I går fikk jeg sensuren på siste eksamen i Multimedial nettjournalistikk, så nå er jeg offisielt ferdig med faget (og med ganske respektabelt resultat, om jeg skal si det selv. To B-er og en C skal man da ikke kimse av). Hurra! Og enda mer hurra med tanke på at jeg har vært farlig nær å gi opp hele prosjektet hvertfall to ganger.
Dette året var jo liksom ikke helt optimalt for å studere ved siden av jobb, men sånn vet man jo aldri på forhånd. For eksempel gikk store deler av høsten med til å flytte sammen med Helten, pusse opp leilighet og svinge innom tre kontinenter på fire måneder. I vinter ble jeg gravid - og spontaborterte. Våren og forsommeren var uvanlig hektisk på kontoret, av typen “har jeg rukket å puste i dag?”, og dessuten preget av usikre framtidsutsikter på grunn av omorganisering på jobben. Det siste er ennå ikke avklart, forressten. Ja, og så har jeg jo klart å holde sånn noenlunde liv i denne bloggen - og vennene mine vet fortsatt hvem jeg er.
Derfor føler jeg meg både tapper og flink for at jeg i tillegg til alt dette har gjennomført deltidsstudier med stil og glans. Og så ignorerer jeg den tynne pipete stemmen på skulderen som påstår at jeg ikke gjorde det riktig så bra som jeg kunne gjort.
Ting er veldig hektiske og veldig morsomme for tiden og jeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke kan dokumentere alt som skjer for dere. På onsdag var Homovennen på besøk for å hjelpe meg med en skoleoppgave; å lage en kort video om to som er uenige om et eller annet. Vi havnet seriøst på fjortisknisekjøret - så mye at jeg ble helt nødt til å lage en egen “Homovennen ler”-video, som er helt fantastisk. Resultatet av oppgaven ble også bra, der argumenterer Homovennen sterkt og tilkneppet for hvor viktig det er med skikkelig ferieplanlegging (på Excel-nivå) mens Helten laidback forteller om hvor viktig det er å slappe av og koble ut i feriesammenheng.
Jeg skulle selvsagt gjerne publisert begge filmene her på bloggen, men når kildene ønsker å beholde sin anonymitet så må man jo i anstendighetens navn respekterere det.
På torsdag var jeg på Twittertreff og de greiene der blir jo bare hyggeligere for hver gang (ok, så hadde jeg sittet på kontoret og drukket vin med kolleger i noen timer først denne gangen, men likevel). Endelig fikk jeg for eksempel møte Virrvarr, som jo er like strålende positiv og entusiastisk og hyggelig og imøtekommende som man forestiller seg at hun skal være. Dessuten fikk jeg møte HvaHunSa - en gammel bloggevenn som jeg i grunnen alltid har tenkt at er litt sånn “streng men rettferdig”, men som tvert i mot var både søt og hyggelig og blid - og ikke streng i det hele tatt.
Fine IRL-venner og fine bloggevenner og fin høst og fine studier og fint på jobb. Bare bittelitt for mye av alt akkurat denne høsten, men hei - pluss og pluss blir vel fortsatt pluss, gjør det ikke?
Denne uken har jeg vært på studiesamling i Bodø. På tirsdag var vi på
vakre Kjerringøy og lekte journalister.
Forskjellen mellom å være på studiesamling og å være på seminar, er at på
studiesamling må man høre etter alt som blir sagt og kan ikke bare skjalte
ut det man selv syns er interessant og relevant. Eksamen lurer rundt hjørnet.
Jeg har fått studiebevis som jeg kan flashe på flytoget og på teater og hos
Aftenposten, og så gir de meg rabbatter. Strålende! Jeg ser sånn passe
sliten og forvirra ut på bildet på studiebeviset, det er veldig passende for en
gammelfersk student syns jeg.
Bodø har vært bra og lærerikt, men i dag reiser jeg hjem til Helten min igjen.
Det blir veldig, veldig fint.
Blomster er sikkert hyggelig nok. Middag med stearinlys, overraskelsespresanger og egenskrevne dikt er nok også fint. Men jeg har funnet en helt ny type romantikk, som mye vakrere.
Det er når NRK ringer og opplyser om at vi nå er registrert med samboerlisens. Jeg syns det er nydelig. Eller når vi skriver under på lånepapirer, og det føles som at vi er bundet sammen i evigheten gjennom et banklån vi aldri komme til å klare å nedbetale. Når vi vandrer i solskinnet gjennom Birkelunden på vei til vår egen leilighet, og den har vært vår i bare en eneste dag. Vår leilighet. Sammen.
Når vi tegner kjøkkenet vårt i Ikeas kjøkkenprogram og når vi planlegger tur til malebutikken for å bestemme hva slags lakk vi skal ha på det nyslipte gulvet vårt.
Og det er når jeg sitter på flytoget på vei til en ukes studiesamling i Bodø og syns det er litt trist å reise hjemmefra. For da kommer det en melding på telefonen min, fra han jeg kysset god morgen og hadet fint bare en liten time tidligere, hvor det bare står to ord: Savner deg.
..men jeg er ikke lei meg av den grunn. Riktignok har store deler av ferien regnet bort, men det overlever man ganske greit når man kan se frem til juleferie i Thailand. Jeg reiser ned dit i midten av desember for å jobbe en ukes tid, så kommer Helten etter og så blir vi der til over nyttår. Whoopie!
I høst skal jeg dessuten:
♥ Begynne å studere multimedial nettjournalistikk ved Høgskolen i Bodø (deltid, over nettet)
♥ Flytte inn i ny leilighet med Helten min
♥ Pusse opp
♥ Reise på jobbtur til Uganda
♥ .. og kanskje en snartur til Nice
Ingen grunn til å gråte over at sommerferien er slutt når man har så mye å glede seg til! Hva skal du gjøre i høst?
Jeg hang litt rundt på nettet tidligere i uka og da kom jeg over denne videoen inne hos Jarle Petterson. Jeg husker at jeg elsket denne sangen da den kom ut i 1996. Tre år seinere ble gruppen oppløst.
Det kan være nostalgien som snakker for meg her (se for dere en ung studentfrøken med midtskill, slengbukser og piercing i nesa, i en nedslitt leilighet på Nygårdshøyden i Bergen), men jeg syns denne sangen rocker fortsatt jeg. Særlig når de setter i gang med litt la-la-la mot slutten der (jeg er jo en popjente, tross alt).
