Der er sommeren over..


..men jeg er ikke lei meg av den grunn. Riktignok har store deler av ferien regnet bort, men det overlever man ganske greit når man kan se frem til juleferie i Thailand. Jeg reiser ned dit i midten av desember for å jobbe en ukes tid, så kommer Helten etter og så blir vi der til over nyttår. Whoopie!

I høst skal jeg dessuten:

♥ Begynne å studere multimedial nettjournalistikk ved Høgskolen i Bodø (deltid, over nettet)
♥ Flytte inn i ny leilighet med Helten min
♥ Pusse opp
♥ Reise på jobbtur til Uganda
♥ .. og kanskje en snartur til Nice

Ingen grunn til å gråte over at sommerferien er slutt når man har så mye å glede seg til! Hva skal du gjøre i høst?

Illustrasjon: Privat



Vestlandssommer


Helten og jeg har vært på bilferie på vestlandet. Helten har kjørt bil og jeg har vært passasjer og kartleser. Vi fikk låne en liten rød Nissan Micra av den makeløse søstern. Den gikk ikke fortere enn at vi ble forbikjørt av en bil med bremselysene på i en oppoverbakke, men vi kom da fram til slutt.

Første stopp var Mundal hotell i Fjærland. Jeg åpnet alle ulåste dører og fant det fineste rommet - og så gikk jeg i resepsjonen og sa at jeg hadde bodd på rom 123 før. Om ikke jeg kunne få bo der nå også? Det er klart du kan det, sa damen, -når du har et forhold til det rommet!

I Fjærland er det veldg fint og så har de veldig mange bøker. Jeg kjøpte en haug med biografier om blant andre Elizabeth Taylor, Charles Chaplin, Ingrid Bergman, Arnardo, Gaddafi og Desmond Tutu - og så en bok om Kongo så klart.

Helten var bare sånn måtelig interessert i bokbyen, men til gjengjeld var han veldig fascinert av isbreen. Han hadde knapt vært på vestlandet før i hele sitt liv, men etter bilturen vår tror jeg han har fått sin kvote vestlandsnatur for en stund.

Så reiste vi på hytta der jeg har vært hver eneste sommer siden jeg var bitteliten. Der fisket vi ørret på stang og satte garn og spilte kort. På nabohyttene er det fullt av slektninger som snakker om gamle dager og folk som døde for flere tiår siden, så etter noen dager måtte vi ha en liten pause og reiste på dagstur til Bergen. Helten mente at bergensere ser annerledes ut enn hovedstadsfolk, selv når det ikke regner.

Jeg tok han med på en av mine favorittkaféer fra dengang jeg studerte i Bergen; Vågen Fetevare. Dessverre kan jeg ikke spise blingsene der lengre og de har hverken glutenfrie varer eller soyamelk til kaffen min, men det var hyggelig likevel. Vi leste aviser og hørte på at de spilte nittitallsmusikk, som jo på en måte var litt passende tross alt.

Etterpå spiste vi asiatisk mat og jeg handlet ørlite på den fine butikken Twisted, og så drakk vi smoothie på Fruktbar. En liten sving innom Kinsarvik rakk vi også, og jeg ble umiddelbart veldig misunnelig på at det fins sånne butikker som har uendelig utvalg av sånn mat som jeg kan spise. På den annen side var det så dyrt der at det kanskje er like bra de ikke finnes i Oslo.

Den nest siste dagen kom Makeløs Niese og Nevø og hele resten av bøtteballetten, og før vi kjørte østover igjen så rakk vi å fiske litt til. Makeløs Nevø fikk en ørret på stanga, og stoltere fisker skal man lete lenge etter. Til slutt var det bacaloafest med en liten hær av slektninger og så var det på tide å dra hjem.

Men det merkeligste som hendte på turen, det får dere ikke vite før i morgen. Så det så!



Sankthans på Fulekuk fyr


Årets lyseste helg reiste jeg til Fulehuk fyr sammen med åtte fabelaktige mennesker.
Fyret er nedlagt men man kan leie overnattingsplass der. Det ligger ensomt til utenfor
Nøtterøy, man trenger taxibåt for å komme seg dit. Her ser dere huset vi bodde i, og
spiseplassen utenfor. Å spise frokost her er ikke det dummeste man kan tenke seg.

Alle var der. Frøken Fräken, Världens sämsta (men coolaste) bassist, Helten, Beate,
Homovennen, Prinsessevennen og Mannen i hans liv - pluss (let me introduce you to!)
Kompisen til Helten. For en fantastisk samling mennesker!

Vi fikk omvisning i selve fyret og satte antagelig ny rekord i antall bilder tatt på
en halvtime. Her står vi på toppen av fyret og tar bilder av skyggene våre.
Världens sämsta bassist med armene i været. Ukjent fugl.

Helten og jeg benyttet enhver mulighet til klinings.

Lørdag kveld og natt var det en fantastisk solnedgang som etterhvert gikk
direkte over i soloppgangen. Natten var så lys så lys, og Frøken Fräken og jeg
benyttet sjansen til litt nattlig yoga på svabergene. Om vi gjorde solhilsen? Selvsagt!

Den andre gruppen som var på øya hadde laget Sankthansbål og vi ble også invitert.
Her står Världens sämsta bassist med armene i været igjen (aner vi en signature pose?),
Kompisen til Helten ved siden av - og så vi to som kliner igjen til venstre..

Sånn i firetiden søndag morgen hadde alle de andre gått og lagt seg.
Da klatret Helten og jeg helt til toppen av fyrtårnet og beundret soloppgangen
med 360 graders utsikt. Oh, how romantic!

Dagen etter var det aldeles strålende solskinn. Frøken Fräken leste en bok av
Arne Næss om possibilisme; idéen om at hva som helst kan skje når som helst.
Världens sämsta bassist mente at det var en deprimerende teori; å måtte
bli skuffet igjen og igjen over at til tross for at hva som helst kan skje,
så skjer det absolutt ingenting.

Frøken Fräken og Kompisen til Helten ser ut som de ikke er venner, men det er de altså.
Pc med mobilt bredbånd må med når urbane folk drar på tur til utkanten av verden.


Og så tok vi taxibåt tilbake igjen. Det var ikke bare den aller fineste Sankthanshelgen
jeg har hatt noen gang, men også en av de fineste helgene ever. For tenk.



Badetur med Frøken Fräken


En dag under tropevarmen kom Frøken Fräken på spontant grillbesøk. Etter å ha fortært kylling, salat og maiskolber overlot vi Helten til fotballkampen på tv og kjørte en tur ut på Ormøya (eller deromkring.. jeg er - host - ikke så kjent utenfor ring 2). Og der tok jeg jammen mitt første bad for i år. Frøken Fräken er en knalltøff badeengel og hadde selvsagt hoppet uti under langt kjøligere forhold en ukes tid tidligere.

Her sitter den fine damen og speider utover solnedgangen. Jeg har sagt det før altså, men.. sommer i Oslo. Det er bare greia liksom.



En sommerdag på Hovedøya


Luksusfølelsen kommer krypende idet sommeren inntar Oslo, Helten har sommerferie og jeg har en fleksibel arbeidsgiver som tillater en impulsiv fridag i anledning finværet. Så tar man med seg grillmat og vin og bok og tar ferga ut i Hovedøya hvor man tilbringer timevis med å gjøre absolutt ingenting i verdens beste selskap.

Når man så reiser hjem igjen er man lykkelig blitt en leilighet fattigere og er samtidig adskillige skritt nærmere en ny tilværelse som samboer. Det eneste jeg lurer på er når jentene i Oslo begynte å sole seg toppløse igjen. Ble vi ikke ferdige med det på nittitallet liksom?



France Gall: Laisse tomber les filles


Ingenting er som litt fransk popmusikk om sommeren og Frøken Fräken er forbilledlig i så måte. Kommer man på besøk til hennes nydelige retrohjem en sommerdag når døren til hagen står på vidt gap og France Gall spilles på anlegget så er følelsen av å være heltinnen i en fransk film aldri særlig langt unna. Og den følelsen er slett ikke den verste man kan ha. Så får man servert kaffe i små sekstitallskopper som inntas på trappen i hagen mens man skravler om alt mellom himmel og jord og ser på at katten Max sover i sommersola. Ah, sommer i Oslo.



Sommer i Oslo


Blir det bedre? Jeg tror ikke det. Finn frem bok, parkpledd og grill, ta på solbriller, sandaler og shorts og spring ut i sommeren. I morgen kan det hele være over!