La oss anbefale blogger


Det er vel ikke til å stikke under en stol at det kan komme til å bli litt veldig mye gravideblogging her fremover. Da er det fort gjort å bli litt veldig lei hvis man ikke tilfeldigvis slumper til å være over gjennomsnittlig interessert i nettopp graviditet. Så for alle dere har jeg i god føre-vâr-tradisjon funnet frem noen riktig fine blogger som handler om helt andre ting, så dere kan få noe annet å lese om også.

Silje Silje trallala er min nyeste bloggoppdagelse. Hun skriver mest om mat og kosthold, og litt om klær og livet sitt og tilsynelatende det som faller henne inn. Inspirerende oppskrifter og fine bilder. Det viser seg at hun har samme juicemaskin som meg og etter å ha hengt litt inne på bloggen hennes har jeg endelig kommet i gang med grønnsaksjuicing. Nam! Hun har ME og forsøker å spise seg frisk, men man trenger ikke være syk for å ha glede av vegetariske oppskrifter uten gluten, meieriprodukter, gjær og sukker.

♥ Er du ekstra interessert i glutenfritt kosthold er det verdt å svinge innom En glutenfri blogg. Den oppdateres dessverre ganske sjelden, men bloggeren er flink til å anmelde og tipse om relevante produkter. På grunn av denne bloggen dristet jeg meg til å bake brød rett fra Toros Glutenfritt Havrebrød-pose og det gikk i grunnen ganske bra.

♥ En blogg jeg har planlagt å tipse dere om i lang tid er Kongoleser. Jeg vet ikke stort om bloggeren annet enn at hun er en norsk kvinne som bor og jobber (FN) i selveste Kinshasa. Hun skriver om stort og smått fra dagliglivet i Kongo, har fine skråblikk på kulturforskjellene og innimellom kommer det noen (uunngåelige) mer alvorlige poster. I tillegg til å være en underholdende og informativ blogg er dette et unikt innblikk i et for mange ukjent og lukket land.

Ellers så driver mange av favorittbloggerne mine og legger ned bloggene sine og det er jo en dårlig utvikling. Så hvis noen av dere har gjort noen nye oppdagelser i det siste, vil trekke frem gode gamle favoritter eller ganske enkelt skryte litt av dere selv, så blir jeg glad om dere sier det høyt i kommentarfeltet! Ekstra gull hadde det vært hvis noen vet om gode reiseblogger eller blogger skrevet av noen som bor langt hjemmefra. Trenger ikke være på norsk.

Illustrasjon: Benedikte

2 lesere liker denne posten


Drømmejobben er fanget


Som tidligere nevnt har denne våren blant annet handlet om omorganisering på jobben. Etter mengder av kompetansekartlegginger og interessemeldinger og formelle samtaler og korridorprat har vi denne uken endelig fått vite hvor vi havner alle sammen og hva vi skal bruke tiden vår på etter sommeren. Jeg har ventet på denne omorganiseringen både vinter og votter og latt være å søke andre jobber i håp om at det ville dukke opp noen nye spennende muligheter. Vel, strengt tatt visste jeg jo akkurat hvilken mulighet jeg ville at skulle dukke opp.

Det siste året har jeg nemlig sirklet rundt, hengt over og siklet på et helt spesielt prosjekt; min del av redde-verden-bransjen har laget et helt eget nettsamfunn for våre folk over hele verden. Det er et mildt sagt ambisiøst prosjekt som både skal være verktøy for administrasjonen, vise frem våre aktiviteter og prosjekter for gud og hvermann og i tillegg altså være et sted der både utestasjonerte og hjemvendte kan finne hverandre, snakke sammen, poste bilder og blogge. Blant annet!

Og siden gode ting tydeligvis kommer til dem som venter (og venter, og venter..) så går jeg for tiden rundt og gliser fra øre til øre mens jeg tenker på at det faktisk er jeg som skal få lov til å drive dette prosjektet videre. Plutselig får jeg faktisk bruk for bloggekunnskapene mine på jobb, jeg får jobbe både med datatekniske utfordringer og innholdsproduksjon, jeg får kommet meg ut av kontoret og møtt folk, jeg får holde presentasjoner, være prosjektleder, prioritere og tenke både kort- og langsiktig. Og, kanskje viktigst av alt; finne metoder og strategier for hvordan jeg kan få folk - internt og eksternt - til å skjønne at dette er et vidunderlig sted som de burde bruke masse, masse!

Se det er hva jeg kaller en finfin siste uke på jobb før fem ukers sommerferie! Det eneste skåret i gleden er at jeg ikke kan begynne med dette hundre prosent rett etter ferien - sånne omorganiseringsprosesser kan jammen meg være en prøvelse for utålmodige og übermotiverte frøkner..

Illustrasjon: En klassiker fra xkcd

3 lesere liker denne posten


Kresen Twitterfrøken


Antallet mennesker jeg følger på Twitter har vært relativt uendret i lang tid nå. Det henger såklart sammen med at jeg mener det er en grense for hvor mange det er hensiktsmessig å følge - og at mine drøyt 500 tweeple tilfredsstiller de behovene jeg har for både underholdning og informasjon. I takt med at jeg har blitt en mer blasert tvitrer så har også listen over grunner til å ikke følge folk blitt stadig lengre. Så i tilfelle du lurer, her er grunnene til at jeg ikke følger deg på Twitter:

♥ Du er en spammer.
♥ Du skriver på engelsk.
♥ Du har sperret profilen din.
♥ Ingen av dine tweets er direkte rettet mot noen, du snakker ikke med noen.
♥ Du skriver om ting som ikke interesserer meg.
♥ Du skriver enten bare om personlige ting eller bare om profesjonelle.
♥ Du lenker aldri til interessante sider, eller retvitrer det noen andre har sagt.
♥ Du retvitrer det alle andre sier og kommer aldri med noe eget.
♥ Du skriver for ofte.
♥ Du skriver for sjelden.
♥ Du begynte å følge meg på et tidspunkt jeg ikke hadde tid til å sjekke ut om du er interessant eller ikke. Etter en stund ble jeg lei av å ha mange uleste mailer om nye følgere på Twitter i innboksen og slettet alle sammen. Det har vært mye sånt de siste månedene.
♥ Du følger ikke meg. Og siden jeg er utrolig lat er det tvilsomt at jeg finner fram til deg hvis jeg ikke får vite om din eksistens ved at du begynner å følge meg.

Kjære vene, så sær og vanskelig jeg har blitt. Hvis ikke dette er en effektig stopper av ethvert tilsig av nye følgere, så vet ikke jeg. Er du like kritisk som meg? Hvilke kriterier har du for å følge noen på Twitter?

Illustrasjon: Scott Hampson

5 lesere liker denne posten


Toppbloggere og lenkekjærlighet


I går var jeg på debatt i regi av NONA (nettverk for folk som jobber med nettmedier) med tema Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier? Den gjengse oppfatningen var at man i høyden trenger noen kjøreregler/et rammeverk, men at denne typen kommunikasjonskanaler fremdeles er så nytt at man gjør best i å prøve og se, og finne ut etterhvert hva som fungerer.

Uansett. Fra denne frøknas perspektiv var det mest interessant å høre hvordan journalistene og redaktørene skrøt av amatørene (bloggerne) og omtalte dem som de virkelige proffene i det sosiale medielandskapet. En av de tingene man mente å kunne lære av bloggerne, var hyppig lenking og evne til å skape gode og konstruktive debatter i kommentarfeltene ved å være hjertelig til stede i dem selv.

Jeg er litt usikker. Joda, i mylderet av blogger som de færreste nordmenn noen gang har hørt om, så er det god stemning og mye lenkekjærlighet. Men ser man til de store bloggene, de med mange lesere, så er situasjonen en annen. Hvor ofte lenker disse toppbloggerne til andre bloggere (med mindre det er noen de kjenner personlig)? Og hvor mange bloggere med en relativt stor lesermasse er egentlig særlig til stede i sine egne kommentarfelt?

For min egen del prøver jeg å lenke så ofte jeg kan, både til store og små blogger, og å være raus med skryt og komplimenter der det passer. Kommentarfeltet mitt derimot, som jeg pleide å røkte utrettelig (de to første årene svarte jeg sikkert over nitti prosent av kommentarene direkte), lever nå mer sitt eget liv. Det har selvsagt med volum å gjøre - jeg konkluderte etterhvert som lesermengden økte med at det tok altfor mye tid og energi å svare hver enkelt.

Det er forståelig at bloggere med mange lesere ikke tar seg tid til å svare alle (selv om jeg mener man av respekt for dem som kommenterer innimellom bør ta seg tid til å svare på direkte spørsmål - uansett hvor mange tusen lesere man har). Men hva med lenkekjærlighet - det er jo ikke særlig tidkrevende å lenke til andre? Jeg har kikket litt på de bloggene som ligger øverst på topplistene til Nettavisen og blogg.no (som på ingen måte viser sannheten over de største bloggene, men som likevel gir et visst inntrykk) og der er det ikke mye lenkekjærlighet å snakke om. Flere av dem har ikke en bloggrull engang - noe jeg trodde var et absolutt minimum av hva man kunne forvente.

Jeg syns det er litt påfallende dette. Har man få lesere så pleier man kommentarfeltet sitt og lenker ivrig hit og dit, har man mange lesere så er det ikke like viktig. Da blir det nærliggende å konkludere med at bloggernes tilsynelatende forbilledlige oppførsel egentlig handler om nødvendighet og et ønske om å bli sett. Er man liten og vil bli større, så lenker man til andre og håper at de lenker tilbake, og behandler de leserne man har med kjærlighet og omsorg mens man venter på at flere skal komme til. Har man derimot mange lesere, så er man ikke like avhengig av hver enkelt leser og derfor er det lettere å overse dem. Det er heller ikke nødvendig å lenke til andre bloggere i håp om at de lenker tilbake, derfor lar man være.

Er den rause og inkluderende blogge-oppførselen i ferd med å bli utdatert? Blir den borte et sted på veien fra liten til stor blogg, eller har de bloggerne som er store nå aldri vært særlig opptatt av lenkekjærlighet og kommentarfelt?

Illustrasjon: The Nothing Corporation



Mitt budskap til verden


Thomas Moen har et prosjekt gående hvor han utfordrer alle (bloggere) til å skrive sitt budskap til verden på hånden og ta bilde av den. Prosjektet (som etterhvert har vokst seg stort, 130 bloggere er med så langt) er inspirert av denne nydelige videoen - resultatet av en lignende oppfordring som den Thomas nå sender ut i det norske bloggelandet. Planen hans er å samle alle de norske budskapsbildene i en video, den gleder jeg meg til å se!

Jeg syns det er et glimrende tiltak og hvis du ikke allerede har blitt med, så burde du kaste deg rundt og ta bilde av hånden din med noen velvalgte ord. Har du ingen blogg så kan du kanskje laste opp et bilde til Flickr for eksempel - og har du ikke lyst å ta bilde i det hele tatt, så kan du gjerne fortelle meg her i kommentarfeltet hva du vil formidle til verden.



Sosialt engasjement + blogging = sant


Det er så mange fine bloggrelaterte ting som foregår nå, så jeg tenkte at jeg kunne samle det i en post og fortelle dere om det. Jeg blir så glad så glad når jeg ser at både bloggere selv og andre bruker dette verktøyet for å formidle eller skape sosialt engasjement!

Ida har startet sin egen brystkreft-kampanje og selger kjempesøte selvlagde hjerter (bildet over) på bloggen sin. Responsen har visstnok vært overveldende så langt, så hvis du vil støtte kampanjen og sikre deg et hjerte er det sikkert lurt å forte seg litt.

♥ Plan Norge har en konkurranse nå hvor du kan vinne en tur til Asia, gjennom å sette søkelys på jenters situasjon i verden på din blogg. Har du ikke blogg så kan du støtte Plan sin jentekampanje ved å gi ditt ansikt.

♥ Hvis engasjementet ditt ligger mer i hjemlige trakter, så kan du som blogger bli med og nominere og stemme frem kandidater i Electrolux sin Thinking of you-kampanje. Prisen skal deles ut til personer, foreninger eller organisasjoner som gjør, eller har gjort, en særskilt og frivillig innsats knyttet til mat og klær for vanskeligstilte personer i Norge.

Er det flere slike ting som foregår som jeg ikke har fått med meg?



Web 2.0 for dummies


Alle snakker om web 2.0 men hva er det egentlig? Her får du et kræsjkurs.

I gamle dager, ca nittitallet, handlet internett om at noen la ut informasjon som andre kunne lese. Du husker kanskje de gode gamle hjemmesidene som folk lagde? Statiske, sjelden oppdaterte og uten mulighet for toveis kommunikasjon. Web 2.0 er det motsatte; dette er nettsteder hvor innholdet helt eller delvis genereres av brukerne og hvor resultatet blir bedre og bedre jo flere som bidrar.

Tror du at web 2.0 er noe ukjent, noe du ikke bruker i din egen hverdag? Neppe. Både Wikipedia og Youtube er i høyeste grad sosiale medier, selv om du kanskje ikke reflekterer over det når du leser en artikkel eller ser en video. Diskusjonsfora i alle varianter (kvinneguiden.no, barnimagen.no, hardware.no, diskusjon.no osv) er sosiale medier, det samme er selvsagt blogger, fordi man lenker til andre og gir leserne mulighet til å legge igjen en kommentar. Så bare det at du leser denne bloggposten gjør deg altså til en bruker av web 2.0.

Det finnes et mylder av nettsamfunn som for eksempel Facebook, Linkedin, Underskog, Nettby, Gaysir og Twitter og antallet slike steder bare øker (det siste jeg så var et nystartet nettsamfunn spesielt for lærere, pedagoger og bibliotekarer). Det finnes nettsjekkesteder, steder hvor du kan dele bildene dine med andre og steder du kan spille spill eller vedde på nettet. Web 2.0 er ikke noe bare alle de andre bruker.

Det geniale med web 2.0 er at det er brukerne selv som bestemmer i stedet for at definisjonsmakten er overlatt til noen få. Det er vanlig at brukerne kan stemme frem det de liker best (demokrati i praksis!) og tanken er at hver enkelt person bidrar med litt og får tilbake i mangfold. Informasjon av alle slag er nå tilgjengelig for alle i et slikt omfang at enkelte mener det er det største som har skjedd på den fronten siden vi innførte offentlige bibliotek for 150 år siden.

Og selv om du tenker at du ikke har tid til å henge på diskusjonsforum hele dagen og egentlig syns det er litt slitsomt og uinteressant å forholde deg til gamle klassekamerater på Facebook, så fins det likevel noen nettsider jeg syns du burde sjekke ut:

  • iGoogle er en personlig startside der du selv kan bestemme hvilke elementer du vil ha med og hvor du kan velge utseende på siden etter ulike tema. For eksempel kan du følge med på de bloggene du liker å lese, hvordan været blir der du bor, om du har fått noen nye e-poster og om det har skjedd noe nytt i verden. Listen over elementer du kan legge til er nærmest uendelig.
  • Hvis du leser en del blogger er det lurt å samle dem i en rss-leser, som gir deg beskjed hver gang noen har skrevet en ny post. Google Reader og Bloglovin er eksempler på webbaserte rss-lesere hvor du slipper å laste ned et program og som er intuitive og enkle å bruke.
  • Delicious er en måte å samle bokmerkene dine på som gjør dem tilgjengelige for andre. Dermed kan du både holde oversikt over dine egne bokmerker og samtidig bruke nettstedet for å finne sider som andre syns er bra. Du kan enten bruke søkefunksjonen deres for å finne ting du er på jakt etter, eller så kan du spore opp folk som liker det samme som deg. Dessuten gjør dette verktøyet at du har tilgang på bokmerkene dine uansett hvilken pc du bruker, ettersom de er lagret på nettet og ikke lokalt på datamaskinen.

Sånn. Litt klokere?

(Bildet er stjålet fra Xkcd)