert. Det samme gjelder selvsagt hvis du selv ikke helt vet om du er interessert.
♥ Når du først møter den du har ventet på, så er hele date-greia plutselig så latterlig enkel at du ikke fatter hvorfor du har kastet bort så mye tid på rot og tøys tidligere. Jeg lover deg.

Illustrasjon: Fragmented



Heltens skjøteledninger


Jeg liker dataprogrammer. Jeg liker å lære meg å bruke dem sånn at de kan gjøre hverdagen min enklere eller bedre eller mer interessant. Jeg liker å finne ut hvordan de fungerer eller eventuelt hvorfor de ikke fungerer og jeg kan fint komme i flyt-modus av å jobbe med både Excel-ark, bildebehandling og webredigering, eller i administratorgrensesnittet i CRM-systemer (geeky, I know).

Hardware derimot, syns jeg som regel er et stort gjesp. De gangene det ikke er et gjesp er når jeg blir så sinna på pc-en fordi den ikke fungerer at jeg aller helst vil hoppe på den eller hive den ut av vinduet.

Helten syns imidlertid at hardware er spennende saker. Han er den typen mann som bygger sin egen pc og kjøper minnepinner på nettet bare fordi han finner en som er bitteliten og har enorm lagringskapasitet. Det er veldig merkelig syns jeg. Minnepinner kjøper man vel fordi man trenger det, ikke fordi man blir fascinert over lagringskapasiteten deres?

I forlengelsen av dette er han selvsagt veldig opptatt av alle slags dingser og dangser, for eksempel har jeg aldri møtt noen med en så imponerende samling skjøteledninger. Det er jo så kjekt å ha - for plutselig står man der og har bruk for ti-tolv skjøteledninger på rappen og er det noen som kan hjelpe da, så er det Helten.

Her om dagen var vi på Ikea. Det er mildt sagt ikke drømmestedet til Helten, men heldigvis er det sånn at Ikea har noe for enhver smak. I dette tilfellet skjøteledninger. En pakke med to stykker med åtte uttak på hver, til slikk og ingenting. Hvilken lykke! Og etterpå fant vi en timer - en sånn dings du kan koble på alt elektrisk sånn at det slår seg på av seg selv på et gitt tidspunkt. Det er første gang jeg har sett Helten med stjerner i øynene på Ikea, så den fikk bli med oss hjem til tross for at vi ikke aner hvor vi skal ha den hen.

Men siden det noe umotiverte skjøteledningsimpulskjøpet har kommet til nytte allerede (ledningskaoset ved tv-en er blitt redusert), så regner jeg med at det ikke er så lenge før timeren er i fornuftig bruk også.

Illustrasjon: Xkcd



Kokken er han som steker kjøttet


Noen ganger er menn rett og slett smartere enn oss kvinner. Som den dagen de fant ut at hvis de nå først skulle gjøre sin entré på kjøkkenet, så skulle de bidra med noe som syns. De ville ikke stå der inne og dille med oppvasken eller skrelle potetene, for det er det jo aldri noen som ser. Nei, de ville steke kjøttet.

Kjøttet er liksom kronjuvelen på middagsbordet, det er det som er maten, det er den man skåler for når man har gjester. Så Mannen steker kjøttet. Det er jo ganske mandig også i grunnen, hvis man legger godvilja til så kan man nesten late som det var Mannen selv som hadde vært ute og skutt dyret, før han slepte det hjem, parterte det og - stekte det. Helt på egen hånd.

Hvis Mannen nå engang skulle hjelpe med noe der ute på kjøkkenet (ja, hjelpe. Alt kjøkkenrelatert er jo egentlig Kvinnens oppgave per definisjon, en naturlov så og si, så når Mannen gjør noe på kjøkkenet så hjelper han henne. Snilt, ikke sant?), så måtte det liksom være kjøttet. Vaske opp? Skrelle poteter? Lage saus? Kutte grønnsaker? Dekke bordet? Nei, nei. Det får Kvinnen gjøre.

Om sommeren er det enda bedre, for da kan alle gjestene se på mens Mannen snur kjøttet på grillen. Ikke bare har han selskap mens han gjør sin innsats for måltidet, men i tillegg er det aldri noen tvil om at æren for kjøttet, den er hans. Og kjøttet, det er maten. Har noen noen gang utbragt en skål og takket for de gode potetene, eller hvor hyggelig og ryddig det er rundt spisebordet? Nei. Man skåler for kjøttet.

Menn altså. Smartinger.

Illustrasjon: Danflo



Kjærlighet og influensa


Jeg tenkte jeg skulle bedrive ørlite folkeopplysning i disse svineinfluensatider. For innimellom, også i vanlige influensa-år, så hender man hører folk si at de lurer på om de ikke begynner å få litt influensa. “Jeg føler meg litt dårlig, kanskje jeg har fått influensa?” sier de. Og da sier jeg at nei, det har du ikke.

For man lurer ikke på om man har fått i influensa. Influensa kommer som en tyfon og lar deg gå fra frisk & pigg til døden nær (tror du, da) i løpet av et par timer. Du har så vondt i hele kroppen, selv i håret, at alt annet enn søvn er grusomt - men til gjengjeld så sover du lett tjue timer i døgnet. Er du riktig heldig så får du mageinfluensa, sånn at de fire timene du er våken hver dag går med til å henge over doskåla. Du spiser ingenting, du orker ingenting (å lese eller se på tv er helt utopisk), du har feber og det er ingen det er mer synd på i hele verden enn deg.

Det er altså aldri nødvendig å lure på om du har influensa. Hvis du lurer, så har du det ikke. Rett og slett. Det er omtrent som å lure på om en mann er interessert: Hvis du lurer, så er han det ikke. Det tok noen år før jeg skjønte det, men det er den knallharde sannheten jenter. Er mannen interessert i deg, så trenger du aldri lure.

Illustrasjon: Rob Barrett



Er det femi å spise sunt?


Jeg kjenner en hel del jenter (meg selv inkludert) som er over gjennomsnittlig opptatt av å spise sunt - men ikke en eneste mann. Det kan selvsagt hende at jeg underbevisst velger hvilke menn jeg vil bli kjent med ut fra det kriteriet at de ikke er opptatt av kosthold, men la oss nå for enkelthelts skyld være enige om at det er en litt søkt teori.

En hel del kvinner i min bekjentskapskrets snakker interessert og orientert om antioksidanter, blodsukkernivå og karbo-avhengighet, og enkelte av dem har til og med begynt å spire bønner hjemme på kjøkkenbenken. De spiser søtpoteter og økologiske epler, linsesuppe og usaltete nøtter og prøver å begrense saltinntaket.

Tøffe gutter rører ikke sunne greier som quinoa og rugbrød, de hiver innpå med burgere og frossenpizza og kebab, mors kjøttkaker og ristet loff med syltetøy. De tøffe guttene ler av fiber og mørk sjokolade, de har sukker på frokostblandingen og mener det er snobbete å kjøpe noe annet enn tjue-kroners-kjøttdeig til tacomiddagen.

Hvorfor er det sånn? Jeg kan ikke forstå at det fins noen biologisk logikk i at menn skal være mindre opptatt av helsen sin enn kvinner, snarere tvert i mot. Menn dør jo først, for eksempel, og har vel forøvrig ingen grunn til å tro at de kan cruise sukkerhøye og fiberfattige gjennom livet uten å møte noen problemer på sin vei.

Illustrasjon: Callathump



Nytt sengetøy er som en film i HD


Helten er ikke så opptatt av at det ser fint ut rundt han, så lenge ting (les: pc, tv, høyttalere, blabla) fungerer. Jeg derimot, er veldig opptatt av at det ser fint ut rundt meg. Jeg blir sur og stressa av rot og møkk, og blid som en sol av nytt sengetøy og ryddige bord.

Det sier seg selv at dette er en - ehm, liten utfordring. For tiden bor vi i hans leide leilighet mens vi venter på å overta Slottet vårt, og jeg befinner meg i et slags håpløst limboland hvor jeg veksler mellom å lukke øynene så godt jeg kan for alt rotet som hamster-Helten min har samlet opp de siste åtte årene og en frenetisk vaske-rydde-kaste-modus.

Helten forstår ikke dette. Det er ikke av vond vilje, men han ser det bare ikke. Han skjønner ikke vitsen. Hvorfor skal man rydde inni skapet? Det som er der synes jo ikke når skapdørene er lukket. Hvorfor gidder jeg å rydde og kaste hans ting? Hvorfor skal jeg vaske nedi kjøkkenskuffene? Hvorfor skal vi ha nytt sengetøy når vi har massevis av gammelt vi kan sove i?

Etter å ha forsøkt i månedsvis å forklare hvorfor dette er viktig for meg, så har jeg endelig funnet en sammenlikning som gir mening for menn med tekniske interesser og ingen sans for estetikk: HD. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om vi ser film i HD eller ikke, men for Helten er det superviktig. Han ser heller en middelmådig film i HD enn en god film i vanlig kvalitet. Jeg kan se forskjell hvis jeg ser etter, men det spiller ingen rolle for meg.

Så nå har vi sånne samtaler:

-Hva skal vi med nytt sengetøy?
-HD-film!

-Har du ryddet inni skapet? Hvorfor?
-HD-film!

-Det gamle glasshåndkleet var da vel helt greit?*
-HD-film!

Metoden fungerer riktig bra og kan på det sterkeste anbefales. Jeg regner med at den lett kan overføres til for eksempel situasjoner i forbindelse med oppussing også.

*Jeg overdriver litt nå, han ville jo aldri i livet brukt et ord som glasshåndkle. Men sant.



Når menn får bestemme innredningen


Helten og jeg har noe ulik tilnærming til innredning og interiør. Han tenker funksjon, jeg tenker estetikk. Han er fornøyd så lenge det er en sti mellom møbler, klesstabler og rot, jeg blir stressa og uvel av alt annet enn rene overflater. Han syns dessuten at pappesker er utmerkede innredningselementer, og da jeg fjernet en av dem fordi den ikke lengre hadde noen funksjon der den sto så lurte han på hva jeg hadde tenkt å sette der i stedet. Som om alle gulvflater som en hovedregel bør være okkupert av et eller annet, så lenge den tidligere nevnte stien er på plass så man kan navigere seg dit man skal. Og som om ikke alt dette var ille nok, så har han begynt å mumle i skjegget at det hadde vært digg med en stressless. Hallo!

Men så er han jo så fin likevel da, at jeg tolererer (nesten) alt sammen. Her om dagen fortalte han drømmende og med solid innlevelse om Wallace and Gromit-sekvensen i filmen over, der Wallace (eller er det Gromit mon tro?) er ute av sengen, påkledd og med brødskive i hånda i løpet av 30 sekunder. Så denne er til deg, Helten min. Bortsett fra totalt fravær av innredningssans så er du jo verdens aller aller beste!



Teorier om mat og menn


Mat er morsomt. Joda, det er det. Menn er også morsomt, sånn stort sett. Ellers er det nok ikke så mye som forener disse to, tror du kanskje. Så feil kan man ta!
Tenk på kjæresteforhold og mat for eksempel. Jeg er single, ergo er jeg slank. Det stemmer sånn noenlunde, la oss ikke hefte oss ved detaljer. Da blir jo alt så grusomt kjedelig! Det er hvertfall sånn at jenter spiser sunnere når de er alene enn når de har kjæreste, og med menn er det motsatt. Dette har de forsket på, så det er hvertfall helt sikkert sant. Alle vet jo at jenter spiser salat hele tiden og at menn bare spiser burgere og biff med bernaise. Ok, det er kanskje ikke helt sant, men det er hvertfall sant at det hender oftere at jenter laget salat til seg selv når de er alene enn at gutter gjør det. Og ingen av mine venninner (tror jeg) lager biff til seg selv til middag. Dessuten har svært mange av mine venninner fått seg et lite samboertillegg. Ikke alle, må jeg nå skynde meg å si, i tilfelle noen av dem skulle slumpe til å lese denne posten. Jeg er så pysete i dag at jeg ikke tør å fornærme noen (jeg kjenner). Men mange av dem har lagt på seg pittelitt etter at de begynte å spise kjærestens burgermiddager i stedet for sine vanlige grønnsaker.
Mer om mat: Mat er kjemi. Min kropp er enormt mottakelig og sensibel for denne typen kjemi. For eksempel forsover jeg meg hvis jeg spiser knekkebrød sent på kvelden. Jeg antar at det er fordi at kroppen min da jobber som en galning hele natten med å fordøye alle knekkebrødene, så når ringeklokken tuter om morgenen så er den stakkars skrotten helt utslitt etter alt arbeidet og nekter å stå opp.
For et drøyt halvår siden fikk jeg påvist intoleranse mot en rekke vanlige matvarer. Stakkars deg, sa folk da, som ikke kan spise alt det vi kan. Neida, sa jeg. Det er ikke synd på meg nå lengre. Før, da jeg hadde vondt i magen hver dag, da var det litt synd på meg.
En av de tingene jeg reagerer på er kumelk. Det gjør at jeg blant annet ikke kan spise is, noe min niese på fire og et halvt år er enormt fascinert av. Hele verden spiser jo is - absolutt alle hun kjenner, unntatt tante. Jeg tipper det er omtrent det samme som at mine kusiner ikke liker brus. Det var hvertfall det rareste jeg visste om da jeg var liten.
Sist gang jeg var hos den legen som følger opp dette matgreiene mine, så sa hun at nå hadde jeg vært så flink og fulgt nazi-matregimet i et helt halvt år, så nå kunne jeg begynne å tøyse litt med maten hvis jeg ville. Gjett om jeg ville! Jeg spiste brødskiver (som jeg heller ikke tåler) med ost til det kom tytende ut av ørene på meg. Det gikk supert. Helt til det ikke gikk så bra lengre. Jeg mistet all energien min og kroppen blåste seg opp som en liten ballong. Så da sluttet jeg med brødskivene med ost og nå hopper jeg rundt på kjøkkenet med min flate mage mens jeg tar oppvasken og synger grusomt høyt sammen med Dixie Chicks.
For noen år siden kjøpte jeg en fabelaktig bok som heter Jentemat. Den handler om hvorfor kvinner trenger annen mat enn menn og jeg har lest den flere ganger for jeg syns den er så enormt bra. Herved anbefalt! I den boken kommer sammenhengen mellom mat og menn (og kvinner) veldig tydelig frem. Forfatteren mener at kvinner trenger annen mat enn menn fordi genetisk sett har vi forandret oss svært lite siden steinalderen, og på den tiden levde menn og kvinner fundamentalt ulike liv. Menn gikk på jakt og spiste det de drepte (derav hangen til burgere og biff) og kvinner lusket rundt hulehjemmene sine og spiste frukt, nøtter, bær og urter som de fant i nærheten (derav alle salatene).
Den aller beste teorien i Jentemat handler om hvorfor kvinner liker å shoppe mens menn liker å se fotball på tv. Det er latterlig enkelt å forstå når du først får det forklart: Kvinner har siden steinalderen hatt behov for å finne mat som står stille. Det er ingen epler som hopper opp og ned og roper “her er jeg!”, og derfor har kvinner evnen til å gå inn i en klesbutikk og lynkjapt se om det er noe der av interesse. Menn derimot, syns shopping er dørgende kjedelig ettersom det ikke er noe som beveger seg. De er jo vant til å sitte stille i timevis og vente på at et eller annet dyr skal komme luskende som de kan drepe. Fotballreferansen her bør være åpenbar; menn sitter helt også da helt stille og ser på at noen springer frem og tilbake (på skjermen).
En siste historie fra Jentemat: Forfatteren har en teori om at det er viktig å kickstarte seratoninnivået i hjernen tidlig på dagen, altså til frokost. Hva er seratonin? Det er en transmittorsubstans i hjernen som blant annet trøster, beroliger, oppmuntrer, styrer mye av apetitten og gir deg bedre søvn. Og jenter er visstnok svært mye mer følsomme for variasjoner i seratoninnivået enn gutter (shocker?). Jeg skal unngå å gå inn på all kjemien her (les selv i boken!), men poenget er hvertfall at hvis du spiser proteinfattig frokost (massevis av frukt, for eksempel) så gjør det at kroppen kan lage mer seratonin og du blir blid som en sol hele dagen. Jeg testet ut dette rett etter at jeg kjøpte boken. Og en lørdag da vi skulle jobbe overtid hele dagen, var det en av kollegaene mine som lurte på om jeg hadde hatt en sånn fruktfrokost som jeg hadde snakket om de siste dagene. Det hadde jeg. Og derfor var jeg strålende fornøyd der jeg stod og var byråkrat på luselønn tidlig en lørdag morgen. Det kaller jeg kjemi!
Det er altså ikke bare barn som har spist fire sjokolademuffins og en halv godtepose og som derfor løper som galninger fire cm over gulvet som blir påvirket av maten. Det som er dumt er at vi spiser så mye forskjellig mat gjennom en dag eller en uke at det blir vanskelig å vite hvilke reaksjoner som skyldes hva slags mat. Men det er fryktelig spennende å finne litt ut av det. Det handler jo om så mye mer enn at man legger på seg av fett og sukker - vi er virkelig hva vi spiser. Og det er noe av det aller mest fascinerende jeg vet om. Det, og så menn da.