Kjærlighet og influensa


Jeg tenkte jeg skulle bedrive ørlite folkeopplysning i disse svineinfluensatider. For innimellom, også i vanlige influensa-år, så hender man hører folk si at de lurer på om de ikke begynner å få litt influensa. “Jeg føler meg litt dårlig, kanskje jeg har fått influensa?” sier de. Og da sier jeg at nei, det har du ikke.

For man lurer ikke på om man har fått i influensa. Influensa kommer som en tyfon og lar deg gå fra frisk & pigg til døden nær (tror du, da) i løpet av et par timer. Du har så vondt i hele kroppen, selv i håret, at alt annet enn søvn er grusomt - men til gjengjeld så sover du lett tjue timer i døgnet. Er du riktig heldig så får du mageinfluensa, sånn at de fire timene du er våken hver dag går med til å henge over doskåla. Du spiser ingenting, du orker ingenting (å lese eller se på tv er helt utopisk), du har feber og det er ingen det er mer synd på i hele verden enn deg.

Det er altså aldri nødvendig å lure på om du har influensa. Hvis du lurer, så har du det ikke. Rett og slett. Det er omtrent som å lure på om en mann er interessert: Hvis du lurer, så er han det ikke. Det tok noen år før jeg skjønte det, men det er den knallharde sannheten jenter. Er mannen interessert i deg, så trenger du aldri lure.

Illustrasjon: Rob Barrett



Er det femi å spise sunt?


Jeg kjenner en hel del jenter (meg selv inkludert) som er over gjennomsnittlig opptatt av å spise sunt - men ikke en eneste mann. Det kan selvsagt hende at jeg underbevisst velger hvilke menn jeg vil bli kjent med ut fra det kriteriet at de ikke er opptatt av kosthold, men la oss nå for enkelthelts skyld være enige om at det er en litt søkt teori.

En hel del kvinner i min bekjentskapskrets snakker interessert og orientert om antioksidanter, blodsukkernivå og karbo-avhengighet, og enkelte av dem har til og med begynt å spire bønner hjemme på kjøkkenbenken. De spiser søtpoteter og økologiske epler, linsesuppe og usaltete nøtter og prøver å begrense saltinntaket.

Tøffe gutter rører ikke sunne greier som quinoa og rugbrød, de hiver innpå med burgere og frossenpizza og kebab, mors kjøttkaker og ristet loff med syltetøy. De tøffe guttene ler av fiber og mørk sjokolade, de har sukker på frokostblandingen og mener det er snobbete å kjøpe noe annet enn tjue-kroners-kjøttdeig til tacomiddagen.

Hvorfor er det sånn? Jeg kan ikke forstå at det fins noen biologisk logikk i at menn skal være mindre opptatt av helsen sin enn kvinner, snarere tvert i mot. Menn dør jo først, for eksempel, og har vel forøvrig ingen grunn til å tro at de kan cruise sukkerhøye og fiberfattige gjennom livet uten å møte noen problemer på sin vei.

Illustrasjon: Callathump

1 person liker denne posten


Nytt sengetøy er som en film i HD


Helten er ikke så opptatt av at det ser fint ut rundt han, så lenge ting (les: pc, tv, høyttalere, blabla) fungerer. Jeg derimot, er veldig opptatt av at det ser fint ut rundt meg. Jeg blir sur og stressa av rot og møkk, og blid som en sol av nytt sengetøy og ryddige bord.

Det sier seg selv at dette er en - ehm, liten utfordring. For tiden bor vi i hans leide leilighet mens vi venter på å overta Slottet vårt, og jeg befinner meg i et slags håpløst limboland hvor jeg veksler mellom å lukke øynene så godt jeg kan for alt rotet som hamster-Helten min har samlet opp de siste åtte årene og en frenetisk vaske-rydde-kaste-modus.

Helten forstår ikke dette. Det er ikke av vond vilje, men han ser det bare ikke. Han skjønner ikke vitsen. Hvorfor skal man rydde inni skapet? Det som er der synes jo ikke når skapdørene er lukket. Hvorfor gidder jeg å rydde og kaste hans ting? Hvorfor skal jeg vaske nedi kjøkkenskuffene? Hvorfor skal vi ha nytt sengetøy når vi har massevis av gammelt vi kan sove i?

Etter å ha forsøkt i månedsvis å forklare hvorfor dette er viktig for meg, så har jeg endelig funnet en sammenlikning som gir mening for menn med tekniske interesser og ingen sans for estetikk: HD. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om vi ser film i HD eller ikke, men for Helten er det superviktig. Han ser heller en middelmådig film i HD enn en god film i vanlig kvalitet. Jeg kan se forskjell hvis jeg ser etter, men det spiller ingen rolle for meg.

Så nå har vi sånne samtaler:

-Hva skal vi med nytt sengetøy?
-HD-film!

-Har du ryddet inni skapet? Hvorfor?
-HD-film!

-Det gamle glasshåndkleet var da vel helt greit?*
-HD-film!

Metoden fungerer riktig bra og kan på det sterkeste anbefales. Jeg regner med at den lett kan overføres til for eksempel situasjoner i forbindelse med oppussing også.

*Jeg overdriver litt nå, han ville jo aldri i livet brukt et ord som glasshåndkle. Men sant.



Når menn får bestemme innredningen


Helten og jeg har noe ulik tilnærming til innredning og interiør. Han tenker funksjon, jeg tenker estetikk. Han er fornøyd så lenge det er en sti mellom møbler, klesstabler og rot, jeg blir stressa og uvel av alt annet enn rene overflater. Han syns dessuten at pappesker er utmerkede innredningselementer, og da jeg fjernet en av dem fordi den ikke lengre hadde noen funksjon der den sto så lurte han på hva jeg hadde tenkt å sette der i stedet. Som om alle gulvflater som en hovedregel bør være okkupert av et eller annet, så lenge den tidligere nevnte stien er på plass så man kan navigere seg dit man skal. Og som om ikke alt dette var ille nok, så har han begynt å mumle i skjegget at det hadde vært digg med en stressless. Hallo!

Men så er han jo så fin likevel da, at jeg tolererer (nesten) alt sammen. Her om dagen fortalte han drømmende og med solid innlevelse om Wallace and Gromit-sekvensen i filmen over, der Wallace (eller er det Gromit mon tro?) er ute av sengen, påkledd og med brødskive i hånda i løpet av 30 sekunder. Så denne er til deg, Helten min. Bortsett fra totalt fravær av innredningssans så er du jo verdens aller aller beste!



Teorier om mat og menn


Mat er morsomt. Joda, det er det. Menn er også morsomt, sånn stort sett. Ellers er det nok ikke så mye som forener disse to, tror du kanskje. Så feil kan man ta!
Tenk på kjæresteforhold og mat for eksempel. Jeg er single, ergo er jeg slank. Det stemmer sånn noenlunde, la oss ikke hefte oss ved detaljer. Da blir jo alt så grusomt kjedelig! Det er hvertfall sånn at jenter spiser sunnere når de er alene enn når de har kjæreste, og med menn er det motsatt. Dette har de forsket på, så det er hvertfall helt sikkert sant. Alle vet jo at jenter spiser salat hele tiden og at menn bare spiser burgere og biff med bernaise. Ok, det er kanskje ikke helt sant, men det er hvertfall sant at det hender oftere at jenter laget salat til seg selv når de er alene enn at gutter gjør det. Og ingen av mine venninner (tror jeg) lager biff til seg selv til middag. Dessuten har svært mange av mine venninner fått seg et lite samboertillegg. Ikke alle, må jeg nå skynde meg å si, i tilfelle noen av dem skulle slumpe til å lese denne posten. Jeg er så pysete i dag at jeg ikke tør å fornærme noen (jeg kjenner). Men mange av dem har lagt på seg pittelitt etter at de begynte å spise kjærestens burgermiddager i stedet for sine vanlige grønnsaker.
Mer om mat: Mat er kjemi. Min kropp er enormt mottakelig og sensibel for denne typen kjemi. For eksempel forsover jeg meg hvis jeg spiser knekkebrød sent på kvelden. Jeg antar at det er fordi at kroppen min da jobber som en galning hele natten med å fordøye alle knekkebrødene, så når ringeklokken tuter om morgenen så er den stakkars skrotten helt utslitt etter alt arbeidet og nekter å stå opp.
For et drøyt halvår siden fikk jeg påvist intoleranse mot en rekke vanlige matvarer. Stakkars deg, sa folk da, som ikke kan spise alt det vi kan. Neida, sa jeg. Det er ikke synd på meg nå lengre. Før, da jeg hadde vondt i magen hver dag, da var det litt synd på meg.
En av de tingene jeg reagerer på er kumelk. Det gjør at jeg blant annet ikke kan spise is, noe min niese på fire og et halvt år er enormt fascinert av. Hele verden spiser jo is - absolutt alle hun kjenner, unntatt tante. Jeg tipper det er omtrent det samme som at mine kusiner ikke liker brus. Det var hvertfall det rareste jeg visste om da jeg var liten.
Sist gang jeg var hos den legen som følger opp dette matgreiene mine, så sa hun at nå hadde jeg vært så flink og fulgt nazi-matregimet i et helt halvt år, så nå kunne jeg begynne å tøyse litt med maten hvis jeg ville. Gjett om jeg ville! Jeg spiste brødskiver (som jeg heller ikke tåler) med ost til det kom tytende ut av ørene på meg. Det gikk supert. Helt til det ikke gikk så bra lengre. Jeg mistet all energien min og kroppen blåste seg opp som en liten ballong. Så da sluttet jeg med brødskivene med ost og nå hopper jeg rundt på kjøkkenet med min flate mage mens jeg tar oppvasken og synger grusomt høyt sammen med Dixie Chicks.
For noen år siden kjøpte jeg en fabelaktig bok som heter Jentemat. Den handler om hvorfor kvinner trenger annen mat enn menn og jeg har lest den flere ganger for jeg syns den er så enormt bra. Herved anbefalt! I den boken kommer sammenhengen mellom mat og menn (og kvinner) veldig tydelig frem. Forfatteren mener at kvinner trenger annen mat enn menn fordi genetisk sett har vi forandret oss svært lite siden steinalderen, og på den tiden levde menn og kvinner fundamentalt ulike liv. Menn gikk på jakt og spiste det de drepte (derav hangen til burgere og biff) og kvinner lusket rundt hulehjemmene sine og spiste frukt, nøtter, bær og urter som de fant i nærheten (derav alle salatene).
Den aller beste teorien i Jentemat handler om hvorfor kvinner liker å shoppe mens menn liker å se fotball på tv. Det er latterlig enkelt å forstå når du først får det forklart: Kvinner har siden steinalderen hatt behov for å finne mat som står stille. Det er ingen epler som hopper opp og ned og roper “her er jeg!”, og derfor har kvinner evnen til å gå inn i en klesbutikk og lynkjapt se om det er noe der av interesse. Menn derimot, syns shopping er dørgende kjedelig ettersom det ikke er noe som beveger seg. De er jo vant til å sitte stille i timevis og vente på at et eller annet dyr skal komme luskende som de kan drepe. Fotballreferansen her bør være åpenbar; menn sitter helt også da helt stille og ser på at noen springer frem og tilbake (på skjermen).
En siste historie fra Jentemat: Forfatteren har en teori om at det er viktig å kickstarte seratoninnivået i hjernen tidlig på dagen, altså til frokost. Hva er seratonin? Det er en transmittorsubstans i hjernen som blant annet trøster, beroliger, oppmuntrer, styrer mye av apetitten og gir deg bedre søvn. Og jenter er visstnok svært mye mer følsomme for variasjoner i seratoninnivået enn gutter (shocker?). Jeg skal unngå å gå inn på all kjemien her (les selv i boken!), men poenget er hvertfall at hvis du spiser proteinfattig frokost (massevis av frukt, for eksempel) så gjør det at kroppen kan lage mer seratonin og du blir blid som en sol hele dagen. Jeg testet ut dette rett etter at jeg kjøpte boken. Og en lørdag da vi skulle jobbe overtid hele dagen, var det en av kollegaene mine som lurte på om jeg hadde hatt en sånn fruktfrokost som jeg hadde snakket om de siste dagene. Det hadde jeg. Og derfor var jeg strålende fornøyd der jeg stod og var byråkrat på luselønn tidlig en lørdag morgen. Det kaller jeg kjemi!
Det er altså ikke bare barn som har spist fire sjokolademuffins og en halv godtepose og som derfor løper som galninger fire cm over gulvet som blir påvirket av maten. Det som er dumt er at vi spiser så mye forskjellig mat gjennom en dag eller en uke at det blir vanskelig å vite hvilke reaksjoner som skyldes hva slags mat. Men det er fryktelig spennende å finne litt ut av det. Det handler jo om så mye mer enn at man legger på seg av fett og sukker - vi er virkelig hva vi spiser. Og det er noe av det aller mest fascinerende jeg vet om. Det, og så menn da.



En enkel liste til hjelp for alle menn



Alle liker lister, de gjør verden enkel å forholde seg til og man får sagt mye med få ord. Listen under er laget til alle menn for å fortelle dem hva de burde gjøre mer av for å sjarmere kvinner. Jeg har utelatt åpenbare klassikere som å kjøpe roser og spille gitar ettersom jeg antar at de fleste menn vet utmerket godt at dette er sikre veier til suksess (selv om påfallende få faktisk benytter seg av dem).

Følgende liste inneholder ingenting som er avansert, skummelt, vanskelig eller dyrt og burde derfor være latterlig enkel å følge. Den er neppe helt uttømmende så jeg ser ikke helt bort fra at det vil komme en oppfølgerpost en gang. Den som venter får se.

Hva menn burde gjøre mer av:

• Bruke stripete genser. Alle jenter liker menn i stripete gensere og da helst sånne tynne bomullsgensere med horisontale striper og rund hals. Vestkantgensere med v-hals er ikke fullt så bra men det kan også gå til nød.

• Løfte. Ikke sånne mullah-løft hvor han bare løfter meg rett opp uten noen mening men for eksempel å løfte meg opp for å kysse meg på nesen eller snurre meg litt rundt.

• Danse. All dansing er bra og han trenger ikke være så flink. Det er selvfølgelig fint hvis han er flink men det er også svært sjarmerende med menn som bare danser selv om de egentlig ikke kan det i det hele tatt, så lenge dansingen innebærer et element av entusiasme. Gjør den ikke det kan det være det samme. Ellers har jeg få krav her og både sakte dansing og fort dansing duger. Jo forresten, det er en ting til; han må ikke danse swing til absolutt all slags musikk, det er i de fleste tilfeller temmelig harry.

• Holde rundt hodet mitt når han kysser meg. Enten en hånd på hvert kinn eller en hånd bak nakken eller en finger under haken min hvis jeg ser sjenert ned i bakken sånn at han liksom kan løfte ansiktet mitt opp for å kysse meg. Veldig Gone with the Wind.

• Sende telegram. Joda, det går fortsatt an å sende telegram og det er ingen tvil om at det er den aller mest romantiske måten å kommunisere på. Tror jeg da, for jeg har aldri fått et. Men jeg krysser stadig fingre for at gode ting vil skje på den fronten også.

• Holde veldig hardt rundt meg så jeg nesten ikke får puste. Ikke så veldig lenge av gangen helst for da blir jeg jo litt blå i ansiktet etterhvert, men sånn en liten stund så jeg merker at han er stor og sterk og kan passe på meg hvis det skulle dukke opp noe skummelt eller farlig.

Javel gutta, da vet dere hva dere har å gjøre. Spread the word, så regner jeg med at neste gang jeg møter en av dere jeg liker ordentlig godt så får jeg det nøyaktig som jeg vil.



Den perfekte mannen


Dette er vel sånn omtrent beskrivelsen av den perfekte mannen. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig, liksom? Sketsjen er selvsagt fra BBC-programmet Smack the Pony som hadde en hel serie av disse Dating Agency-sketsjene.



Kjedelige menn versus spennende menn



I dateverden fins det i grunnen bare to typer menn; de kjedelige mennene og de spennende mennene. Kjedelige menn liker meg. Jeg liker spennende menn.

De kjedelige mennene
De kjedelige mennene har snille øyne bak brilleglass. De har lang utdannelse og en trygg jobb og kan føre intelligente og reflekterte samtaler om arkitektur og politikk. De kjedelige mennene gir deg to glass vin – ikke mer – før de i høyden kysser deg dydig god natt på kinnet. De kjedelige mennene er til å stole på, og hvis de liker deg så blir ikke følelsene deres borte over natten. Men hvis du sier til dem at du ikke er interessert så er de borte før du får sukk for deg, for en kjedelig mann er aldri en pågående beiler.

De kjedelige mennene driver ikke med kurtise, det er ingen en kjedelige menn som sender blomster og deklamerer poesi. De kjedelige mennene kan alt om antropologisk teori men de har aldri sovet under stjernene på en strand i Vietnam fordi noen knabbet teltet deres mens de badet nakne i havet. De kjedelige mennene er gjerne litt sjenerte – ikke slik at de er vanskelige å få i tale men de står ikke på et bord og roper ”se på meg!” Derfor er det lett å miste dem av syne.

De kjedelige mennene gir deg ikke store komplimenter. De har god tid og forhaster seg ikke, og de er fornøyde med å møte deg en gang i uken. De kjedelige mennene bærer følelsene sine inni seg som en godt bevart hemmelighet, de roper ikke ut sin forelskelse. De kjedelige mennene har en underfundig og lavmælt humor, men de får deg ikke til å le så tårene spretter. De får deg ikke til å føle deg vakker eller begjært, de er veloppdragne og holder seg på trygg avstand.

De spennende mennene
De spennende mennene har gnistrende øyne og når de ser på deg så vet du at du er den vakreste kvinnen i hele verden. De er kreative og har morsomme og tøffe hobbyer. De står på ski, de klatrer og kjører motorsykkel. De spennende mennene har vært i 38 land i fire verdensdeler og de har dratt avgårde på seks måneders jordomseiling på ren impuls. En date med en spennende mann ender gjerne med at begge blir fulle og glade og sovner i samme seng etter å ha revet av hverandre klærne med tennene.

De spennende mennene er lidenskapelige og utålmodige og de bruser av følelser. De elsker deg etter å ha møtt deg to ganger og overbeviser deg om at dette er helt annerledes enn alt annet de har opplevd noen gang tidligere. De spennende mennene overøser deg med fantasifulle komplimenter og uendelig oppmerksomhet. De gir deg hele sin verden, holder ikke tilbake på noe.

En spennende mann ser deg dypt inn i øynene med brennende blikk til du kjenner at du ikke lengre har fast grunn under føttene. Og da, akkkurat i det du er i ferd med å lette, når du såvidt har rukket å få sommerfugler i magen og lopper i blodet – da trekker de seg. Da tror de ikke at du er den rette likevel. Da blir de selvopptatte og kalde og tomme i blikket.

De perfekte mennene
De perfekte mennene er antagelig en blanding av de spennende mennene og de kjedelige mennene. Jeg vet at det har skjedd at en spennende mann har blitt etablert i et langvarig forhold, men jeg aner ikke hvordan det gikk til. Det er mulig at når en spennende mann treffer kvinnen i sitt liv så mister han etterhvert sin grenseløse og umiddelbare sjarm og blir en kjedelig mann.

Det kan også hende at de kjedelige mennene på sikt blir spennende menn, og hvis det er tilfelle er det jo langt å foretrekke fremfor alternativet. Men jeg har aldri hatt tålmodighet nok til å finne ut av det. Jeg vet jo at all fornuft tilsier at man bør satse på de kjedelige mennene. Men hvor lenge må man vente for å se om gråstein blir til gull?

1 person liker denne posten


Kan kvinner beile?



De fleste liker oppmerksomhet, tror jeg. Da mener jeg ikke sånn bursdagsangoppmerksomhet, men den typen oppmerksomhet du får fra noen som liker deg. Alle liker vel å bli likt?

Det jeg lurer på er hvor grensa går mellom å vise noen at du liker dem å det å bli oppfattet som en full on stalkerbitch. For dem er det jo ingen som liker.

Jeg har hørt historier om menn som har beilet til kvinner som i utgangspunktet sa at de ikke var det dugg interessert, men som likevel ble sjarmert av all oppmerksomheten. Og så ble det happy ending med bryllup og barn og det hele. Jeg er imidlertid litt i tvil om en slik metode er forbeholdt menn eller om vi kvinner også kan oppnå suksess på denne måten.

For hvor mye er for mye oppmerksomhet? Og hvor mye positiv respons må jeg få for at jeg kan fortsette mitt muligens ganske så ukvinnelige beilertokt uten å bli oppfattet som en masete loco? Er det noe jeg får hysterisk noia av så er det tanken på å være pågående. Men samtidig tror jeg bestemt at det er noen menn som er for bra til at man bare kan la dem forsvinne ut av syne uten kamp.

1 person liker denne posten