Kjærlighet og influensa


Jeg tenkte jeg skulle bedrive ørlite folkeopplysning i disse svineinfluensatider. For innimellom, også i vanlige influensa-år, så hender man hører folk si at de lurer på om de ikke begynner å få litt influensa. “Jeg føler meg litt dårlig, kanskje jeg har fått influensa?” sier de. Og da sier jeg at nei, det har du ikke.

For man lurer ikke på om man har fått i influensa. Influensa kommer som en tyfon og lar deg gå fra frisk & pigg til døden nær (tror du, da) i løpet av et par timer. Du har så vondt i hele kroppen, selv i håret, at alt annet enn søvn er grusomt - men til gjengjeld så sover du lett tjue timer i døgnet. Er du riktig heldig så får du mageinfluensa, sånn at de fire timene du er våken hver dag går med til å henge over doskåla. Du spiser ingenting, du orker ingenting (å lese eller se på tv er helt utopisk), du har feber og det er ingen det er mer synd på i hele verden enn deg.

Det er altså aldri nødvendig å lure på om du har influensa. Hvis du lurer, så har du det ikke. Rett og slett. Det er omtrent som å lure på om en mann er interessert: Hvis du lurer, så er han det ikke. Det tok noen år før jeg skjønte det, men det er den knallharde sannheten jenter. Er mannen interessert i deg, så trenger du aldri lure.

Illustrasjon: Rob Barrett



Alle får jo klamydia, liksom


Jeg tilbragte en av de få sommerdagene som har vært i det siste sammen med Helten på et pledd i en park med en bok. Rundt oss var det mange andre folk på pledd, med eller uten bøker - og bak oss satt det tre jenter tidlig i tjueårene som snakket høylydt og totalt usjenert om kjønnsykdommer. Saken var nemlig den at en av de tre hadde fått seg en runde med klamydia, men det var det visst ingen av dem som syntes at var noe stress.

For alle får jo klamydia før eller seinere, det er omtrent i samme liga som forkjølelse og omgangssjuke. Litt uggent når det står på, men noe man liksom bare må regne med. Så tar man bare en pille eller to så det går  over og etterpå kan man løpe ubekymret ut i sommernatta igjen. Og alternativene er jo langt verre - HIV kan man jo for eksempel dø av!

.. for det å ikke få kjønnsykdommer overhodet var tydeligvis ikke et alternativ. Ungdommen nå til dags. Snøft!



Verdens beste


Jeg er syk. Det passer mildt sagt ganske dårlig ettersom jeg har tre viktige avtaler i dag og dessuten kommer mannen i mitt liv på besøk i morgen, da skal nemlig Makeløs Nevø debutere med overnattingsbesøk hos tante. Denslags bagateller tar imidlertid ikke kroppen min hensyn til; her snakker vi snørr og hodepine og feber og svimmelhet.

Ettersom jeg er temmelig vant til å bo alene syns jeg (nesten) ikke synd på meg selv når jeg ikke har noen som handler, lager mat og finner frem pledd til meg. Og on the bright side så er det jo for eksempel ingen sutrete skrikerunger hjemme som krever oppmerksomheten min, og leiligheten er akkurat så stille og stressfri som jeg vil at den skal være (vel, inntil i morgen da - men vi får håpe jeg friskner til før den tid).

Likevel syntes jeg nok at verden trengte å få vite at jeg har det vondt og den enkleste måten å gjøre det på i disse tider er jo rapportere om den skrantne helsetilstanden min på Facebook. Det resulterte i følgende melding fra Frøken Fräken i går:

Hei vennen. Leste at du er syk - er det noe alvorlig? Noe du trenger?

Altså. Det er sikkert bra med kjæreste og sånn når man er syk, men jammen kommer man langt med verdens beste venner også.