Jeg ser nå - til min store glede - at vi er flere unge, oppegående, reflekterte og intelligente kvinner som har sett oss lei på at våre interesser blir nedvurdert i forhold den slags ting som gjerne interesserer menn. I sommer diskuterte jeg med Homovennen hvorvidt min interesse for klær kunne kalles en hobby, noe han hardnakket påstod at den ikke kunne (man skulle tro homsene var på vårt lag, men neida). Motebloggere får kritikk for at de ikke tar opp verdensfred og miljøvern, og moteblader blir beskrevet som sexfikserte annonser med syltynne modeller av surmagete gamle menn. (At resten av reklamebransjen er like sexfiksert er visst ikke relevant).
Hvorfor går det ikke an å behandle klesinteresse (og –kunnskap!) som en hvilken som helst annen hobby? Hvorfor kan jeg ikke - som kvinne og i feminismens navn - få lov til å interessere meg for akkurat det jeg vil? Hvorfor er det bare menns hobbyer som blir vurdert som ekte og verdifulle? Wikipedia nevner sport, fiske, jakt, snekring og frimerkesamling som eksempler på hva en hobby er - og ignorerer fullstendig blant annet klær og interiør, som er temaer som veldig mange kvinner interesserer seg for.
For noen år siden la jeg ikke skjul på min shoppingglede, noe som ofte ble kommentert og latterliggjort av både kvinner og menn. I den senere tid har jeg derfor latt være å flagge klesinteressen min like høyt, men siden vi nå er midt inne i moteuka her på bloggen så skal jeg ta for meg de innvendingene jeg oftest fikk høre:
Shopping er dyrt. Veldig mange hobbyer koster penger. Eksempelvis driver Frøken Fräken med friluftsliv og pleier å si om det at “det fins ikke dårlig vær, bare dyre klær”. Fordelen med å bruke penger på klær i stedet for turutstyr eller modellfly, er at jeg kan bruke det jeg kjøper hver dag. Selvsagt fins det gale folk som handler alt for mye klær, men gale folk fins det innenfor alle segmenter av samfunnet. Dessuten må det da være fullstendig irrelevant for alle andre hvorvidt jeg velger å bruke pengene mine på klær eller reiser eller dyr champagne.
Hvorfor må du ha enda en kjole? Vel, så er jeg kanskje en slags samler da. Andre folk har fem (svindyre) sykler, fire laptoper, åtti flasker vin eller tre hyllemetre med kokebøker og de får ikke i nærheten av så mye pes som meg – selv om de gjerne kjøper ting som er mye dyrere enn det mine kjoler er. Og igjen; min klessamling har jeg bruk for daglig, det kan de færreste andre samlere si.
Designklær er tåpelig og dyrt. Ja, det er dyrt og for folk uten interesse for klær virker det sikkert unødvendig, på samme måte som at jeg syns det er unødvendig å kjøpe Mac eller Lambretta eller Arne Jacobsen. Design er for spesielt interesserte innenfor et gitt område, det gjelder ikke bare klær og vesker og sko.
Klesindustrien ødelegger miljøet. Det gjør den nok, men alt handler jo om å finne en balanse. Vi som har vunnet lotto og bor i den rike delen av verden har alle våre miljøuvaner; jeg shopper klær – men til gjengjeld så kjører jeg ikke bil, jeg bor trangt, resirkulerer så godt jeg kan og bruker sjelden plastposer. Jeg har hverken oppvaskmaskin eller tørketrommel og har forøvrig jobbet for verdensfreden åtte timer daglig de siste fire årene. Selvsagt kan jeg bli bedre, men jeg tviler på at jeg totalt sett er verre enn de fleste andre - selv om jeg kanskje kjøper mer klær.
Moteblader er patetiske og kjedelige. Moteblader er for folk som er interessert i mote - er du ikke det så er det ikke rart du ikke liker dem. Akkurat som at jeg ikke syns det er så veldig spennende med motorblader, pc-blader og håndarbeidsblader.
Mote er en fordummende tvangstrøye. Nei, mote er inspirasjon og nyheter. Alle som er interessert i noe, liker å følge med på det som skjer innenfor dette området. Det er en masse trender som det ikke ville ramle meg inn å følge, men jeg liker å se hva som er nytt sånn at jeg kan gjøre meg opp min egen mening. De færreste moteinteresserte kvinner og menn som har kommet seg ut av tenåringstilpasningshelvetet, er slaver av fashionindustriens befalinger. De fleste trender oppstår ved at designerne blir inspirert av individualister som har sin egen, personlige stil. Så sprer det seg videre til billigkjedene slik at alle vi fattiglusene også får muligheten til å fornye oss. Hvis vi vil.
Til slutt:
At smak og preferanser endres over tid, gjelder ikke bare klær. Mote omfatter også humor, politikk, navn, etikette, arkitektur og mat. Blant annet. Det handler jo om at folk får nye idéer og så syns andre folk at disse idéene er gode eller dårlige. Hvis mange syns at det nye er bra, vil enda flere følge etter og brått har vi det som på engelsk kalles bandwagon effect.
Å fordømme klesmote fordi man mener at den gjør folk sneversynte, uselvstendige og overfladiske, er med andre ord å ta det hele fullstendig ut av sin sammenheng.
1 person liker denne posten
4 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Mote og sånn | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, kvinner, Mote og sånn, moteblader, shopping. | # | By Frøken Makeløs on September 16, 2008
Etter at Bolla ble født var jeg superklar for å hive ut de kjedelige gravideklærne og smette inn i noe nytt. Advarslene om at jeg kom til å måtte bruke gravideklærne i uker og måneder etter fødsel var helt unødvendige, jeg smatt inn i mine pre-gravide klær etter en uke. Yay for det, men behovet (?) for noe nytt i garderoben ble ganske raskt påtrengende. Forfengeligheten blir tydeligvis ikke borte selv om den daglige tiden til å sette sammen et respektabelt antrekk har krympet drastisk. Så da Bolla var tre uker fikk jeg et par timer fri og spurtet til byen for litt god gammeldags shopping. Trodde jeg.
