NSB har gått fra vettet


NSB altså. For en snodig gjeng! Etter ca tusen år med kritikk fra alle kanter over stadig forsinkete tog, så må det en EU- bestemmelse til før de så smått begynner å vurdere om kanskje passasjerene skal ha krav på noen form for erstatning. Det er fint.

Summen de har kommet opp med er imidlertid fullstendig latterlig. Åtte kroner og trettitre øre for inntil to timers forsinkelse? Det mest horrible er tanken på at dette forslaget må ha blitt diskutert og godkjent av opptil flere grupper voksne mennesker. Hva slags folk er det som jobber i NSB? Hva slags mennesker er det som sitter og - helt seriøst - mener at dette er en passende erstatningssum? Har de gått fullstendig fra vettet?

Etter nærmere ettertanke har jeg kommet frem til at det må har skjedd omtrent slik: NSB har satt seg ned og sett på regnskapet sitt. “Hvor mye penger kan vi gi fra oss hvert år til pendlerne?” har de spurt seg selv. “Hva har vi råd til?” Så har de kommet opp med et beløp, delt det beløpet på antall pendlere, lagt inn noen ukjente X’er og Y’er for årlige prosentvise togforsinkelser - og så kommet frem til det magiske beløpet 8 kroner og 33 øre (bare tallet i seg selv er jo såpass merkelig at det må bety at noen har sittet og virkelig finregnet på ting. Hvordan utbetaler man egentlig 8 kroner og 33 øre? Gjennom nettbank?).

Og så, når tallmesterne i NSB har kalkulert seg frem til erstatningsbeløpet og alle har klappet i hendene, så er det kanskje en eller annen med en viss realitetsorientering som sier at “med et såpass lavt beløp er det nok ikke så mange som kommer til å ta seg bryet med å be om erstatning overhodet”, og plutselig blir det trampeklapp og hurrarop og allsang på styrerommet i NSB. “Ja! Vi tilbyr så dårlig erstatning at ingen gidder å be om den!” jubler de ekstatisk mens de bærer tallmesterne på gullstol og bader i kaffeautomat-polletter. Den gode stemninga varer helt til Forbrukerombudet og departementet og allslags kjipinger kommer og ødelegger med å si at sånn går det ikke an å oppføre seg.

Come rain, come shine - jeg tror aldri jeg har vært gladere for å kunne gå til jobb noen gang.

Illustrasjon: Darkpony