Litt svinn må man regne med
Sånn, nå er barnet døpt. Jada, i kirken faktisk. Og det er visst såpass uvanlig i disse dager at opptil flere av gjestene lurte på når de skulle møte i kirken. Ikke bare klokkeslettet, men også hvilken ukedag. Men hallo da! Gudstjenester er på søndager klokka elleve, alltid.
Når man holder dåp må det også velges faddere, og det skal være minst to maks åtte. Åtte føltes litt rojalt, bare to ble for vanskelig å velge, så vi endte på fire. Alle disse fire møtte opp i riktig tid, altså søndag klokka elleve - og tre av dem møtte også i riktig kirke. Den siste hadde av ukjente årsaker funnet det naturlig å møte opp i den kirken som er nærmest der han bor, og ikke nærmest der vi bor. Jeg antar at han ante ugler i mosen da han ikke kjente igjen noen i kirken, men det er ikke godt å si. Kanskje stilte han seg bare opp ved døpefontenen og endte dermed opp med å bli fadder for en helt ukjent unge den dagen?
Gudstjenesten som resten av oss deltok på var av type familie. Det var fint, for da slapp Makeløs Niese og Makeløs Nevø å kjede seg så altfor mye. Vel, det var nok kanskje særlig viktig for Nevøen. Han ville mye heller tilbringe tiden på lekeplassen utenfor kirken, men lot seg (noe motvillig) overtale til å bli med til nattverd i steden - som ren tidtrøyte. Og da presten samlet alle barna oppe ved alterringen, og tok seg en liten prat med dem og spurte hvor de trodde Gud holdt til - i himmelen kanskje? Så svarte min Makeløse Nevø høyt og fra hjertet “jeg aaaner ikke, jeg har aldri sett han”.
Hans farmor snudde seg sporenstreks mot sin mann og hvisket med overbevisning “han er sin fars sønn”. Familiens ære ble imidlertid reddet av en ekte søndagsskolegutt som mot bedre viten svarte presten at “han Gud, han er det bare du som ser!” og dermed ødela hennes (åjada, en kvinnelig prest. Vi leker jo ikke politisk korrekt heller) retoriske poeng om at Gud er alle steder og ikke bare på en trone i Himmelen.
Resten av dåpen gikk relativt smertefritt og nå er den festlige mai endelig over med nasjonaldag og bursdag og dåpsdag og suprisefest og ferie til Frankrike. I morgen er det juni og jeg har for anledningen tenkt å pakke nylonstrømpene lengst bak i skapet og håpe det er lenge til jeg ser dem neste gang.
