Det kom inn nesten 150 kommentarer på bloggposten om kvinner og blogging. Det tror jeg må være ny rekord for denne bloggen! Og (selv om det ble lenket fra VG..) var det i all hovedsak saklige og gode kommentarer. Noen var enige, andre var uenige. Noen av de som var enige begynte å diskutere med de som var uenige. Noen trodde de var uenige med hverandre men oppdaget at de egentlig var mest enige. Og jeg ble veldig, veldig glad av å se all debatten og litt stolt fordi den foregikk hos meg. Og enda gladere blir jeg når jeg ser at debatten har fortsatt på mange andre blogger.

Det jeg imidlertid ikke blir så glad for, er at det virker som det er vanskelig å diskutere dette temaet uten at en del kvinner opplever det som kritikk mot dem. Og slik var det jo virkelig ikke ment fra min side - selv om jeg gjerne innrømmer at jeg både generaliserte og satte ting litt på spissen. Jeg ønsket å løfte frem en trend, fordi jeg undret meg over hvorfor det var slik. Hvorfor blogger så mange kvinner om hverdag, hjem, barn og hobbyer - og så få om samfunn og politikk? Det burde være mulig å diskutere det og samtidig være enige om at alle selvsagt får lov til å blogge om akkurat det de ønsker og at én type blogging ikke er bedre enn en annen.

Uansett. Her er noen hovedinntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest kommentarene her og mange av de andre bloggpostene om temaet:

• Det er mer krevende å skrive samfunnsaktuelle tekster enn å skrive om det nære og hverdagslige. Bloggen er et friminutt, noe vi vil hygge oss med og som ikke skal kreve for mye av oss. Kanskje bruker vi til og med bloggen som et avbrekk fra all seriøsiteten på jobben.
• Vi har det rett og slett for godt i Norge. Engasjementet strekker ofte ikke lengre enn til å “like” en sak på Facebook (og det handler kanskje vel så mye om egen identitetbygging..?), så da er det kanskje utopisk å tro at vi skal bruke fritiden vår på å skrive politiske bloggposter?
• Blogging gir alle samme mulighet til å publisere det de vil - og ikke alle har vokabular, formuleringsevne, engasjement eller debatterfaring nok til å føle seg komfortable med å flagge sine meninger offentlig på nettet. Frykten for usaklige og negative reaksjoner i kommentarfeltet bidrar nok også til å skremme mange fra å blogge om mer kontroversielle temaer.
• Vi syns vi får tilstrekkelig med tilbakemeldinger for våre teoretiske/seriøse/engasjerte sider når vi er på jobb, men savner ros og oppmerksomhet for den innsatsen vi legger ned i hjem, barn og hobbyer. Blogging blir en måte å vise frem hvor flinke vi er på disse områdene også - og å backe hverandre på at vi gjør en god jobb også etter arbeidstid.
• Blogging i Norge har, sikkert av flere grunner, utviklet seg til å bli en kvinnegreie. Voe inspirerte tusenvis av unge jenter til å opprette blogg og skrive om antrekk og hverdagsliv, på samme måte som de store bloggene innenfor interiør, barn og hobby inspirerer voksne kvinner til å skrive. De aller fleste av oss er blogglesere en periode før vi bestemmer oss for å opprette vår egen blogg og da er det naturlig å blogge på noenlunde samme måte og om samme temaer som dem vi ser opp til. Dersom en (kvinnelig) blogger innenfor samfunn og politikk hadde fått stor gjennomslagskraft og mange lesere, ville hun kunne fungere som inspirator og bidra til at flere opprettet lignende blogger selv.
• Vi har travle liv - så travle at vi kanskje ikker rekker å møte vennene våre så ofte som vi skulle ønske. Da kan blogging av den sosiale sorten (i motsetning til analyser og debatt) være et godt supplement eller alternativ. Mange bloggere er flinke til å knytte kontakter og danne nettverk, de heier på hverandre, skryter og utveklsler tips, erfaringer og opplevelser.

Til slutt: Det finnes helt klart dyktige, (kvinnelige) bloggere som skriver om mer seriøse temaer, men de får stort sett mindre oppmerksomhet enn mange av de “lettere” bloggene. De har færre lesere, får færre kommentarer, blir sjelden nominert i bloggkåringer og havner ikke på forsiden av landets aviser. Jeg tror at dersom vi vil at (kvinner) i Norge skal blogge om samfunn og politikk, så må vi begynne med å støtte bedre opp om de som allerede gjør det. Vi må lese det de skriver, ta oss tid til å legge igjen en kommentar og - viktigst - vi må bruke Facebook, Twitter, forum og egne blogger til å dele gode blogginnlegg.

Mine favoritter blant de samfunnsaktuelle, analytiske bloggene er for eksempel Maddam, Vampus, Magnhilds antiblogg og Marta Breen. Jeg leser, men vet selv at jeg er dårlig til å legge igjen kommentarer (det gjelder forøvrig alle typer blogger). Men jeg skal prøve å bli bedre! Og så kan jeg bli enda flinkere til å dele gode bloggposter, men det blir nok helst på Twitter og Facebook. Så følg meg gjerne der hvis du er interessert!

Lammelåret har forøvrig også satt i gang en fin diskusjon om hvordan vi kan fremme kvalitetsbloggene, så ta gjerne en tur dit og delta i debatten.

Hvis du vil lese mer om hvorfor kvinner blogger om trivialiteter, har du en god leseliste her (si gjerne fra hvis du ser at noen mangler på lista!):

♥ Absolutt hjemme: Er jeg utakknemlig som er hjemme med barna mine? Er jeg en trussel for samfunnet?

♥ Helene Drage: Skriver kvinnelige bloggere kun om uviktige saker?

♥ Lammelårtanker: Hvordan kan vi fremme kvalitetsbloggene?

♥ Villkatta: Blogging, samfunn og ein liten sjølransakelse

♥ Tankespeil: Retten til å ha en blogg

♥ Lises myke pakker: Et baderomsgulv og litt til

♥ Kamelryttersken: Som ringer i vann

♥ Ege Denne: Er ikke bloggere samfunnsengasjerte?

♥ Vinterverket: Kvinnebåser med Ottar og cupcakes

♥ Mormors klagemur: Jeg - en lystblogger

♥ Sukkerspinnet: Trivielle blogger og sånt

♥ Pias verden: Kvinneblogging. Og barn i sofa og Triviell blogging vs kvalitetsblogging?

♥ Mammadamen: Tanker om blogging på norsk

♥ Cassandra: Web-logg

♥ Underveis: Viktige og uviktige blogger

♥ Camulen: Triviell? Jeg?

♥ Frk Virrum: Damegnål? og Blogging i fri dressur 

♥ Snikkerbuo: Fredag den 13

♥ Kaffe og singelliv: Motivasjon

♥ Ella og litt til: Friminutt

♥ Miss Jackson: Hierarkiet i bloggverden

♥ Bloggspotting: Ikke flaut å blogge og Tre lærepenger fra mammabloggerne

♥ Trompetene og mammatanker: Samfunnsaktuelle temaer?

Illustrasjon: Sil Falqueto

13 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

88 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: Blogging og andre sosiale medier, feminisme, kvinner, metablogging, norske kvinner. | # | By Frøken Makeløs on January 19, 2012

Fra tid til annen ser jeg blogginnlegg som handler om det faktum at (den kvinnelige) bloggeren ikke skriver om samfunnsaktuelle temaer. Dette kan komme som en uprovosert refleksjon, eller fordi en eller annen har påpekt bloggens tilsynelatende overfladiskhet.

Man ironiserer da litt over dette, erklærer sin selvsagte rett til a skrive om hverdagens trivialiteter og poengterer gjerne at man både har utdannelse og karriere, men at bloggen er et selvvalgt friminutt fra teoretisk akademia. Et sted man kan skrive om de uviktige tingene, det som er nært, hverdagslig og upolitisk. Og så er det en masse (kvinnelige) lesere som kommenterer og heier og sier at de er helt enige. De har også bloggen som fristed fra livets harde realiteter, de får nok intellektuell stimuli andre steder.

Alt dette er selvsagt vel og bra. Blogging er et redskap, en uttrykksform, og enhver må få bestemme selv hvordan man vil bruke det. Jeg dømmer ingen. Men jeg syns det er interessant å se på mengden kvinnelige bloggere her i landet som skriver om det som er nært, personlig og hverdagslig. I Norge (og Sverige) - i motsetning til for eksempel USA - er det store flertallet bloggere kvinner som skriver om mote, barn, interiør, hobbyer, mat og eget dag-til-dag liv. Deres agenda er ikke å delta i samfunnsdebatten eller å påvirke politiske forhold - de skriver for sin egen del.

Mammadamen skriver på sitt nystartede bloggmagasin Bloggspotting.no at “Blogging i Norge har eksistert i over ti år, og har i minst åtte av dem blitt neglisjert av tradisjonelle medier. Deretter begynte harseleringen.” Jeg tenker at dette har noe med kvinnelige bloggere og mannlige avisredaktører å gjøre. Det er ingen nyhet at menn syns “den kvinnelige sfære” (hjemmet) er triviell, uinteressant og kjedelig. Og så lenge det er menn som sitter med størstedelen av makten i tradisjonell media bør det ikke overraske noen at de ikke vier mer enn nødvendig spalteplass til kvinnelige dagbokbloggere. Nå har mange av de kvinnelige bloggerne blitt så store at de vanskelig kan overses og følgelig får etterhvert både interiørbloggere, mammabloggere og rosabloggere sin velfortjente plass i tradisjonelle medier.

Det jeg lurer på er hvorfor blogging i Norge har utviklet seg så radikalt annerledes enn i andre land. Hvorfor er det kvinner som har de suverent mest leste bloggene her i landet - og hvorfor er det så overveldende mange av dem som velger å skrive om sitt eget liv, sine hobbyer og sine barn - og så relativt få som velger å bruke bloggen å til å påvirke, skape diskusjon og debatt? Er kvinner fremdeles primært opptatt av den hjemlige sfære, til tross for at Norge har blant verdens høyeste andel yrkesaktive kvinner? Har bloggingen som intellektuell friplass overtatt etter uformelle og avslappede møteplasser IRL som vi i vår tidsklemmede hverdag ikke lenger har tid til?

Hvorfor har norske, velutdannede, likestilte og engasjerte kvinner så stort behov for å skrive, lese og snakke med hverandre om det hverdagslige og vakre - og så lite ønske om å bruke bloggingen sin til å påvirke og debattere?

43 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

152 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: Blogging og andre sosiale medier, feminisme, kvinner, metablogging, norske kvinner, selvinnsikt. | # | By Frøken Makeløs on January 10, 2012

303 av dere tok dere tid til å svare på pollen min, tusen hjertelig takk for det! Av disse 303 var det 42 prosent mammaer og 1 prosent pappaer. 10 prosent var gravide, 11 prosent var barnløse og verpesjuke. Og så var det 27 prosent som var barnløse og ikke hadde noen planer om å formere seg. Til slutt var det 8 prosent som svarte “annet” hvorav flere benyttet sjansen til å presisere at de var barnfrie og ikke barnløse. Dessuten var det en del som var barnløse (eller -frie) og uten planer om å formere seg sånn med det første, men kanskje en gang i fremtiden? Og så var det noen veldig fine og originale svar som fikk meg til å smile litt ekstra, for eksempel disse:

♥ Jeg har fulgt deg siden du var make-løs, og har hund

♥ Jeg er nyforelska og nybakt tante!

♥ Artist

♥ Jeg er barnløs, og samboeren har ingen planer om å formere seg enda

Og så så mange hyggelige hilsener i kommentarfeltet da! Tusen takk, fine fine mennesker! Alt i alt må jeg si at dere lesere er en mer sammensatt gruppe enn jeg fryktet. Hurra for mangfoldet!

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

1 Comment | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: Blogging og andre sosiale medier, hvem er dere, leserundersøkelse, metablogging. | # | By Frøken Makeløs on July 10, 2011

Det er på tide med en pause. Ikke fordi jeg er tom for inspirasjon eller mangler ting å blogge om- jeg har tvert i mot massevis av bloggbare idéer og tanker, problemet er bare at jeg ikke har tid eller overskudd til å få dem ut av hodet og inn på pc-en.

Denne hektiske høsten har satt seg fast i kroppen som vedvarende hodepine, svimmelhet og vonde stressknuter fra hårfestet til tåneglene, i tillegg til låsninger i rygg og ribbein (joda, det kan man visst få). Det er nødvendig med knallhard prioritering.

Jobb og hjemmeeksamen kommer jeg ikke unna – og når bloggingen i det siste har blitt mer pliktløp enn moro så er det ikke egentlig så vanskelig å velge. Følgelig skal jeg nå bruke tiden på å bare konsumere – lese bøker og blogger, se filmer og serier – og produsere minst mulig. Dessuten skal jeg dille og dalle, stulle og stelle, fjase og kose. Drikke te og bake kake, gå en søndagstur og se på at det er høst, tenne stearinlys og glede meg til jul, leke med tantebarna og ligge tett inntil Helten min.

Her på bloggen blir det altså svært stille, sånn inntil videre.

(Vil du glede en småfrynsete bloggefrøken, så legger du kanskje igjen en kommentar slik som Sigrid har gjort, hvor du forteller meg hva du har satt mest pris på i denne bloggen i løpet av året som har gått).

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

36 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Livet liksom | tags: Blogging og andre sosiale medier, metablogging, sliten, stress. | # | By Frøken Makeløs on November 24, 2009

I går var jeg på debatt i regi av NONA (nettverk for folk som jobber med nettmedier) med tema Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier? Den gjengse oppfatningen var at man i høyden trenger noen kjøreregler/et rammeverk, men at denne typen kommunikasjonskanaler fremdeles er så nytt at man gjør best i å prøve og se, og finne ut etterhvert hva som fungerer.

Uansett. Fra denne frøknas perspektiv var det mest interessant å høre hvordan journalistene og redaktørene skrøt av amatørene (bloggerne) og omtalte dem som de virkelige proffene i det sosiale medielandskapet. En av de tingene man mente å kunne lære av bloggerne, var hyppig lenking og evne til å skape gode og konstruktive debatter i kommentarfeltene ved å være hjertelig til stede i dem selv.

Jeg er litt usikker. Joda, i mylderet av blogger som de færreste nordmenn noen gang har hørt om, så er det god stemning og mye lenkekjærlighet. Men ser man til de store bloggene, de med mange lesere, så er situasjonen en annen. Hvor ofte lenker disse toppbloggerne til andre bloggere (med mindre det er noen de kjenner personlig)? Og hvor mange bloggere med en relativt stor lesermasse er egentlig særlig til stede i sine egne kommentarfelt?

For min egen del prøver jeg å lenke så ofte jeg kan, både til store og små blogger, og å være raus med skryt og komplimenter der det passer. Kommentarfeltet mitt derimot, som jeg pleide å røkte utrettelig (de to første årene svarte jeg sikkert over nitti prosent av kommentarene direkte), lever nå mer sitt eget liv. Det har selvsagt med volum å gjøre - jeg konkluderte etterhvert som lesermengden økte med at det tok altfor mye tid og energi å svare hver enkelt.

Det er forståelig at bloggere med mange lesere ikke tar seg tid til å svare alle (selv om jeg mener man av respekt for dem som kommenterer innimellom bør ta seg tid til å svare på direkte spørsmål - uansett hvor mange tusen lesere man har). Men hva med lenkekjærlighet - det er jo ikke særlig tidkrevende å lenke til andre? Jeg har kikket litt på de bloggene som ligger øverst på topplistene til Nettavisen og blogg.no (som på ingen måte viser sannheten over de største bloggene, men som likevel gir et visst inntrykk) og der er det ikke mye lenkekjærlighet å snakke om. Flere av dem har ikke en bloggrull engang - noe jeg trodde var et absolutt minimum av hva man kunne forvente.

Jeg syns det er litt påfallende dette. Har man få lesere så pleier man kommentarfeltet sitt og lenker ivrig hit og dit, har man mange lesere så er det ikke like viktig. Da blir det nærliggende å konkludere med at bloggernes tilsynelatende forbilledlige oppførsel egentlig handler om nødvendighet og et ønske om å bli sett. Er man liten og vil bli større, så lenker man til andre og håper at de lenker tilbake, og behandler de leserne man har med kjærlighet og omsorg mens man venter på at flere skal komme til. Har man derimot mange lesere, så er man ikke like avhengig av hver enkelt leser og derfor er det lettere å overse dem. Det er heller ikke nødvendig å lenke til andre bloggere i håp om at de lenker tilbake, derfor lar man være.

Er den rause og inkluderende blogge-oppførselen i ferd med å bli utdatert? Blir den borte et sted på veien fra liten til stor blogg, eller har de bloggerne som er store nå aldri vært særlig opptatt av lenkekjærlighet og kommentarfelt?

Illustrasjon: The Nothing Corporation

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

19 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: Blogging og andre sosiale medier, bloggmiljøet, lenkekjærlighet, metablogging, sosiale medier, toppbloggere. | # | By Frøken Makeløs on November 19, 2009

ElisabethIC har skrevet en post om det hun mener er bloggmiljøets fall og ettersom jeg er hoppende og inderlig uenig med henne så var det ikke nok å bare kommentere i hennes blogg, jeg ble nødt til å skrive en post om temaet selv. Vil forøvrig gjerne få presisere at denne posten ikke er skrevet til ElisabethIC, men som en generell kommentar til det temaet hun tar opp.

Hennes poeng er at bloggmiljøet har endret seg det siste året og at motebloggene/bildebloggene stjeler oppmerksomheten fra tekstbloggene, som utgjorde kjernen i bloggemiljøet den gangen hun selv begynte å blogge. Nå som “alle” blogger og motebloggene er de som får oppmerksomhet i media, er hun regelrett flau over å fortelle at hun blogger.

Dette skjønner jeg ingenting av. At motebloggerne har kommet feiende inn på banen og stjålet medias oppmerksomhet fra de mer tekstbaserte bloggene, tror jeg ikke er tilfelle. Før 2008 figurerte bloggere i media i svært liten grad (jeg har ingen konkrete tall på dette dessverre, det er basert på min subjektive oppfatning. Korriger meg gjerne!) og bloggemiljøet var relativt oversiktelig. Bloggerne selv utgjorde en solid andel av det totale antallet blogglesere og det var viktig å pleie bloggnettverket for å opparbeide seg en leserbase. Miljøet var preget av en holdning om at “jeg kommenterer hos deg, så kommenterer du hos meg” og det var få store blogger som ikke fulgte denne praksisen i noen grad (Glamourbibliotekaren er et åpenbart unntak).

Nå som det er stadig flere som blogger så er det også stadig flere som leser og som vet hva en blogg er, selv om de ikke skriver selv. Hjorthen forteller om økende lesertall på sin blogg og jeg opplever det samme hos meg. Det kan selvsagt være tilfeldig men det er nærliggende å anta at det skyldes at stadig flere mennesker leser blogger generelt og at dette er noe vi hvertfall delvis kan takke motebloggerne for, ettersom de har vært viktige for å bringe blogging ut til folket.

At det er stadig flere som bruker blogging som et verktøy for å uttrykke seg og bli hørt syns jeg er strålende og jeg ser aldeles ikke problemet i at en del av dem kanskje faller gjennom hva gjelder kvalitet eller at mange av bloggene har svært korte liv. Internett er stappfullt av sider som jeg syns er særdeles uinteressante, men det er da den enkleste sak i verden å styre unna dem. Og når det generelle antall blogger øker, så øker også antallet blogger som jeg synes er interessante og bra.

Det kan ikke være sånn at de som tar i bruk et verktøy først får lov til å definere hva som er den riktige måten å bruke det på. Det nytter ikke å insistere på at alt var bedre før; verden går ugjenkallelig fremover og vil du være med så får du henge på. Hvis Bloggrevyens toppliste ikke lenger viser bloggposter som du er interessert i, så får du bruke andre kanaler i stedet. Det geniale med web 2.0 er jo nettopp at alle brukerne bestemmer i fellesskap i stedet for at definisjonsmakten er overlatt til noen få.

Vi må slutte med denne oss-og-dem-tankegangen som har en tendens til å prege bloggeverden, det er det virkelig ingen som er tjent med. Det finnes gode og dårlige blogger innenfor alle sjangre, det finnes velkjente og ukjente blogger, og hyggelige og kjipe mennesker i alle miljøer. Media skriver om dem som har mange lesere, jeg tror faktisk ikke at det er vanskeligere enn det. Hvis målet ditt som blogger er å bli omtalt i media så må du sørge for å ha en blogg som blir lest av mange nok. Hvilken metode du velger for å skaffe deg lesere er opp til deg selv, men jeg kan love deg at det hvertfall ikke hjelper å skrive poster hvor du sutrer over at det er så få som kommenterer hos deg.

At motebloggerne nå figurerer i media er en fordel for alle oss andre, ikke en ulempe - noen har gått foran og banet veien. Og så må vi være rause med hverandre og unne andre bloggere den oppmerksomheten og suksessen de klarer å oppnå, uansett om vi personlig liker det de skriver eller ei.

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: bloggmiljøet, bloggrevyen, glamourbibliotekaren, metablogging, motebloggere, web 2.0. | # | By Frøken Makeløs on March 8, 2009