Dette året har jeg vært mye syk og mye sliten. Jeg har grått bøttevis med tårer og fått kjent på hele følelsesregisteret mitt, jeg har gått fra å være stormende forelsket til en erkjennelse av at det forholdet jeg befant meg i, ikke fungerte slik det burde.
Når man gråter flere ganger i uka i månedsvis, når man er utslitt og tviler på seg selv, når man kjenner at man har kommet inn i en negativ spiral hvor én del av livet trekker andre deler med seg nedover til man til slutt føler seg som en grå klump av usikkerhet og håpløshet. Når man er kvalm daglig og når man kjenner at man ikke lenger har kontrollen over sitt eget liv, når man merker at man ikke når fram, ikke blir forstått, ikke blir sett. Når man strekker seg så langt for å møte andres behov at man nesten ryker på midten. Da er det lett å miste seg selv og glemme at man faktisk pleide å være glad nesten bestandig.
Nå har jeg sluttet å gråte - nå har jeg begynt å le. Jeg ler høyt og hjertelig og spontant, gjerne flere ganger om dagen, fordi verden er bra og menneskene er fine og jeg har mye å glede meg over. Jeg er blid når jeg våkner og blid når jeg legger meg, blid når jeg jobber og blid når jeg har fri. Jeg danser av pur glede på kjøkkenet og kjenner lykken kile i magen. Jeg har overskudd til vennene mine og jeg finner meg ikke i hva som helst.
Jeg skjønte at jeg var sliten da det sto på som verst, men det er først i ettertid at jeg tydelig kan se hvor utrolig utmattende det er å være i et forhold som ikke fungerer.
(Bildet er stjålet fra I’m not sure yet)
18 Comments | In: Singlesnakk | tags: forhold, glad, Single, sliten. | # | By Frøken Makeløs on November 7, 2008
Man kan si mye bra om Sex og Singleliv; for eksempel er den innimellom i nærheten av å være gjenkjennelig og dessuten stort sett riktig så underholdende. I tillegg fortjener de som fant på den norske tittelen en klapp på skuldra for å lage en god og vellykket oversettelse (Venner for livet slo som kjent ikke like godt an).
Men det jeg savnet var å få se hva som skjedde når disse fabuløse single damene reiste hjem til famliene sine - for det må de da ha gjort sånn en gang i blant? Greit nok å ha venner som syns det er morsomt å høre om dating og denslags - selv de som er dypt etablerte har stort sett vært single på denne siden av tusenårsskiftet og klarer i det store og det hele å relatere seg interessert til det livet jeg lever.
Men nå er det (nesten) snart jul og da dukker allslags juleselskaper og familiemiddager og slektstreff opp, hvor nære og fjerne slektninger snakker i timevis om hagestell og barnehagekøer og smokkeavvenning og den nye bilen de har kjøpt. Hvis man så ikke har noen kjæreste å fortelle om, ingen barn som har gjort noe bedårende og ingen bil overhodet - bare seg selv - hva gjør man da?
Det er ikke det at jeg mener at jeg har et uinteressant og meningsløst liv - virkelig ikke. Men det er ikke til å stikke under en stol at familielivet egner seg adskillig bedre som samtaleemne i familiære settinger enn det singlelivet gjør. I dette tilfellet fungerer faktisk “vi har lagt nye heller i hagen” langt bedre enn “jeg blir sjekket opp av stadig yngre menn på byen” - selv om jeg vet hva jeg syns er mest interessant.
Eller er det bare jeg som har utrolig kjedelige slektninger?
(Bildet er stjålet fra Stephanie Fizer)
31 Comments | In: Singlesnakk | tags: familieselskap, samtaleemner, Sex og Singelliv, Single, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on October 29, 2008
Jeg liker denne posten!
