Til sommeren blir jeg fru Helten! Og selv om lille Bolla er levende bevis på at jeg temmelig sikkert ikke er særlig jomfruelig lengre, så vil jeg likevel gifte meg i hvitt. Basta. Derfor har jeg nå begynt jakten på Kjolen.

Litt sliten (men veldig blid!) småbarnsmor i staselig kjole.

I forrige uke drasset jeg med meg Frøken Fräken, Homovennen og lille Bolla til salongen Brudekjolen i Øvre Slottsgate. Der fikk vi hjelp av en ansatt som så ut som hun var cirka søtten, med Uggs og hettegenser. Vi fikk umiddelbart bange anelser, noe som viste seg å være helt unødvendig for hun var virkelig både dyktig og hyggelig. I det hele tatt ble prøveseansen langt morsommere enn noen av oss hadde trodd (særlig Homovennen var litt skeptisk på forhånd). Og det syns jeg fotograf Fräken har klart å fange på disse bildene!

Kjære vene, for en absurd følelse å få på seg et sånt digert, stivt plagg!

Etterpå ble Homovennen sendt tilbake på jobb mens de to permisjonerende damene (Frøken Fräken er svært gravid for tiden) med Bolla på slep spiste en laang lunsj før vi stakk innom en salong til i samme gate. Der var de hyggelige inntil de innså at vi nok ikke kom til å kjøpe kjole den dagen.

Mandag denne uka var vi tre makeløse generasjoner på Romeo & Julie i Asker. Mormor passet på lille Bolla (som for tiden bare vil gå, gå, gå - alle voksne han møter pådrar seg ryggprolaps etter å ha assistert han på alle hans spaserturer) og knipset bilder av meg og Makeløs Niese. Niesen skal selvsagt være verdens fineste brudepike og forelsket seg fullstendig i en av kjolene der. Men siden vi ikke vil risikere at hun vokser ut av drømmekjolen før bryllupet, så venter vi litt med å kjøpe til henne. Jeg syntes også de hadde mye fint der og er ganske sikker på at jeg nå har funnet Den Riktige Kjolen. Skal bare en liten tur til Abelone på Frogner i Akershus i morgen. Der har de salg nå og jeg har spottet en lovende modell på nettet. Uansett hvordan det blir så regner jeg med at kjolekjøpet er i boks i løpet av kort tid. Hurra hurra!

Oi, så moro vi har det på brudekjoleprøving!

(I tilfelle noen skulle lure, så er ikke Kjolen på noen av bildene over. Jeg har verken riktig personlighet, alder eller type bryllup for å være en sånn Disneyprinsesse-brud. Men det var morsomt - og ganske absurd - å prøve dem!)

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Livet liksom | tags: brudekjole, bryllup, fine ting, Frøken Fraken, Homovennen, Livet liksom, makeløs niese, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on November 7, 2011

Hei du Frøken Makeløs i 2007, som er redd for å bli lassismor i strikkegenser og utgåtte joggesko. Her skal du få et sannhetens ord fra en litt shabby men likevel temmelig makeløs mamma i 2011.

For mens du kan bruke annenhver ettermiddag i byens klesbutikker på jakt etter et fabuløst nytt antrekk, har denne småbarnsmoren byttet ut shoppingtiden sin med bleieskift, babybæring, amming, trøsting, leking og tilsynelatende uendelige mengder klesvask. Dessuten har hun, til tross for at hun er hjemme fra jobb, slett ikke særlig mye tid til å komponere antrekk eller skifte sko fire ganger før hun går ut. For akkurat idet hun oppdager at toppen i grunnen slett ikke passer til hverken buksa eller den postgravide kroppen (litt mykere mage, litt større pupper), så hyler ungen og det er mildt sagt på tide å pakke stellebagen og løpe ut på trilletur.

I tillegg må påkledningen være ammevennlig, noe som umiddelbart eliminerer stort sett alt av kjoler. Og ettersom du, din jålepetrine, har brukt et ukjent antall shoppingtimer på å opparbeide deg et anselig antall kjoler - og tilsvarende få bukser - så er det ammevennlige utvalget i skapet følgelig ganske dårlig.

Når det gjelder dette med sko så kan du også knipe munnen hardt igjen. Lett for deg å trippe rundt i ballerinaer og høye hæler og flippfloppere, men denslags fottøy funker faktisk temmelig dårlig når man trasker gatelangs i mange timer hver dag. Minst to timer, ofte fire. Da må man ha skikkelige sko på beina og de ser dessverre ikke så elegante ut.

Jeg beklager selvsagt hvis det plager deg å måtte dele fortau med sånne som meg. Jeg er jo ikke så fiks og fjong og fancy, jeg har gode sko og bukser som passer sånn noenlunde og en genser det går an å dra opp uten å blottlegge mer enn absolutt nødvendig. Og egentlig vet jeg at vi begge er litt misunnelige på hverandre. Jeg kunne såklart ønsket meg ditt velkomponerte ytre. Men ikke like mye som jeg vet at du ønsker deg mine våkenetter og endeløse ammeseanser, pludringen, bleieskiftene og den store, store morskjærligheten.

Illustrasjon: Mariah

15 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

23 Comments | In: Mor og far og barn, Mote og sånn | tags: kvinner, Mor og far og barn, Mote og sånn, mødre, selvinnsikt, selvopptatt, Ting jeg ikke visste. | # | By Frøken Makeløs on July 4, 2011

Jeg har endelig gått til innkjøp av en smarttelefon, sånn ca hundre år etter alle andre. Min indre geek har i månedsvis hatt lange, intense diskusjoner med Kongonerden i meg, av denne typen:

Indre geek: ..men jeg har så veldig veldig lyst på!
Kongonerd: Du klarer å vente litt til. Tenk på forholdene som de kongolesiske gruvearbeiderne lever under!
Indre geek: Men.. Jeg trenger en smarttelefon!
Kongonerd: Neida, det er bare noe du tror. Du vil vel ikke være med på å finansiere krigen i Kongo?

Denslags er det jo vanskelig å argumentere mot men så til slutt, etter halvannet år med indre splid, tapte likevel de gode intensjonene. Det er visst bare å innse at jeg har blitt gammel, egoistisk og uten idealer. Og når det først skulle gjøres skulle det gjøres skikkelig, så jeg er nå den stolte eier av en svindyr Samsung Galaxy Sll.

Når forsettene ryker har man selvsagt et lass med gode unnskyldninger og bortforklaringer på lur. Her er min liste:
1. Jeg ventet tross alt halvannet år fra jeg begynte å ønske meg til jeg faktisk kjøpte.
2. Det er min “gratulerer med vel gjennomført graviditet, fødsel og barseltid - bra jobba!”-gave til meg selv. Fordi jeg.. eh, fortjener det.
3. Siden jeg kjøpte den aller kuleste telefonen trenger jeg ikke kjøpe ny før om veldig, veldig lenge.
4. Jeg kan bruke telefonen til å spre info om hvorfor man bør tenke seg om tre ganger før man kjøper en ny duppeditt.

Ok så holder det ikke helt vann. Og jeg har litt dårlig samvittighet. Hvorfor trenger egentlig jeg, velfødd, frisk og vel ivaretatt av den utmerkede norske velferdsstaten, noen belønning for å ha født et velskapt barn?

Men likevel. Og i det minste har jeg nå gitt meg selv et spark bak til å nevne koltangruvene i Kongo her på bloggen. Det har jeg tenkt veldig lenge at jeg ville skrive om. Kanskje fins det noen redde-verden-apper? Eller andre nyttige, morsomme eller fine apps. Hva bruker du på din telefon? Hvordan kan vi bruke de fancy telefonene våre til noe bra?

Hm, kanskje dette er noe jeg burde forske litt videre på. Hva sier dere, vil dere lese mer om denslags?

(Og forøvrig: Denne bloggposten er (nesten bare) skrevet i Wordpress-appen. Yay!)

Illustrasjon: Dry Icons

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Kongonerd | tags: Blogging og andre sosiale medier, duppeditt, konfliktmineraler, Kongo, Kongonerd, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on July 1, 2011

Det går visst litt opp og ned med bloggfrekvensen, må bare beklage det altså. Det er ikke alltid like god tid til å sette seg ned og skrive langt, men hvis du savner litt oppdateringer herfra så kan du kanskje begynne å følge meg på Facebook? I hine hårde dager opprettet Bare Thomas en side der inne for meg og nå har jeg endelig somlet meg til å be han om admin-rettigheter til den. Så der finner du nå både info om nye bloggposter og korte statusoppdateringer av den trivielle, hverdagslige sorten. Kanskje noen bilder etter hvert også?

Dessuten har jeg opprettet en profil på Bokelskere.no - som er et genialt sted for å finne nye bøker. Det eneste jeg ikke helt skjønner er hvilken tilleggsverdi det egentlig gir meg å ha profil der - man har jo tilgang til all informasjon, anmeldelser og anbefalinger også uten profil. Men kanskje noen kloke, rutinerte bokelskere kan opplyse meg?

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

9 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: Blogging og andre sosiale medier, bokelskere, facebook, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on June 7, 2011

Kjerstin: Hvilken utdannelse har du og hvordan endte du opp i redde-verden-bransjen?
Jeg har en bachelor fra universitetet i Bergen og Uppsala, med hovedvekt på samfunnsgeografi og litt sosialantropologi. Har siden tenårene hatt et ønske om å jobbe med noe meningsfyllt og for seks år siden søkte jeg på - og fikk - jobb som sekretær i redde-verden-bransjen. Takket være fabelaktige kolleger og stadig nye utfordringer er jeg fremdeles i samme organisasjon og i sommer sikret jeg meg drømmejobben!

Irene: Hvordan ble du så interessert i Kongo? Har du vært i Latin-Amerika?
Det startet med en tilfeldighet og fordi Kongo er et utrolig interessant land så har det ballet litt på seg. Jeg har skrevet litt om akkurat dette tidligere på bloggen også. Har ikke vært i Latin-Amerika, men det frister!

AM: Da går mitt spørsmål til Helten: Hva tenkte du da du så Frøken Makeløs for første gang?
At det var noe helt spesielt med henne, at jeg absolutt ikke kunne la henne slippe unna. (Du kan lese historien om da vi møttes her)

Amélie78: Er du blid som en sol om morgenen eller er du av den morragretne typen?
Tror i grunnen jeg er ganske blid om morgenen jeg, sånn stort sett. Heh, det hadde ingen trodd for ti år siden..

Litteraturjenta: Tror du at bloggen din i større grad vil gå tilbake til sitt gamle jeg når mammatåken letner?
Hm, hva man regner som bloggens gamle jeg tror jeg kommer an på når man begynte å lese. Den eneste røde tråden her er visst meg og sånn sett er det naturlig at bloggen endrer seg etterhvert som jeg gjør det. Tidligere har jeg for eksempel blogget mye om singletilværelsen, men det har jeg jo ingen planer om å begynne med igjen. Når det er sagt så blir vel både dere og jeg gale hvis ikke horisontene mine blir litt videre etterhvert. Så hold ut, hold ut!

Figenpigen: Synes du noengang det er bittelitt pinlig å fortelle folk du ikke kjenner så godt at du har en blogg?
Nei, men det er vel fordi jeg sjelden forteller det. I den grad folk jeg kjenner får vite at jeg har en blogg så er det enten fordi noen andre forteller dem det eller fordi det på en eller annen måte kommer opp i en samtale. Men sånn ellers syns jeg da ikke blogging er noe å skamme seg over, det er jo så mange som er flinke!

K: Hvilke av gamle-bloggerne savner du mest som ikke skriver lenger? Og hvorfor?
Ah, koselig spørsmål. Da jeg begynte å blogge ble jeg kjent med en gjeng fine folk som dessverre har forlatt Bloggerbyen alle sammen (så vidt jeg vet hvertfall?). Zava Palmer, Egoisten, Gretten, Alter Ego, Ørn.. Good times.

K: Hvor er du fra i landet, og har du slekt på Vestlandet?
Er fra Oslos Suburbia og ja, har masse slekt på vestlandet.

K: Kommer du til å bli boende i Oslo for evig og alltid? Hva er evt så fascinerende med Oslo?
Har ikke planlagt så veldig langt men trives veldig godt her nå hvertfall. Hva kan jeg si, jeg liker det urbane livet, byen rett utenfor vinduet mitt, nærhet til venner og tjue minutter spasertur til jobb.

K: Hvilke tanker hadde du om framtiden for 3 år siden, altså før du traff Helten? Hvordan ser livet ditt ut om fem-ti år fra nå?
Før jeg møtte Helten så drømte jeg om å møte en som han, sånn bortsett fra at det viste seg å bli enda bedre i virkeligheten enn jeg håpet på. Om fem-ti år så bor jeg nok i et hyggelig hus et sted med Helten og lille Bolla. Om det kommer noen søsken er det foreløpig ingen som vet. Og så jobber jeg sikkert med noe interessant og meningsfyllt, kanskje fremdeles med web - kanskje med noe annet?

Og forøvrig:
Fru Vims: Hehe, det er vel sånn det er. Når man har gnagsår på tærne så har man jo ingen andre sorger i hele verden enn akkurat det.

MajaPiraja: Jeg lover, kors på halsen, å ikke bli en sånn en som plutselig bare er opptatt av babyfotografering og shabby chic-innredning og vintage bilderammer. Da kan du komme og slå meg litt.

Cathrine: Yay for barselbesøk i joggebuksa! (Men prøv å si det til Homovennen, han er så streng..)

Illustrasjon: Andrea Sardo

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: Blogging og andre sosiale medier, DR Kongo, Helten, redde verden-bransjen, selvopptatt, spørretime. | # | By Frøken Makeløs on February 11, 2011

I dag har jeg funnet opp en ny regel, nemlig at når man har mindre enn tre uker igjen til termin så er det lov å ha på joggebukse når man får venner på middag. Med andre ord står komfort relativt høyt oppe på prioriteringslista for tiden, sammen med søvn, mintsjokolade og redebygging. Jada, her går det for seg om dagen.

Så til dagens poeng, nemlig at det tåkete gravidehodet mitt gjerne vil ha litt hjelp med å skrive en post. Derfor kjører vi på med en sånn spørsmålsrunde, hvor dere forhåpentligvis spør meg om ting dere lurer på. Hvis ingen lurer på noenting blir det hele veldig pinlig og jeg må bestikke Helten og Homovennen til å legge igjen en masse spørsmål under ulike alias, noe som antagelig vil koste meg dyrt.

Derfor håper jeg at dere har noen spørsmål, eller tilbakemeldinger av andre slag. Det kan gjerne være om graviditet og bebbiser og denslags, men det kan også gjerne være om noe annet også. Jeg tror jeg fremdeles har nok vett til å svare på spørsmål om både det ene og det andre, men det vil jo vise seg. Kanskje jeg til og med får overtalt Helten til å svare på et spørsmål eller to?

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Livet liksom | tags: Blogging og andre sosiale medier, Gravidegreier, Livet liksom, selvopptatt, spørretime. | # | By Frøken Makeløs on February 5, 2011

I foreldrepermisjonsdiskusjoner dukker det gjerne opp menn som mener at å ta ut ti ukers pappapermisjon, det er helt umulig for akkurat dem. Eller, egentlig er det jobben det er helt umulig for. Et overraskende antall menn viser seg nemlig å være helt uunnværlige på sin arbeidsplass, i den grad at bedriften antagelig hadde gått konkurs dersom disse mennene for eksempel ble syke. Eller om de altså forsvant i pappapermisjon.

Og det har jeg i grunnen syntes har vært litt underholdende, helt til jeg begynte å reflektere over min egen erstattelighet. Nå er jeg delvis sykmeldt på sjette uka og om halvannen måned forsvinner jeg ut i ammetåke og mammapermisjon. Og selv om jeg liker å tro at jeg har en helt unik kompetanse og at jeg er fryktelig, fryktelig viktig på jobb, så ser jeg jo at det er ingen av kollegene som sitter apatiske og tvinner tomler mens jeg er borte. Livet går videre, de finner andre løsninger og andre mennesker for å gjøre jobben. Og det kan man jo mene hva man vil om, men saken er at det er ingen som dør av at jeg ikke er der.

Og det er jo litt vondt. Her har man gått rundt i årevis og jobbet og holdt på, vært flink, opparbeidet seg kompetanse så det holder - og så viser det seg at man slett ikke er uerstattelig likevel. Du kan gjerne stå på sidelinjen og si “sånn ville ikke jeg har gjort det”, men så lenge ting faktisk blir gjort er det kanskje ikke så veldig mange andre som bryr seg om akkurat hvordan.

For arbeidslivet er dynamisk, vi er vant til at folk kommer og går. Det er ofte trist når noen slutter, men så venner man seg til det og fortsetter omtrent som før. Og jeg må innrømme at i den grad jeg savner kolleger, så handler det nesten alltid om det sosiale aspektet. Jeg savner dem primært som mennesker, fordi jeg likte å være sammen med dem og så at de tilførte noe bra i arbeidsmiljøet. Det er veldig få kolleger jeg savner for deres kompetanse, fordi det stort sett alltid kommer inn noen nye som også kan gjøre en helt grei jobb.

Skrekken må jo være å komme tilbake etter ni måneder hjemme og oppdage at folk knapt har merket at du har vært borte. Hva gjør man da? Finner seg en annen jobb og håper å være litt mer uerstattelig der?

(Jeg figurerer i julekalenderen til Girl of Norway i dag. Løp inn her og les!)

Illustrasjon: Etringita

3 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

17 Comments | In: Gravidegreier, Livet liksom | tags: funderinger, jobb, Livet liksom, selvinnsikt, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on December 18, 2010

Jeg har ikke særlig konkurranseinstinkt. Jeg trenger for eksempel ikke være den som løper fortest eller skyter lengst og det er ikke så viktig at laget mitt vinner fotballkampen.

Jeg skal bare være penest, flinkest og best likt. Ha den ryddigste og mest stilfulle leiligheten, spise sunnest og veie minst. Jeg skal vite mest, men aldri være arrogant eller hoverende (for da blir jeg jo ikke best likt), jobbe fortest og presentere best resultater på jobb. Jeg skal trene, sy, pusse opp møbler og holde meg orientert om den nye musikken. Jeg skal være miljøbevisst, kulturelt oppdatert og ha oversikt over nyhetsbildet. Jeg skal være den beste tanten, den kuleste kjæresten, den morsomste venninnen og den dyktigste arbeidstageren. Jeg skal være den mest kreative, den mest tålmodige og den med finest klær.

Jeg skal være best forberedt, smartest, snillest, flinkest, festligst og vakrest. Jeg skal sitte forrerst med stramme fletter og blankskurte kinn, smile til læreren og vise frem skjønnskriften min.

Neida, jeg har ikke særlig konkurranseinstinkt.

Illustrasjon: Everydaypeople

4 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

28 Comments | In: Livet liksom | tags: funderinger, Livet liksom, selvinnsikt, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on May 10, 2010

Fyttikatta, jeg vant over NRKbeta! For noen aldeles makeløse lesere dere er, jeg syns vi skal feire alle sammen at vi har kommet til finalen i Den Gyldne Q! Jeg takker-bukker-nikker-neier-snurmegiring for at dere gidder å ta dere tid til å avlegge stemme, og gråter en liten skvett over alle de fine tingene dere sier i kommentarfeltet der borte.

Og nå er det altså finale. Mot Hjartesmil. Som ikke bare har hundre millioner lesere - men hundre millioner dedikerte lesere, som syns at Mariell og bloggen hennes er sånn omtrent det fineste verden har kommet opp med siden kanelte og eplekake, og det kan jeg i grunnen være enig med dem i.

Jeg blir ikke sur og grinete hvis dere velger å stemme på henne altså, jeg vet at mange av dere er Hjartesmil-fans og det er helt greit. Jeg er det jo selv! Samtidig så blir jeg grusomt stolt og glad hvis dere velger å stemme på meg! Vel, uansett hvem dere stemmer på så syns jeg dere burde stemme og det gjør dere her. Og så syns jeg vi skal gi Esquil en stor applaus også, som arrangerer og står på.

Finalen avsluttes tirsdag morgen.

Illustrasjon: Rachel Titiriga

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

9 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: Blogging og andre sosiale medier, bloggkonkurranse, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on November 16, 2009

Jippi, jeg har kommet meg helt til semifinalen i Den Gyldne Q! Takk igjen alle nydelige mennesker, for stemmer og heiing!

Nå skal jeg imidlertid konkurrere mot selveste NRKbeta, de flinke folka som skriver om “media, duppeditter, bits, bytes, programmering, foto, video, mediesentre og andre viktige ting her i livet” og har hundre millioner lesere. Hvertfall nesten.

Vil dere se meg videre til finalen så er det altså bare å stemme på harde livet. Motstanderens lesere er visstnok ikke blant de flinkeste til å legge igjen stemmer i kommentarfeltet (som teller dobbelt, sånn cirka) så der ligger kanskje muligheten for å overvinne Goliat?

Vil du fortsette å stemme på meg eller noen av de andre i semifinalen, er dette stedet å gå. Jeg regner med at det går an å stemme både i dag og i morgen.

Illustrasjon: Dukal

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: Blogging og andre sosiale medier, bloggkonkurranse, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on November 12, 2009