På tide med en pause




Det er på tide med en pause. Ikke fordi jeg er tom for inspirasjon eller mangler ting å blogge om- jeg har tvert i mot massevis av bloggbare idéer og tanker, problemet er bare at jeg ikke har tid eller overskudd til å få dem ut av hodet og inn på pc-en.

Denne hektiske høsten har satt seg fast i kroppen som vedvarende hodepine, svimmelhet og vonde stressknuter fra hårfestet til tåneglene, i tillegg til låsninger i rygg og ribbein (joda, det kan man visst få). Det er nødvendig med knallhard prioritering.

Jobb og hjemmeeksamen kommer jeg ikke unna – og når bloggingen i det siste har blitt mer pliktløp enn moro så er det ikke egentlig så vanskelig å velge. Følgelig skal jeg nå bruke tiden på å bare konsumere – lese bøker og blogger, se filmer og serier – og produsere minst mulig. Dessuten skal jeg dille og dalle, stulle og stelle, fjase og kose. Drikke te og bake kake, gå en søndagstur og se på at det er høst, tenne stearinlys og glede meg til jul, leke med tantebarna og ligge tett inntil Helten min.

Her på bloggen blir det altså svært stille, sånn inntil videre.

(Vil du glede en småfrynsete bloggefrøken, så legger du kanskje igjen en kommentar slik som Sigrid har gjort, hvor du forteller meg hva du har satt mest pris på i denne bloggen i løpet av året som har gått).



Toppbloggere og lenkekjærlighet


I går var jeg på debatt i regi av NONA (nettverk for folk som jobber med nettmedier) med tema Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier? Den gjengse oppfatningen var at man i høyden trenger noen kjøreregler/et rammeverk, men at denne typen kommunikasjonskanaler fremdeles er så nytt at man gjør best i å prøve og se, og finne ut etterhvert hva som fungerer.

Uansett. Fra denne frøknas perspektiv var det mest interessant å høre hvordan journalistene og redaktørene skrøt av amatørene (bloggerne) og omtalte dem som de virkelige proffene i det sosiale medielandskapet. En av de tingene man mente å kunne lære av bloggerne, var hyppig lenking og evne til å skape gode og konstruktive debatter i kommentarfeltene ved å være hjertelig til stede i dem selv.

Jeg er litt usikker. Joda, i mylderet av blogger som de færreste nordmenn noen gang har hørt om, så er det god stemning og mye lenkekjærlighet. Men ser man til de store bloggene, de med mange lesere, så er situasjonen en annen. Hvor ofte lenker disse toppbloggerne til andre bloggere (med mindre det er noen de kjenner personlig)? Og hvor mange bloggere med en relativt stor lesermasse er egentlig særlig til stede i sine egne kommentarfelt?

For min egen del prøver jeg å lenke så ofte jeg kan, både til store og små blogger, og å være raus med skryt og komplimenter der det passer. Kommentarfeltet mitt derimot, som jeg pleide å røkte utrettelig (de to første årene svarte jeg sikkert over nitti prosent av kommentarene direkte), lever nå mer sitt eget liv. Det har selvsagt med volum å gjøre - jeg konkluderte etterhvert som lesermengden økte med at det tok altfor mye tid og energi å svare hver enkelt.

Det er forståelig at bloggere med mange lesere ikke tar seg tid til å svare alle (selv om jeg mener man av respekt for dem som kommenterer innimellom bør ta seg tid til å svare på direkte spørsmål - uansett hvor mange tusen lesere man har). Men hva med lenkekjærlighet - det er jo ikke særlig tidkrevende å lenke til andre? Jeg har kikket litt på de bloggene som ligger øverst på topplistene til Nettavisen og blogg.no (som på ingen måte viser sannheten over de største bloggene, men som likevel gir et visst inntrykk) og der er det ikke mye lenkekjærlighet å snakke om. Flere av dem har ikke en bloggrull engang - noe jeg trodde var et absolutt minimum av hva man kunne forvente.

Jeg syns det er litt påfallende dette. Har man få lesere så pleier man kommentarfeltet sitt og lenker ivrig hit og dit, har man mange lesere så er det ikke like viktig. Da blir det nærliggende å konkludere med at bloggernes tilsynelatende forbilledlige oppførsel egentlig handler om nødvendighet og et ønske om å bli sett. Er man liten og vil bli større, så lenker man til andre og håper at de lenker tilbake, og behandler de leserne man har med kjærlighet og omsorg mens man venter på at flere skal komme til. Har man derimot mange lesere, så er man ikke like avhengig av hver enkelt leser og derfor er det lettere å overse dem. Det er heller ikke nødvendig å lenke til andre bloggere i håp om at de lenker tilbake, derfor lar man være.

Er den rause og inkluderende blogge-oppførselen i ferd med å bli utdatert? Blir den borte et sted på veien fra liten til stor blogg, eller har de bloggerne som er store nå aldri vært særlig opptatt av lenkekjærlighet og kommentarfelt?

Illustrasjon: The Nothing Corporation



Bloggere, vær rause med hverandre!


ElisabethIC har skrevet en post om det hun mener er bloggmiljøets fall og ettersom jeg er hoppende og inderlig uenig med henne så var det ikke nok å bare kommentere i hennes blogg, jeg ble nødt til å skrive en post om temaet selv. Vil forøvrig gjerne få presisere at denne posten ikke er skrevet til ElisabethIC, men som en generell kommentar til det temaet hun tar opp.

Hennes poeng er at bloggmiljøet har endret seg det siste året og at motebloggene/bildebloggene stjeler oppmerksomheten fra tekstbloggene, som utgjorde kjernen i bloggemiljøet den gangen hun selv begynte å blogge. Nå som “alle” blogger og motebloggene er de som får oppmerksomhet i media, er hun regelrett flau over å fortelle at hun blogger.

Dette skjønner jeg ingenting av. At motebloggerne har kommet feiende inn på banen og stjålet medias oppmerksomhet fra de mer tekstbaserte bloggene, tror jeg ikke er tilfelle. Før 2008 figurerte bloggere i media i svært liten grad (jeg har ingen konkrete tall på dette dessverre, det er basert på min subjektive oppfatning. Korriger meg gjerne!) og bloggemiljøet var relativt oversiktelig. Bloggerne selv utgjorde en solid andel av det totale antallet blogglesere og det var viktig å pleie bloggnettverket for å opparbeide seg en leserbase. Miljøet var preget av en holdning om at “jeg kommenterer hos deg, så kommenterer du hos meg” og det var få store blogger som ikke fulgte denne praksisen i noen grad (Glamourbibliotekaren er et åpenbart unntak).

Nå som det er stadig flere som blogger så er det også stadig flere som leser og som vet hva en blogg er, selv om de ikke skriver selv. Hjorthen forteller om økende lesertall på sin blogg og jeg opplever det samme hos meg. Det kan selvsagt være tilfeldig men det er nærliggende å anta at det skyldes at stadig flere mennesker leser blogger generelt og at dette er noe vi hvertfall delvis kan takke motebloggerne for, ettersom de har vært viktige for å bringe blogging ut til folket.

At det er stadig flere som bruker blogging som et verktøy for å uttrykke seg og bli hørt syns jeg er strålende og jeg ser aldeles ikke problemet i at en del av dem kanskje faller gjennom hva gjelder kvalitet eller at mange av bloggene har svært korte liv. Internett er stappfullt av sider som jeg syns er særdeles uinteressante, men det er da den enkleste sak i verden å styre unna dem. Og når det generelle antall blogger øker, så øker også antallet blogger som jeg synes er interessante og bra.

Det kan ikke være sånn at de som tar i bruk et verktøy først får lov til å definere hva som er den riktige måten å bruke det på. Det nytter ikke å insistere på at alt var bedre før; verden går ugjenkallelig fremover og vil du være med så får du henge på. Hvis Bloggrevyens toppliste ikke lenger viser bloggposter som du er interessert i, så får du bruke andre kanaler i stedet. Det geniale med web 2.0 er jo nettopp at alle brukerne bestemmer i fellesskap i stedet for at definisjonsmakten er overlatt til noen få.

Vi må slutte med denne oss-og-dem-tankegangen som har en tendens til å prege bloggeverden, det er det virkelig ingen som er tjent med. Det finnes gode og dårlige blogger innenfor alle sjangre, det finnes velkjente og ukjente blogger, og hyggelige og kjipe mennesker i alle miljøer. Media skriver om dem som har mange lesere, jeg tror faktisk ikke at det er vanskeligere enn det. Hvis målet ditt som blogger er å bli omtalt i media så må du sørge for å ha en blogg som blir lest av mange nok. Hvilken metode du velger for å skaffe deg lesere er opp til deg selv, men jeg kan love deg at det hvertfall ikke hjelper å skrive poster hvor du sutrer over at det er så få som kommenterer hos deg.

At motebloggerne nå figurerer i media er en fordel for alle oss andre, ikke en ulempe - noen har gått foran og banet veien. Og så må vi være rause med hverandre og unne andre bloggere den oppmerksomheten og suksessen de klarer å oppnå, uansett om vi personlig liker det de skriver eller ei.