Kjære Øya


Kjære Øya. Jeg er en trofast og lojal venn. Ikke bare har jeg besøkt deg hvert eneste år siden 2004 (muligens 2003 også, litt usikker der, men det er tross alt minor details), jeg har heller aldri vært på noen annen musikkfestival (ok, med unntak av min korte karriere som pølseselger på Kalvøyafestivalen i åttisju..). Hvorfor skulle jeg det, når jeg har den beste av dem alle rett utenfor døra?

Men i år lot jeg være å dra. Du skjønner det Øya, at jeg har blitt mamma siden sist. Det var derfor jeg bare drakk Munkholm da jeg besøkte deg i fjor, det husker du kanskje? Uansett. Jeg tok ikke sjansen på en hel dag med striregn kombinert med baby i vogn (for la oss være ærlige; det hender noen ganger at sola ikke skinner i parken din) - dessuten måtte jeg uansett ha gått hjem i femtiden for å legge barnet.

Så jeg lot være å kjøpe billett. Dette ene året har jeg holdt meg hjemme. Og hva gjør du? Du booker Säkert! Og Noah and the whale! Og dessuten lar du Håkan Hellstrøm avslutte hele festivalen, noe du jo pleier å overlate til et eller annet dystert, massivt rockeband. Men i år - det ene året jeg altså ikke er der - får vi endelig en popkonsert til avslutning. Det er dårlig gjort det.

Men neste år, Øya! Da er jeg tilbake. Med eller uten ungen. Og da regner jeg med at du disker opp med noe skikkelige greier. Cure hadde for eksempel vært bra. Eller Nouvelle Vague. Får du det ikke til kan jeg fint akseptere både Magnetic Fields, Regina Spektor og Laura Marling også. Og så kan vi si at vi er skuls.

2 lesere liker denne posten


Sommer på hytta


Vi har vært en tur på vestlandet i sommer også, hovedmålet var hytta vår utenfor Bergen. Der har jeg vært hver eneste sommer siden jeg var baby så det var veldig, veldig stas å ha med vår egen lille Bolle dit i år. Ettersom både vi og den makeløse søster-familien kastet oss i bilen straks værmeldingen lovet litt sol, var det temmelig stappfullt på hytta noen dager. Men det er jo bare kos så lenge det er vær til å være ute i. Og både morshjertet og tantehjertet ble behørig sjarmert av å se hvor opptatte de makeløse tantebarna er av sin lille fetter. Kanskje særlig den makeløse minien, som nå har rukket å bli to og et halvt. Han hentet stadig leker til Bolla, koset og klappet på han og ville gjerne at de to skulle se Timmy Tid sammen på iPaden.

På en av trilleturene tok vi en liten stopp ved denne fossen. Det var det aller mest interessante Bolla så den dagen, han satt med halvåpen munn og stirret intenst fascinert på alt vannet så lenge vi satt der. Selv pupp var helt uinteressant. Men nå må det sies at gutten også kan sitte i vippestolen sin og se på at vaskemaskinen går i en halvtime uten å kjede seg det minste. Foreløpig relativt lave krav til underholdningen, med andre ord.

De to eldste tantebarna lekte restaurant med mose og gress. Såklart! For det er jo noe man bare gjør når man er liten og det er sommer. Jeg listet meg nær nok til å høre hva de snakket om, det var omtrent som følger: Niesen var kokk/servitør/selvutnevnt lekesjef i egenskap av å være eldst, nevøen var bursdagsbarn på hennes restaurant. Han bestilte bursdagsnudler, foreldrene hans skulle få salat. Niesen lurte på om det skulle være vanlig salat, italiensk salat - eller kanskje portugisisk salat? Fnis.

Her er et sjelden bilde av Frøkna (både på bloggen men også fordi jeg er familiens fotograf og det følgelig fins hundre tusen bilder av Bolla, femti tusen av Helten og ca tre av meg) med poden i Mei Tai. Det tok litt tid å få skikkelig sving på knytingen, men da jeg første skjønte det (i vår en gang) ble den helt uvurderlig. Luv it!

På vei hjem til Oslo stoppet vi et par dager på Doktergarden i fine, fine Ulvik. Vi var på Doktergarden for første gang i fjor og etterpå skrev jeg en hel post om det fabelaktige stedet. Anbefalingen derfra gjelder så definitivt fortsatt - vi ble tatt imot som gamle kjente og har allerede avtalt å komme igjen til neste år. Kjære Bjørg og Bjørnar, tusen takk for god atmosfære, gode jordbær, nydelig interiør, utmerket service og fantastisk mat. Det er så godt å være på besøk hos dere!

2 lesere liker denne posten


Litt mer meg selv


Vi har vært på hytta noen dager. Jeg har sittet på trappa og kikket på sommerregnet, tatt utendørs fotbad og lakket tåneglene mine røde. Jeg har drukket morgenkaffe i sola, badet naken i en øde vik og smakt årets første kantareller. Jeg har latt de praktiske, ammevennlige klærne få fri og funnet frem sommerkjolene mine i stedet. Plukket markblomster og trillet tur langs en skogsvei med gylne åkere så langt øyet kunne se på alle kanter. Jeg har nytt stillheten, lest bok og holdt meg langt unna nyheter i alle slags medier. Nå føler jeg meg nesten som meg selv igjen.

I dag drar vi hjem. Kjære Oslo - fine byen min - håper du også har blitt litt mer deg selv siden sist.

6 lesere liker denne posten


Sommer i Son


Denne helgen har jeg vært på hyttetur i Son sammen med fine folk. Det øsregnet da vi kom fredag, tørket opp på lørdag og da vi våknet søndag morgen var det strålende sol.

Denne helgen har jeg drukket morgenkaffe på svabergene, lest noen sider i en ny bok og skravlet masse. Jeg har ledd og lekt og spist bringebærsorbet. Og så har jeg ligget i armkroken til Helten min, helt nede ved sjøen, mens ungen vår sov. Det klukket hyggelig fra små bølger, solen prikket i ansiktet mitt og jeg kjente lykken som kilte meg under tærne.

Denne helgen har vært årets aller lyseste og selv om jeg ikke har vært ute og dinglet halve natten som jeg pleide å gjøre, så sørger en nattesulten liten gutt for at jeg hvertfall ikke sover bort hele sumernatta heller.

Håper dere også har en deilig sommer!

7 lesere liker denne posten


Alene ute-kveld


Sånn, da er det gjort. Den aller første nybakt-mamma-på-byen-uten-mann-og-barn-kvelden er overstått og overlevd og gjennomført med brask og bram. For anledningen hadde jeg på meg en riktig så ammeuvennlig kjole, veske med gullpaljetter som bare inneholdt mine ting (ikke en eneste bleie, ingen våtservietter, gulpekluter, rene bodyer, leker eller noe av det andre stæsjet jeg drasser rundt med for tiden) og upraktiske ballerinasko av liksom-silke.

Etter en overraskende vellykket legging av junior i sjutiden, syklet jeg lykkelig av gårde mens jeg hørte på en gammel spilleliste med skikkelig jentemusikk på iPoden. Det føltes deilig uansvarlig - og jeg hadde helt glemt hvor fantastisk det er å sykle i sommer-Oslo!

Så drakk jeg rødvin på en uteservering og prøvde alt jeg kunne å snakke minst mulig om verdens fineste gutt og etterpå dro vi og så Fagottkorets sommerforestilling og hele kvelden var jeg bare, bare meg. Uten barnevogn. Uten grining. Uten bleieskifting og amming og kosing og finne-på-i-farta-sanger. Bare meg, i fin kjole og upraktiske sko og med håret løst fordi det var ingen i nærheten som hadde planer om å dra i det uansett.

Hvis jeg ville kunne jeg gå i trapper. Jeg kunne bare spasere opp en hvilken som helst trapp uten å ha noe spesielt å bære på og uten å prøve å lokalisere nærmeste heis. Hvis jeg ville kunne jeg gå på verdens trangeste toalett, jeg kunne smyge meg mellom mennesker, gjennom en smal passasje eller under et bord. Hvis jeg ville. Jeg kunne snakke med voksne folk om voksne ting uten å bli avbrutt, være ute seint om kvelden og bare kjenne etter hva akkurat jeg hadde lyst til. Og hvis jeg ville spise is av beger hadde jeg to ledige hender til det, for ingen av dem var opptatt med å trille barnevogn.

Det var så fint! Det var nesten som i gamle dager og jeg tenkte at en gang - for slett ikke særlig lenge siden - så var det sånn livet mitt var. Hver dag var det sånn, at jeg var bare meg og kunne gjøre akkurat som jeg ville. Det er rart, for det føles som at Bolla har vært her bestandig selv om jeg vet at han bare har levd fire små måneder ute i verden.

Og når kvelden var over og jeg fortet meg hjem igjen til gutta mine så var jeg glad for at livet er annerledes nå. Jeg vil ha flere alenekvelder, det var vidunderlig å være bare meg i noen timer, men det er også magisk å komme hjem og legge seg inntil en bitteliten, sovende bylt mens man hvisker “ikke si det til noen, men mamma har savnet deg, lille venn.”

Illustrasjon: Wren Design

19 lesere liker denne posten


Mitt #oya 2010


Noen ganger er 140 tegn ikke riktig nok og noen ganger har man ikke helt tid til å tvitre alt som skjer. Men så har man blogg og søndagskvelder og da er det plutselig nok av både det ene og det andre. Her er altså min Twitterstrøm (og litt tilleggsinfo) fra Øyafestivalens fredag og lørdag.

FREDAG

17:17 Løper til #oya og håper jeg rekker Marina. Som de har satt opp i lille Vika? Sjokkerende.
(Orket ikke dra tidligere, det regnet jo hunder og katter. Men hvorfor, hvorfor, hvorfor er jeg alltid så seint ute når jeg skal på Øya?)

18:02 Sol på #oya Første år jeg ikke måtte vise leg ved inngangen. Kanskje greit når jeg er blitt 35 år
(Er det meg? Er det dem? Se det får vi aldri vite)

18:57 Synd at Marina mistet stemmen etterhvert. Særlig andre halvdel var topp #oya #jentecrush
(Hun mistet både stemmen og kjolen, men pytt. Jeg lot meg sjarmere og syntes det var riktig fint)

20:21 Energisk og gøy fra john olav. Fjortisjentene på første rad hyler henført uansett hva han sier.
(Jeg hadde av en eller annen grunn sett for meg John Olav som en liten, mørkhåret, nerdete indiefyr. Det er han jo ikke, mildt sagt!)

22:12 Velurshorts, transparent bluse og fire belter. Robyn beviser at sceneantrekk er en egen greie
(Heldigvis spottet jeg ingen i tilsvarende antrekk på festivalområdet dagen etter. Men hipsterne ser jo ut som de har planlagt festival-looken i ukesvis i forveien, så kanskje firebeltersmoten dukker opp etterhvert?)

22:44 Robyn spiser banan, danser, bokser og tøyer ut på scenen. Rart og gøy.

23:03 Den (for) unge blodfansen på første rad helt stumme under gode gamle Show me love. Allsang bakover i rekkene
(Det så ut som de lurte på om dette var en ny hit de ikke hadde hørt før, haha. Jeg på min side var overrasket over hvor mange av sangene hennes jeg kjente. Kanskje jeg er Robyn-fan uten å vite om det?)

LØRDAG

11:30 Safe med fjellstøvler eller sjanse på converse på #oya i dag? Se det er spørsmålet.
(Det gikk fint med converse, bare litt gjørmete midt i handlegata. Syntes veldig synd på dem som hadde tatt på gummiser)

12:20 Er klar for Lillebjørn, sol og kjærestedag på #oya Hurra!

13:59: Hitparade fra Lillebjørn. Solskinn, allsang og generell kooos på #oya
(Allsang av Beethovens niende, det har vel neppe skjedd på Øya før? Riktig stas var det, jeg pleier i grunnen alltid å like den første konserten på Øya-lørdagene)

14:26 Kan informere om at converse er tilstrekkelig sko på #oya i dag. Sandaler kan muligens også gå an.
(Men på det tidspunktet hadde kanskje de fleste kommet seg til Middelalderparken allerede?)

15:34 Cymbals eat guitars er ikke helt min kopp te. Nyter sola på #oya og venter på mer frøkenvennlig musikk (ingeborg selnes)
(Som jeg ikke fikk med meg særlig mye av, ettersom jeg spiste thaimat og slappet av i sengene ved spillestedet ved Sjøsiden. Viktig å ta det litt rolig mellom slagene)

18:59 Tony allen var litt skuff men festival i sol kan liksom ikke bli feil uansett
(Hadde håpet på “hele Sjøsiden danser afrobeat i solsteika” men det skjedde ikke helt. Litt slapt. Oh well).

19:17 Nok et vanskelig valg på #oya Bli på fine local natives eller stikke på karpe diem? Arg.
(Jupp, et skikkelig dilemma der, siden for meg helt ukjente Local Natives viste seg å ha en knallkonsert samtidig som søtnosene i Karpe Diem spilte).

19:34 Sjekket ut karpe. Ikke overbevist. Løper tilbake til local natives.
(Brukte ti minutter på å gå fra Sjøsiden til Enga, lokalisere kjentfolk og innse at jeg hadde prioritert feil).

19:37 For seint! Aaarg!
(Og innen jeg kom tilbake var konserten med Local Natives ferdig. Åh. Så. Bittert. Vel, tilbake til Karpe igjen da).

19:50 Karpe får absolut hele enga til å hoppe i takt. Så stagediver de. Topp stemning på #oya
(Det var gøy! Men spilte de veldig lite fra tidligere plater? Eller var det bare jeg som gikk glipp av det?)

21: 10 Er ikke verdens største Motorpsychofan. håper de spiller the one who went away før jeg stikker på xx
(Ok, avslørte meg som skikkelig Motorpsycho-noobie der, som ikke visste at The one who went away ikke er på Timothy’s Monster-plata. Ble informert om det etterhvert og da stakk jeg videre på Lucy Swann, som bare var sånn helt greit)

22: 20 The xx er utrolig introvert, virker som de syns det er passe kjedelig å holde konsert
(Fin musikk altså, men de var da virkelig et temmelig kjedelig live-band? Hadde de en dårlig dag eller var det en aldri så liten bookingblemme?)

Og så var Øyafestivalen over for i år også. Vi stakk en tur på Pigalle, hvor jeg ganske raskt konstaterte at jeg var for edru og for sliten til å omgås fulle og energiske mennesker. Eneste fornuftige var å stikke hjemover.

I løpet av de neste dagene har jeg tenkte å smøre sammen en Spotifyliste med mine festivalfavoritter som jeg såklart vil dele med dere, fine menneskene!

2 lesere liker denne posten


Sommerferie


Du verden, jeg har visst tatt fullstendig sommerferie her. Det var ikke helt planlagt men - som flere av dere har vært så greie å fortelle meg ved tidligere anledninger- jeg skriver jo blogg primært for min egen del så dermed dropper jeg alle unnskyldningene.

Det er altså ikke sånn at jeg har vært på noen store utflukter eller spennende utenlandsreiser, jeg dingler rundt i hovedstaden nesten hele ferien jeg. I forrige uke malte vi leilighet og det skulle jeg gjort i helga også hadde det ikke vært for at Helten smittet meg med forkjølelsen sin rett før han stakk på en ukes guttetur til Sverige. Dårlig gjort. Men det begynner likevel å se ganske bra ut i noen av krokene nå, så når jeg bare får somlet meg ut av verste feriemodus så bør det kunne dukke opp noen hjemme-hos-bilder på bloggen.

Og i dag kommer Ferievennen på besøk, han tar turen til hovedstaden og skal campere på gjesterommet vårt i noen dager. Det blir stas! Håper Oslo viser seg fra sitt beste sommer-selv, så det går an å bade på Hovedøya og drikke kaffe på Ekebergrestauranten og solbrillemyse gjennom grillosen i Sofienbergparken.

Bildet er fra sommerfesivalen jeg skrev om i forrige post.

3 lesere liker denne posten


Festival, trekkspill og mygg


I helga var vi på sommerfestival på et småbruk litt nord for Kongsvinger. De som eier
stedet hadde invitert alle de kjenner og folk møtte velvillig opp. Frøken Fräken og
jeg prøvde å telle og vi kom til over seksti stykker. Det er en tredobling fra i fjor,
så hvem vet hvor dette ender?

Festivalens mannlige deltakere (og noen av de kvinnelige) var svært takknemlige
da de oppdaget prosjektoren med fotball-vm i låven.

Vi spilte kubb og gikk på line og kastet frisbee. Og så grillet vi så klart, drakk øl,
danset og sang. Noen hadde med gitar og noen hadde trekkspill. Klokka åtte var det
konsert på låven med lokk og stev og trall, og senere var det dj-ing (han bør nok
jobbe litt med repertoiret til neste år..) og fine folk og skravling og fjas.
Og selvsagt begynte detå regne til slutt - hva er vel en festival uten regn?

Helten og jeg fikk plass i lavoen til Homovennen og var etter en kort og ubehagelig natt
svært enige om at vi nok aldri blir noen campingfamilie. Så mens de fleste fremdeles
snorket i soveposene sine, så pakket vi bilen og dro hjem for å sove. Festival er
best uten telt! Myggen på hedmarken hadde imidlertid en aldeles utmerket natt.
De var til slutt så mette og fornøyde at de ikke lengre gadd å være plagsomme,
men svevde rundt ved teltutgangen og lurte på om de snart kunne få slippe ut i friluft.

4 lesere liker denne posten


To husker midt i byen


I dag har jeg hengt med Frøken Fräken. Vi har skravlet og dillet rundt i byen, kikket i bruktbutikker og spist på den beste thairestauranten. Det er Nam Fah, om du ikke visste det. Den ligger i Kvadraturen, rett ved den myntbutikken du vet. Og så har vi husket over Akerselva, for på nedsiden av Eventyrbroa har noen hengt opp to husker i et digert tre. Den ene er vanskelig å komme seg opp i og den andre gir kilinger i magen, selv om man nesten ikke tar noe fart.

Man kan ikke ha så mye bedre enn å dingle sånn på en huske midt i byen, når det er lys sommerkveld og ingen skal rekke noe og man har fine ting å snakke om.

I natt skal jeg sove alene i leiligheten for første gang siden vi flyttet inn her, for Helten er på hyttetur med en kompis i noen dager. Det blir rart å sove alene i den store senga, jeg lurer på om jeg våkner opp på min egen side i morgen, eller om jeg ligger som en sjøstjerne midt på?

Illustrasjon: Paparuchas

2 lesere liker denne posten


Alle får jo klamydia, liksom


Jeg tilbragte en av de få sommerdagene som har vært i det siste sammen med Helten på et pledd i en park med en bok. Rundt oss var det mange andre folk på pledd, med eller uten bøker - og bak oss satt det tre jenter tidlig i tjueårene som snakket høylydt og totalt usjenert om kjønnsykdommer. Saken var nemlig den at en av de tre hadde fått seg en runde med klamydia, men det var det visst ingen av dem som syntes at var noe stress.

For alle får jo klamydia før eller seinere, det er omtrent i samme liga som forkjølelse og omgangssjuke. Litt uggent når det står på, men noe man liksom bare må regne med. Så tar man bare en pille eller to så det går  over og etterpå kan man løpe ubekymret ut i sommernatta igjen. Og alternativene er jo langt verre - HIV kan man jo for eksempel dø av!

.. for det å ikke få kjønnsykdommer overhodet var tydeligvis ikke et alternativ. Ungdommen nå til dags. Snøft!