Slik gjør du:
OBS: Spillet tar svært kort tid.
Jeg har lest en del av referatene fra ankesaken i Kongo som er blitt publisert i norske nettaviser den siste uken. Denne rettssaken er ikke slik vi er vant til; den er ikke like etterrettelig, rettferdig eller forståelig som rettsakene her hjemme. Nå begynner de to nordmennene i tillegg å bli syke og slitne, og det ville være hjerteløst å ikke sympatisere med dem. Uansett hva de har gjort så har de åpenbart rotet seg borti noe som viste seg å være mye større enn de klarte å håndtere.
Men poenget her er egentlig ikke Moland og French, poenget er at vi gjennom denne saken, gjennom mediadekningen, beskrivelsene, intervjuene og ikke minst referatene fra rettssaken, får innblikk i en verden de fleste av oss ikke vet noe særlig om.
Jeg vil derfor anbefale deg å prøve å lese artiklene om Kongosaken på en annen måte enn du kanskje gjør. Det vil gi deg en unik sjanse til å lære noe om det kongolesiske samfunnet spesielt, og om verden utenfor Norge generelt.
★ Når du leser om hvor fælt nordmennene har det på cella – ikke glem at de har den beste cella i fengselet og at det sitter mennesker i alle de andre cellene også.
★ Når du leser om hvor urettferdig og lite etterrettelig etterforskningen er – ikke glem at denne etterforskningen er langt mer rettferdig og etterrettelig enn hva en vanlig kongoleser ville fått.
★ Når du leser om hvor håpløst kronglete og nedlatende advokatene og dommerne oppfører seg – ikke glem at dette er en rettssak med internasjonalt oppmerksomhet og at nordmennene har mektige støttespillere som følger med fra sidelinjen.
★ Når du leser krigsoverskrifter om at nordmennene har fått malaria – ikke glem at dette er en sykdom som tar to barneliv hvert eneste minutt. Men det skaper ingen overskrifter.
De menneskene jeg ber deg om å huske på er ikke norske nordmenn fra Norge, og du kan sjelden lese om dem i avisene. De opplever urettferdigheter, roter seg borti ting de burde holdt seg unna, blir syke og havner i fengsel – uten å noen gang havne i medies søkelys. Men nå er de der på en måte likevel, hvis du bare ser litt nøyere etter. Gjør det.
Norsk medias dekning av rettssaken i Kongo må være selve drømmescenariet til skaren av rasistiske Twinglyhorer. Det er bare å lenke i vei til alle artiklene i VG og Dagbladet, spy ut alt du har av nedlatende kommentarer om aper og mongoer - og sørge for å ha reklameannonsene på plass når leserne stormer inn.
Kom igjen. Folk må forstå at de ikke kan sidestille rettssystemet i Kongo med det i Norge. Norge er et søkkrikt sosialdemokrati med vennlige naboer og trygge allianser - Kongo er utplyndret, lutfattig, kaotisk og har i tillegg dessverre vært fryktelig interessant for utlendinger helt fra Kong Leopold og frem i dag. Selvsagt fungerer ikke en kongolesisk rettssak slik som den gjør i Norge. Selvsagt finnes det korrupte dommere. Selvsagt har fengslene en begredelig standard - og selvsagt prøver de involverte å bruke denne once-in-a-lifetime sjansen til et økonomisk løft for alt den er verdt.
Dessverre for Kongo så er de økonomiske kravene nå så hinsides enhver fornuft at det undergraver troverdigheten i hele rettssaken. På den annen side så er den oppmerksomheten saken får i norsk media nok til å få enhver kongoleser til å konkludere med at Moland og French antagelig må være noen fryktelig viktige mennesker i Norge. I tillegg er praksis i landet slik at man slenger ut et heftig økonomisk krav - og så håper man å ende opp med en brøkdel av det (omtrent som når jeg ber sjefen om lønnsøkning, med andre ord..).
Men det at de fornærmede fremmer absurde økonomiske krav, har ingen sammenheng med skyldspørsmålet i saken. Nordmennene blir faktisk ikke mer og mer uskyldige ettersom erstatningskravene når astronomiske høyder - selv om deler av norsk media og bloggosfæren synes å mene det.
Dessverre for nordmennene så har de bestemt seg for at de ikke gidder å uttale seg i det hele tatt i det de mener er en farse av en rettssak - og ignorerer fullstendig det faktum at denne rettssaken er langt mer etterrettelig og grundig enn en hvilken som helst kongoleser kunne håpet på. Moland og French gjør seg selv neppe noen tjeneste når de nå sitter der tause som graven mens de himler med øynene og nærmest flirer når de snakker om utsiktene til å bli idømt dødsstraff. Hvis jeg hadde vært ansvarlig for en rettssak hvor de tiltalte så tydelig viste mangel på respekt for det systemet jeg forsøkte å forvalte, så hadde jeg blitt eitrende forbanna.
Slik Moland og French fremstår så er det nærliggende å konkludere med at de er overbeviste om at hvis de bare holder ut gjennom dette sirkuset av en rettssak - og helst blir idømt dødsstraff - så kommer norske myndigheter til å redde dem hjem til gamlelandet. Og da er det jo i grunnen helt unødvendig å være samarbeidsvillig uansett, er det ikke?
(Du kan lese en reflektert og fin artikkel om Kongo-saken her, hvertfall så lenge du ignorerer kommentarfeltet..)
Aftepostens journalist Fred C Gjestad dekker i dag rettsaken mot de to nordmennene i Kongo direkte via CoverItLive. Et på alle måter strålende tiltak, særlig hvis man ser bort fra at Gjestad lirer av seg den ene språkfeilen etter den andre og virket oppriktig overrasket over at rettsaken ikke begynner til annonsert tid (hallo, vi snakker om Afrika her, ting starter aldri til annonsert tid).
Jeg har fulgt litt med på denne saken de siste to månedene, blant annet fordi jeg abonnerer på VG nett sin Kongo-rss og den har spydd ut den ene saken etter den andre om de to nordmennene. I samme periode har de vel knapt hatt en eneste sak om noe som helst annet fra Kongo - men det er jo ikke akkurat noen nyhet at nordmenn helst både leser og skriver om andre nordmenn.
Det er i grunnen vanskelig å gjøre seg opp noen annen mening om denne saken enn å håpe at man for alles skyld får en rettferdig og etterrettelig rettssak. På den annen side: Da Aftenposten publiserte bildet av en smilende Moland som vasket bort blodet etter den drepte sjåføren, kunne man ikke la være å tenke at disse gutta ikke kan være helt vel bevarte.
De to tiltalte sier at de bruker humor for å komme seg gjennom vanskelige situasjoner, men det er ganske enkelt ikke god nok forklaring på hvorfor man tilsynelatende syns det er festlig å tørke opp blodet til en drept mann. Uttalelser som ” vi er også blitt vant til å se døde mennesker. I Kampala ligger det døde mennesker i gatene – så det var ikke noe unaturlig” veier heller ikke i deres favør. Jeg har vært i Kampala selv og det er slett ikke slik at man ser lik liggende på alle gatehjørner i byen. At journalisten lar uttalelser som dette passere uten hverken kommentarer eller spørsmål, er også ganske sjokkerende både fordi uttalelsen ikke er riktig og fordi det bidrar til å opprettholde vestens bilde av Afrika som ensidig lovløst og farlig. Aftenpostens medarbeidere burde være i stand til en mer balansert journalistikk enn som så.
Man kan spørre seg om Gjestad har forsøkt seg på en stragegi med å la de tiltalte snakke for seg og bare sitere deres drøye påstander, for så å la tolkningen og konklusjonen være opp til leseren selv. Det er imidlertid ikke nødvendig å lete lenge på nettet for å skjønne at denne strategien i så fall har feilet totalt. Bloggene som lenker til nettartiklene om Kongo er i stor grad sørgelig lesning som handler om at Norge må få de stakkars nordmennene ut av Det Svarte Afrika fort som svint.
I stedet sitter man igjen et inntrykk av at det er Gjestads manglende kunnskaper om Kongo og Afrika som gjør at de tiltalte får tilgang til de store norske avisene uten hverken kritiske spørsmål eller redaksjonelle kommentarer. At Gjestad tydeligvis var den beste journalisten norsk media gadd å sende til Kongo sier en hel del om hvor utrolig lite viktig Afrika sør for Sahara er sett med norske øyne.
Jeg liker denne posten!
