En kopp er ikke en kopp


Jeg er nok ikke fullt så koppegal som for eksempel Emmeline (som bor sammen med en mann, fire barn og tohundre tusen prikkete kopper), men det er likevel ikke likegyldig hvilken kopp jeg drikken kaffen min av. På jobb har jeg forlengst forkastet de nitriste koppene i kantina og har mitt eget lille lager av nydelige blåblomstrete krus på kontoret. Hjemme har jeg også mine soleklare favoritter i skapet - og hvis de ikke er rene når jeg skal spise frokost i helgene så vasker jeg dem opp. For sånn er det; å våkne en helgemorgen og tusle ut på et helt rent og ryddig kjøkken gjør meg veldig glad. Hvis det er friske blomster på det kjøkkenet blir jeg enda gladere. Og kronen på verket er en god frokost som serveres fra et fint servise.

Helten derimot, har ikke den samme forståelsen for betydningen av pene tallerkner. Det fører for eksempel til at når vi har middagsgjester og jeg har dekket bordet med det aller fineste arvet-av-mormor-serviset, så oppdager jeg gjerne når vi har satt oss at maten har spasert ut fra grytene og rett opp i de aller tristeste Ikea-bollene, mens arvet-av-mormor-fatene står ubrukte inni skapet. Snakk om å spolere den estetiske helheten jeg har lagt opp til! ((Hva mener du - at gjestene ikke primært kommer på grunn av serviset? Pøh).

Her om dagen hadde jeg vært innom en av våre favoritt thai-restauranter og plukket med meg take-away på vei hjem. Vel hjemme tok en lynsulten Helt maten med inn på kjøkkenet, hentet fram to tallerkener fra skapet og la sin egen stekte ris over på den ene tallerkenen. Alt vel, hadde det ikke vært for at det var den siste rene av mine fabelaktige Egersund-tallerkener. Da jeg innså at jeg var stuck med - la oss være litt diplomatiske og kalle den en ikke-Egersund-tallerken, kom selvsagt furteleppa fram umiddelbart. Helten bare lo og syntes nok kanskje at jeg var bittelitt usaklig, ettersom det da ikke kunne spille noen som helst rolle hvilken tallerken man spiser maten av? Neivel, sa jeg og skrapte maten hans over på den ikke-Egersundske tallerkenen sånn at det var plass til min Gai Phad Med Mamuang på Egersunderen.

Så satte vi oss ned og nøt maten. Og serviset (hvertfall en av oss).

Illustrasjon: m-c

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Hjemme hos, Livet liksom | tags: , , , , , , . | # | By Frøken Makeløs on March 7, 2010



Heltens skjøteledninger


Jeg liker dataprogrammer. Jeg liker å lære meg å bruke dem sånn at de kan gjøre hverdagen min enklere eller bedre eller mer interessant. Jeg liker å finne ut hvordan de fungerer eller eventuelt hvorfor de ikke fungerer og jeg kan fint komme i flyt-modus av å jobbe med både Excel-ark, bildebehandling og webredigering, eller i administratorgrensesnittet i CRM-systemer (geeky, I know).

Hardware derimot, syns jeg som regel er et stort gjesp. De gangene det ikke er et gjesp er når jeg blir så sinna på pc-en fordi den ikke fungerer at jeg aller helst vil hoppe på den eller hive den ut av vinduet.

Helten syns imidlertid at hardware er spennende saker. Han er den typen mann som bygger sin egen pc og kjøper minnepinner på nettet bare fordi han finner en som er bitteliten og har enorm lagringskapasitet. Det er veldig merkelig syns jeg. Minnepinner kjøper man vel fordi man trenger det, ikke fordi man blir fascinert over lagringskapasiteten deres?

I forlengelsen av dette er han selvsagt veldig opptatt av alle slags dingser og dangser, for eksempel har jeg aldri møtt noen med en så imponerende samling skjøteledninger. Det er jo så kjekt å ha - for plutselig står man der og har bruk for ti-tolv skjøteledninger på rappen og er det noen som kan hjelpe da, så er det Helten.

Her om dagen var vi på Ikea. Det er mildt sagt ikke drømmestedet til Helten, men heldigvis er det sånn at Ikea har noe for enhver smak. I dette tilfellet skjøteledninger. En pakke med to stykker med åtte uttak på hver, til slikk og ingenting. Hvilken lykke! Og etterpå fant vi en timer - en sånn dings du kan koble på alt elektrisk sånn at det slår seg på av seg selv på et gitt tidspunkt. Det er første gang jeg har sett Helten med stjerner i øynene på Ikea, så den fikk bli med oss hjem til tross for at vi ikke aner hvor vi skal ha den hen.

Men siden det noe umotiverte skjøteledningsimpulskjøpet har kommet til nytte allerede (ledningskaoset ved tv-en er blitt redusert), så regner jeg med at det ikke er så lenge før timeren er i fornuftig bruk også.

Illustrasjon: Xkcd

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Livet liksom | tags: , , , . | # | By Frøken Makeløs on October 21, 2009



Gleder ved oppussing


Frøken M: Deterkrise!
Helten: Hva er det da?
FrøkenM: Viharikkeplanlagtnok og viburde pakke-rydde-kaste og hvorskalvigjøreav bokhylla vi ikkevilha? Tenkomvi ikkerekker å gjørealtitide?
Helten: Det går fint. Vi har god tid. Det ordner seg.

Frøken M: Deterkrise!
Helten: Hva er det da?
Frøken M: Homovennensierat det er mangeukerleveringstid på Ikeakjøkken! Tenkomvimå bo i mangeukerutenkjøkken!
Helten: Det går fint. Jeg tror vi kan hente det samme dag jeg. Det ordner seg.

Frøken M: Deterkrise!
Helten: Hva er det da?
Frøken M: Vitrengerelektriker nesteuke og viharingenennå. Hvaskalvigjøre? Ingener ledige. Tenkomvi ikkefårtaki en elektriker!
Helten: Det går fint. Vi finner en elektriker. Det ordner seg.

(Hvis vi kunne planlagt litt mer enn han gjør og stressa litt mindre enn jeg gjør, så tror jeg vi hadde funnet en balanse som var så bra at vi kunne solgt den videre til sarte oppussingssjeler).

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Livet liksom | tags: , , , , , . | # | By Frøken Makeløs on September 18, 2009



Nytt sengetøy er som en film i HD


Helten er ikke så opptatt av at det ser fint ut rundt han, så lenge ting (les: pc, tv, høyttalere, blabla) fungerer. Jeg derimot, er veldig opptatt av at det ser fint ut rundt meg. Jeg blir sur og stressa av rot og møkk, og blid som en sol av nytt sengetøy og ryddige bord.

Det sier seg selv at dette er en - ehm, liten utfordring. For tiden bor vi i hans leide leilighet mens vi venter på å overta Slottet vårt, og jeg befinner meg i et slags håpløst limboland hvor jeg veksler mellom å lukke øynene så godt jeg kan for alt rotet som hamster-Helten min har samlet opp de siste åtte årene og en frenetisk vaske-rydde-kaste-modus.

Helten forstår ikke dette. Det er ikke av vond vilje, men han ser det bare ikke. Han skjønner ikke vitsen. Hvorfor skal man rydde inni skapet? Det som er der synes jo ikke når skapdørene er lukket. Hvorfor gidder jeg å rydde og kaste hans ting? Hvorfor skal jeg vaske nedi kjøkkenskuffene? Hvorfor skal vi ha nytt sengetøy når vi har massevis av gammelt vi kan sove i?

Etter å ha forsøkt i månedsvis å forklare hvorfor dette er viktig for meg, så har jeg endelig funnet en sammenlikning som gir mening for menn med tekniske interesser og ingen sans for estetikk: HD. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om vi ser film i HD eller ikke, men for Helten er det superviktig. Han ser heller en middelmådig film i HD enn en god film i vanlig kvalitet. Jeg kan se forskjell hvis jeg ser etter, men det spiller ingen rolle for meg.

Så nå har vi sånne samtaler:

-Hva skal vi med nytt sengetøy?
-HD-film!

-Har du ryddet inni skapet? Hvorfor?
-HD-film!

-Det gamle glasshåndkleet var da vel helt greit?*
-HD-film!

Metoden fungerer riktig bra og kan på det sterkeste anbefales. Jeg regner med at den lett kan overføres til for eksempel situasjoner i forbindelse med oppussing også.

*Jeg overdriver litt nå, han ville jo aldri i livet brukt et ord som glasshåndkle. Men sant.

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

11 Comments | In: Livet liksom | tags: , , , . | # | By Frøken Makeløs on July 28, 2009