Vi har vært på hytta noen dager. Jeg har sittet på trappa og kikket på sommerregnet, tatt utendørs fotbad og lakket tåneglene mine røde. Jeg har drukket morgenkaffe i sola, badet naken i en øde vik og smakt årets første kantareller. Jeg har latt de praktiske, ammevennlige klærne få fri og funnet frem sommerkjolene mine i stedet. Plukket markblomster og trillet tur langs en skogsvei med gylne åkere så langt øyet kunne se på alle kanter. Jeg har nytt stillheten, lest bok og holdt meg langt unna nyheter i alle slags medier. Nå føler jeg meg nesten som meg selv igjen.

I dag drar vi hjem. Kjære Oslo - fine byen min - håper du også har blitt litt mer deg selv siden sist.

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Livet liksom | tags: Livet liksom, oslo, sommer. | # | By Frøken Makeløs on August 2, 2011

Jeg er så sliten. Jeg, som bare er en liten, ubetydelig prikk helt i utkanten av dette store havet av sorg og fortvilelse, er helt utslitt av alle inntrykkene. Av å se at byen min blir mer fyllt av sørgeblomster for hver dag som går. Av den konstante og endeløse strømmen av nyhetsoppdateringer og grusomme skildringer fra de som var tilstede. Av å prøve å forstå hva som har skjedd og av å finne en slags fornuftig måte å håndtere det på.

Helten sier han ikke kjenner meg igjen, at jeg ikke har vært meg selv siden forrige fredag. Jeg er kvalm og svimmel og sur og irritert. Helst ville jeg ligget på et mørkt rom helt alene og bare sovet i noen dager, men det fungerer dårlig når man har en liten baby i hus. En baby som jeg mistenker at har oppfattet at noe er litt galt om dagen, for plutselig er han veldig sutrete, sover dårlig og nekter plent å spise grøten sin.

På Facebooksiden til bloggen er det mange av dere som har skrevet at dere også er slitne etter de siste dagene, selv om dere ikke er direkte berørt av tragedien. Det er så godt å se at vi er flere. Men jeg lurer på - hva gjør dere for å komme dere til hektene igjen? Hvordan kobler dere av?

Illustrasjon: Dustin Larimer

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

25 Comments | In: Livet liksom | tags: Livet liksom, oslo, sliten, terror, utøya. | # | By Frøken Makeløs on July 28, 2011

Jeg kjente at det smalt, det føltes som at hele huset vårt svaiet. Men jeg regnet med at det var sprengningsarbeider i Bjørvika, eller lynnedslag, eller etellerannetsånntemmelignormalt - inntil vi hørte sirener. Veldig, veldig mange sirener. Da sjekket jeg nettavisene. Og så løp jeg inn på Twitter.

Etter det har jeg sittet klistret til nyhetsoppdateringene, nærmest umettelig på informasjon. Jeg har fulgt med på tv, på Twitter, på Facebook og på nettavisene. Jeg har lest vanvittige bloggposter fra ungdom som var på Utøya. Jeg har sett tv-bilder av en kompis som blødde fra hodet og ble evakuert fra Regjeringskvartalet. Jeg har vært sjokkert, nummen, kvalm og sint - og jeg spurt tusen spørsmål. Hvordan, hvordan, hvordan kan et eneste, ett - bare ett! - bittelite, vemmelig, ondskapsfullt og umenneskelig menneske gjøre så uendelig stor skade? Hvordan er det mulig at en eneste mann kan ødelegge så mange liv - rive bort så mange uskyldige mennesker - mens han jubler?

Det går ikke an å forstå. Og jeg er glad jeg ikke klarer å forstå det. Men mest av alt er jeg glad for at jeg de siste dagene virkelig har fått se hvor mange flotte mennesker det finnes der ute. Twitterstrømmen min har vært full av varme, respekt, omtanke og saklighet. Noen har tilbudt fremmede mennesker overnatting utenfor Oslo, eller i nærheten av Ullevål sykehus. Andre har oppfordret til å holde fokus på fakta og å unngå spekulasjoner. Mange har retweetet etterlysninger fra desperate pårørende på leting etter sine. Alle har vært rystet. Ingen har vært rasistiske. Det er som Andréa sier:

“Facebook viser meg at det fins mange jeg skulle ønske jeg ikke kjente. Twitter viser meg at det er mange jeg skulle ønske jeg kjente.”

Og så er jeg glad for at jeg fått se hvor dyktige og fine folk vi har i lederposisjoner her i landet. Jeg har latt meg imponere av både Jens Stoltenberg, Eskil Pedersen og Fabian Stang. Og av politiet, helsepersonell, frivillige og tilfeldige naboer, som alle har fremstått som modige, profesjonelle og med stor hjertevarme. Ikke minst er jeg umåtelig imponert over AUF-ungdommene. At de klarer å fokusere på demokrati og åpenhet - ikke hevn - etter et slikt mareritt, er enormt stort. Det gjør meg optimistisk på vegne av Norges fremtid.

“Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”

Til slutt vil jeg gjerne sende dere videre til en klok tekst skrevet at Kai Lützenkirchen på Google+: Husk ofrene, ikke gjerningsmannen. For denne gjerningsmannen har regissert det som skjer nå. Han hadde gjort seg klar for den plutselige berømmelsen; tatt solarium, publisert sitt manifest og lagt poserende glansbilder av seg selv lett tilgjengelig for media. Han ønsker fokus. Det fortjener han ikke. Så glem han, glem hans person, hans navn, hans bilde, hans historie. Og husk ofrene, hver eneste en av dem.

Dagens fantastiske illustrasjon har jeg fått lov til å låne av fotografen Andreas Diederich. Løp inn på nettsiden hans for å se andre stemningsfulle bilder fra Oslo etter eksplosjonen.

22 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

13 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Politikk på en måte | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, oslo, Politikk på en måte, terror, utøya. | # | By Frøken Makeløs on July 24, 2011

Sånn, da er det gjort. Den aller første nybakt-mamma-på-byen-uten-mann-og-barn-kvelden er overstått og overlevd og gjennomført med brask og bram. For anledningen hadde jeg på meg en riktig så ammeuvennlig kjole, veske med gullpaljetter som bare inneholdt mine ting (ikke en eneste bleie, ingen våtservietter, gulpekluter, rene bodyer, leker eller noe av det andre stæsjet jeg drasser rundt med for tiden) og upraktiske ballerinasko av liksom-silke.

Etter en overraskende vellykket legging av junior i sjutiden, syklet jeg lykkelig av gårde mens jeg hørte på en gammel spilleliste med skikkelig jentemusikk på iPoden. Det føltes deilig uansvarlig - og jeg hadde helt glemt hvor fantastisk det er å sykle i sommer-Oslo!

Så drakk jeg rødvin på en uteservering og prøvde alt jeg kunne å snakke minst mulig om verdens fineste gutt og etterpå dro vi og så Fagottkorets sommerforestilling og hele kvelden var jeg bare, bare meg. Uten barnevogn. Uten grining. Uten bleieskifting og amming og kosing og finne-på-i-farta-sanger. Bare meg, i fin kjole og upraktiske sko og med håret løst fordi det var ingen i nærheten som hadde planer om å dra i det uansett.

Hvis jeg ville kunne jeg gå i trapper. Jeg kunne bare spasere opp en hvilken som helst trapp uten å ha noe spesielt å bære på og uten å prøve å lokalisere nærmeste heis. Hvis jeg ville kunne jeg gå på verdens trangeste toalett, jeg kunne smyge meg mellom mennesker, gjennom en smal passasje eller under et bord. Hvis jeg ville. Jeg kunne snakke med voksne folk om voksne ting uten å bli avbrutt, være ute seint om kvelden og bare kjenne etter hva akkurat jeg hadde lyst til. Og hvis jeg ville spise is av beger hadde jeg to ledige hender til det, for ingen av dem var opptatt med å trille barnevogn.

Det var så fint! Det var nesten som i gamle dager og jeg tenkte at en gang - for slett ikke særlig lenge siden - så var det sånn livet mitt var. Hver dag var det sånn, at jeg var bare meg og kunne gjøre akkurat som jeg ville. Det er rart, for det føles som at Bolla har vært her bestandig selv om jeg vet at han bare har levd fire små måneder ute i verden.

Og når kvelden var over og jeg fortet meg hjem igjen til gutta mine så var jeg glad for at livet er annerledes nå. Jeg vil ha flere alenekvelder, det var vidunderlig å være bare meg i noen timer, men det er også magisk å komme hjem og legge seg inntil en bitteliten, sovende bylt mens man hvisker “ikke si det til noen, men mamma har savnet deg, lille venn.”

Illustrasjon: Wren Design

19 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Livet liksom, Mor og far og barn | tags: fagottkor, familie, Livet liksom, Mor og far og barn, oslo, selvinnsikt, sommer. | # | By Frøken Makeløs on June 24, 2011

Jeg går mye tur for tiden og da blir man etterhvert litt lei av å gå på de samme stedene. Akerselva og parkene, Botanisk hage, Bygdøy og Sognsvann er finfine turområder men jeg trengte noe nytt. Og det viser seg at det er lite som slår mammapermisjon når det gjelder å bli kjent med byen sin! Jeg har plutselig oppdaget hvilken perle Nordre gravlund er. Jovisst er det en kirkegård, men helt uten den creepy følelsen. Vi snakker lange, vakre alléer, hyggelige benker å sitte på, et lite kapell, minnesmerker for falne soldater, diakonisser og medlemmer av NKP, pluss graven til Rudolf Nielsen. Og en drøss med andre folk så klart, som ikke er like kjente. Så kan man gå der og kikke på gravsteiner og oppdage navn man aldri har hørt før og spekulere på slektsforholdene i familiegravene mens man kjenner på den roen og freden som alltid finnes på sånne steder.

Dessuten har jeg oppdaget kolonihager. Du store min! Hvordan kan jeg ha bodd åtte år i Oslo uten å ha besøkt en eneste kolonihage? Her har jeg gått rundt og trodd at de var stengt for allmennheten, men neida - hele sommerhalvåret kan hvemsomhelst trave inn og nyte de små oasene. Foreløpig har jeg besøkt Etterstad kolonihage på Kampen (helt fantastisk!), Sogn kolonihage ved Ullevål (fin, men litt for striglet for min smak) og Rodeløkken kolonihage ved Sinsen (helt på høyde med Etterstad). Det føles som jeg har oppdaget en hemmelighet jeg nesten ikke har lyst til å si bort, men så gjør jeg det likevel. Besøk en kolonihage! Kikk på de små hagene, studér hyttene og beundre menneskene - de kan knapt observeres sittende. Maken til virksomme og flittige folk skal man lete lenge etter!

Nå på søndag er det selveste kolonihagedagen, med kaffesalg og åpne hytter og staudekurs og jubalong i alle hagene. Da skal jeg ta med meg den lille familien min på hagetur og nyte synet av knudrete gamle epletrær og hengekøyer og rhododendron. Det blir så fint!

Hvor liker du å gå tur - med eller uten barnevogn?

Forøvrig: Mammadamen er med og lager Osloguide for aktive småbarnsforeldre - et forbilledlig tiltak! Hvis du har noen tips om barnevennlige steder i Oslo som du syns bør være med i boka kan du legge igjen en kommentar hos henne. Etter å ha lest Kaffedamens anbefaling i kommentarfeltet der borte planlegger jeg nå å sjekke ut Svartdalsparken, som jeg aldri engang har hørt om før. Yay for nye oppdagelser av egen by!

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Livet liksom | tags: bolla, hverdag, kolonihage, Livet liksom, nordre gravlund, oslo, trilletur. | # | By Frøken Makeløs on June 17, 2011

Hver vår har vi den aller fineste utsikten utenfor kjøkkenvinduene våre; to digre morelltrær i full blomst! Man føler seg temmelig heldig når man kan starte dagen med denslags luksus midt i byen.

Og forøvrig må jeg beklage den begredelige bloggfrekvensen for tiden. Her er vi travelt opptatt med å smile med hele ansiktet, gulpe ned den nye sofaen, sparke ivrig med armer og ben, ha lange samtaler med glade lyder, beundre våren i Botanisk hage og glede oss til Frankriketur med lille Bollas onkel og tante.

Tidenes fineste vår - og jeg har permisjon med tidenes fineste gutt! Livet er mildt sagt ikke det verste man har.

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

1 Comment | In: Hjemme hos, Mor og far og barn | tags: bolla, familie, hverdag, lykkelig, Mor og far og barn, oslo, vår. | # | By Frøken Makeløs on April 29, 2011

Noen ganger er 140 tegn ikke riktig nok og noen ganger har man ikke helt tid til å tvitre alt som skjer. Men så har man blogg og søndagskvelder og da er det plutselig nok av både det ene og det andre. Her er altså min Twitterstrøm (og litt tilleggsinfo) fra Øyafestivalens fredag og lørdag.

FREDAG

17:17 Løper til #oya og håper jeg rekker Marina. Som de har satt opp i lille Vika? Sjokkerende.
(Orket ikke dra tidligere, det regnet jo hunder og katter. Men hvorfor, hvorfor, hvorfor er jeg alltid så seint ute når jeg skal på Øya?)

18:02 Sol på #oya Første år jeg ikke måtte vise leg ved inngangen. Kanskje greit når jeg er blitt 35 år
(Er det meg? Er det dem? Se det får vi aldri vite)

18:57 Synd at Marina mistet stemmen etterhvert. Særlig andre halvdel var topp #oya #jentecrush
(Hun mistet både stemmen og kjolen, men pytt. Jeg lot meg sjarmere og syntes det var riktig fint)

20:21 Energisk og gøy fra john olav. Fjortisjentene på første rad hyler henført uansett hva han sier.
(Jeg hadde av en eller annen grunn sett for meg John Olav som en liten, mørkhåret, nerdete indiefyr. Det er han jo ikke, mildt sagt!)

22:12 Velurshorts, transparent bluse og fire belter. Robyn beviser at sceneantrekk er en egen greie
(Heldigvis spottet jeg ingen i tilsvarende antrekk på festivalområdet dagen etter. Men hipsterne ser jo ut som de har planlagt festival-looken i ukesvis i forveien, så kanskje firebeltersmoten dukker opp etterhvert?)

22:44 Robyn spiser banan, danser, bokser og tøyer ut på scenen. Rart og gøy.

23:03 Den (for) unge blodfansen på første rad helt stumme under gode gamle Show me love. Allsang bakover i rekkene
(Det så ut som de lurte på om dette var en ny hit de ikke hadde hørt før, haha. Jeg på min side var overrasket over hvor mange av sangene hennes jeg kjente. Kanskje jeg er Robyn-fan uten å vite om det?)

LØRDAG

11:30 Safe med fjellstøvler eller sjanse på converse på #oya i dag? Se det er spørsmålet.
(Det gikk fint med converse, bare litt gjørmete midt i handlegata. Syntes veldig synd på dem som hadde tatt på gummiser)

12:20 Er klar for Lillebjørn, sol og kjærestedag på #oya Hurra!

13:59: Hitparade fra Lillebjørn. Solskinn, allsang og generell kooos på #oya
(Allsang av Beethovens niende, det har vel neppe skjedd på Øya før? Riktig stas var det, jeg pleier i grunnen alltid å like den første konserten på Øya-lørdagene)

14:26 Kan informere om at converse er tilstrekkelig sko på #oya i dag. Sandaler kan muligens også gå an.
(Men på det tidspunktet hadde kanskje de fleste kommet seg til Middelalderparken allerede?)

15:34 Cymbals eat guitars er ikke helt min kopp te. Nyter sola på #oya og venter på mer frøkenvennlig musikk (ingeborg selnes)
(Som jeg ikke fikk med meg særlig mye av, ettersom jeg spiste thaimat og slappet av i sengene ved spillestedet ved Sjøsiden. Viktig å ta det litt rolig mellom slagene)

18:59 Tony allen var litt skuff men festival i sol kan liksom ikke bli feil uansett
(Hadde håpet på “hele Sjøsiden danser afrobeat i solsteika” men det skjedde ikke helt. Litt slapt. Oh well).

19:17 Nok et vanskelig valg på #oya Bli på fine local natives eller stikke på karpe diem? Arg.
(Jupp, et skikkelig dilemma der, siden for meg helt ukjente Local Natives viste seg å ha en knallkonsert samtidig som søtnosene i Karpe Diem spilte).

19:34 Sjekket ut karpe. Ikke overbevist. Løper tilbake til local natives.
(Brukte ti minutter på å gå fra Sjøsiden til Enga, lokalisere kjentfolk og innse at jeg hadde prioritert feil).

19:37 For seint! Aaarg!
(Og innen jeg kom tilbake var konserten med Local Natives ferdig. Åh. Så. Bittert. Vel, tilbake til Karpe igjen da).

19:50 Karpe får absolut hele enga til å hoppe i takt. Så stagediver de. Topp stemning på #oya
(Det var gøy! Men spilte de veldig lite fra tidligere plater? Eller var det bare jeg som gikk glipp av det?)

21: 10 Er ikke verdens største Motorpsychofan. håper de spiller the one who went away før jeg stikker på xx
(Ok, avslørte meg som skikkelig Motorpsycho-noobie der, som ikke visste at The one who went away ikke er på Timothy’s Monster-plata. Ble informert om det etterhvert og da stakk jeg videre på Lucy Swann, som bare var sånn helt greit)

22: 20 The xx er utrolig introvert, virker som de syns det er passe kjedelig å holde konsert
(Fin musikk altså, men de var da virkelig et temmelig kjedelig live-band? Hadde de en dårlig dag eller var det en aldri så liten bookingblemme?)

Og så var Øyafestivalen over for i år også. Vi stakk en tur på Pigalle, hvor jeg ganske raskt konstaterte at jeg var for edru og for sliten til å omgås fulle og energiske mennesker. Eneste fornuftige var å stikke hjemover.

I løpet av de neste dagene har jeg tenkte å smøre sammen en Spotifyliste med mine festivalfavoritter som jeg såklart vil dele med dere, fine menneskene!

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Livet liksom, Makeløs musikk | tags: Makeløs musikk, oslo, sommer, Øyafestivalen. | # | By Frøken Makeløs on August 15, 2010

Du verden, jeg har visst tatt fullstendig sommerferie her. Det var ikke helt planlagt men - som flere av dere har vært så greie å fortelle meg ved tidligere anledninger- jeg skriver jo blogg primært for min egen del så dermed dropper jeg alle unnskyldningene.

Det er altså ikke sånn at jeg har vært på noen store utflukter eller spennende utenlandsreiser, jeg dingler rundt i hovedstaden nesten hele ferien jeg. I forrige uke malte vi leilighet og det skulle jeg gjort i helga også hadde det ikke vært for at Helten smittet meg med forkjølelsen sin rett før han stakk på en ukes guttetur til Sverige. Dårlig gjort. Men det begynner likevel å se ganske bra ut i noen av krokene nå, så når jeg bare får somlet meg ut av verste feriemodus så bør det kunne dukke opp noen hjemme-hos-bilder på bloggen.

Og i dag kommer Ferievennen på besøk, han tar turen til hovedstaden og skal campere på gjesterommet vårt i noen dager. Det blir stas! Håper Oslo viser seg fra sitt beste sommer-selv, så det går an å bade på Hovedøya og drikke kaffe på Ekebergrestauranten og solbrillemyse gjennom grillosen i Sofienbergparken.

Bildet er fra sommerfesivalen jeg skrev om i forrige post.

3 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

1 Comment | In: Livet liksom | tags: ferievennen, oslo, sommer. | # | By Frøken Makeløs on July 19, 2010

I dag har jeg hengt med Frøken Fräken. Vi har skravlet og dillet rundt i byen, kikket i bruktbutikker og spist på den beste thairestauranten. Det er Nam Fah, om du ikke visste det. Den ligger i Kvadraturen, rett ved den myntbutikken du vet. Og så har vi husket over Akerselva, for på nedsiden av Eventyrbroa har noen hengt opp to husker i et digert tre. Den ene er vanskelig å komme seg opp i og den andre gir kilinger i magen, selv om man nesten ikke tar noe fart.

Man kan ikke ha så mye bedre enn å dingle sånn på en huske midt i byen, når det er lys sommerkveld og ingen skal rekke noe og man har fine ting å snakke om.

I natt skal jeg sove alene i leiligheten for første gang siden vi flyttet inn her, for Helten er på hyttetur med en kompis i noen dager. Det blir rart å sove alene i den store senga, jeg lurer på om jeg våkner opp på min egen side i morgen, eller om jeg ligger som en sjøstjerne midt på?

Illustrasjon: Paparuchas

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

2 Comments | In: Livet liksom | tags: Frøken Fraken, Livet liksom, oslo, sommer. | # | By Frøken Makeløs on June 22, 2010

Jeg er en liten heldiggris som både bor og jobber midt i byen og kan spasere til kontoret på tjue minutter. Det er gull, ikke minst nå som det begynner å bli lyst om morgenen. Men det hender jo at jeg tar bussen likevel, når jeg skal et annet sted etter jobb for eksempel.

På bussen er det en del mennesker som gjør en del rare og ikke minst kontraproduktive ting. Jeg har bestemt meg for at dette må være folk som ikke har tatt bussen i storbyen før og som derfor trenger noen vennlige råd og hint. Her kommer de, samt et og annet som kan være verdt å ta med seg for alle oss andre også:

♥ Sekk på ryggen inne på overfyllt rushtidsbuss er en dårlig idé. Ta den av deg.
♥ Selv om det er mange folk på bussen - og mange mennesker mellom utgangsdøra og din plass i midtgangen, så trenger du ikke få panikk i redsel for å ikke komme deg av i tide. Ikke prøv å knuff deg forbi dem før det er nødvendig, det er faktisk en god sjanse for at mange av dem skal av der du skal av. Bli stående der du er til bussen stopper ved holdeplassen. Pust med magen. Dette går bra.
♥ Ikke la ungene stå i bussetet med gjørmete støvler, ei heller dunke søleføttene sine borti fremmede folks rene bukser.
♥ Ha kontroll på hunden din, ikke alle er like glad i den som deg.
♥ Selv om det kanskje ikke virker sånn, så er det en slags køordning i forhold til sitteplasser. Hvis en plass blir ledig er det den som står nærmest som har førsteretten, med mindre det fins gamle/gravide/handicappede i nærheten. Dersom disse tydelig ikke viser interesse for å sette seg, går turen videre til de som står nest nærmest.
♥ Ikke ta en røyk rett før du gå på bussen i rushtiden og ikke spill så høy musikk på iPoden din at jeg også må høre på den. Snälla?
♥ Og sist men ikke minst: La folk gå av bussen før du selv går på. Det er faktisk ikke så vanskelig som det høres ut.

Illustrasjon: Spitsbergen

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: anbefale, Dette vil jeg gjerne ha sagt, grinete, liste, oslo. | # | By Frøken Makeløs on March 17, 2010