Gir du penger til tiggerne?
Man kan si mye om filmen The Beach, men den har et viktig poeng som utspiller seg når to av øyboerne blir spist av hai og den ene av dem ikke har vett på å dø. Han ligger der og skriker i smerte og ødelegger stemningen for alle, derfor tar de likegodt og flytter han ut i skogen sånn at de slipper å både høre og se han. Simsalabim – ute av syne og ute av sinn, og stemningen stiger umiddelbart i leiren.
Det er beleilig at horene er borte fra gatene i Oslo, det er behagelig at det fins vektere som jager tiggerne vekk fra kjøpesentrene sånn at vi vanlige folk får gå i fred. Men jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om vi ikke egentlig trenger å bli minnet på at de eksisterer fra tid til annen. Hvis vi ikke ser dem er det litt for lett å glemme dem. Samtidig blir man jo temmelig fort immun mot å snuble over uteliggerne på Karl Johan også. Og jeg blir vel neppe noe bedre menneske av at jeg husker på at de er der hvis disse påminnelsene aldri fører til noe annet enn irritasjon, muligens blandet med et snev av sympati eller dårlig samvittighet.
Det optimale hadde kanskje vært å ha akkurat passe mange tiggere, narkomane og prostituerte i byen til at man aldri rakk verken å venne seg til dem eller glemme dem, men det er jo et litt vanskelig konsept å gjennomføre i praksis.
Gir du penger til byens tiggere? Hvorfor – eller hvorfor ikke?
Illustrasjon: Kitty27
Jeg liker denne posten!
