I dag tenker jeg på Amelie78, som akkurat nå gjennomgår den største sorg. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det kan være, jeg vet hvilket sjokk det var da vi mistet lille embryo i uke 12 i fjor - og hvordan er det da å miste et barn etter fullgått svangerskap? Det er umulig å forstå, det er for stort og altfor, altfor vondt.
Jeg har fulgt Amelie så lenge at det føles som jeg kjenner henne selv om vi aldri har møttes. Hun skriver nært og varmt og deler raust sine filosofiske betraktninger og lykkelige hverdagsglimt med alle som vil lese. Nå har hun og familien det vondere enn noen burde få oppleve og jeg er stum og tom for ord.
Da jeg leste teksten hennes i dag kunne jeg høre lille Bolla vår som lå fornøyd i babygymen sin og pludret. Livet er så skjørt og urettferdig noen ganger, det er nesten ikke til å fatte. Ta vare på hverandre, alle sammen. Lov meg det i dag.
Illustrasjon:Kkarden
2 lesere liker denne posten
6 Comments | In: Livet liksom | tags: blogganbefalinger, Gravidegreier, Livet liksom, urettferdig. | # | By Frøken Makeløs on June 2, 2011
Husker du da du var liten og skulle dele en skvett brus med broren din? Dere satte glassene tett inntil hverandre og skjenket nøyaktig opp slik at ingen fikk så mye som en dråpe mer enn den andre. Jeg er litt sånn fortsatt. Ikke at jeg nødvendigvis er så forskrekkelig opptatt av hvor mye brus jeg får, men at ting skal være helt rettferdig. Hele tiden. Det er litt slitsomt.
For det er jo urettferdig at de andre kan spise kake og jeg ikke kan (selv om det er fordi jeg ikke tåler melk eller mel). Og så er det urettferdig at de andre ikke hører på det jeg har å si etter at jeg brukte kjempemye tid på å lytte til dem. Det er urettferdig at de jeg tilfeldigvis velger å sammenligne meg med tjener mer enn meg, er penere enn meg eller bedre likt enn meg. Dessuten er det urettferdig at noen som har mange skrivefeil og virker ganske dumme har flere blogglesere enn meg og blir berømte og får invitasjoner til fancy arrangmenter.
På hjemmebane er jeg latterlig fokusert på at det skal være rettferdig fordeling av absolutt alt. Jeg er gnuffen fordi Heltens pappesker får stå i leiligheten mens vi venter på å få kjøpt bokhyller, mens mine må stå på loftet. Jeg passer på at hans og mine ting har like stor plass på kjøkkenet (mens jeg prøver å minne meg selv på at vi snart må slutte å snakke om mine og dine tallerkener, glass og stekepanner) og at det blir en rettferdig fordeling av hyller og trådkurver i klesskapet. Jeg holder øye med maten i kjøleskapet og hyller i meg drikkevarer jeg egentlig ikke har lyst på, bare fordi de er betalt av felleskassa.
Jeg innser at det er usjarmerende. Helst vil jeg jo veldig gjerne være en sånn nydelig raus person som ikke ville drømt om å skule på restaurantregningene eller holde telling på hvem som tømmer oppvaskemaskinen flest ganger, men dessverre er det nok et stykke igjen. Kanskje er det fordi jeg litt for lenge var en sånn snill og flink pike som aldri mukket. Eller kanskje fordi jeg har møtt en del mennesker på min vei som ikke alltid har hatt mine beste interesser for øyet. Eller kanskje jeg rett og slett er litt kjip av meg.
Illustrasjon: Monettenriquez
17 Comments | In: Livet liksom | tags: funderinger, selvopptatt, urettferdig. | # | By Frøken Makeløs on October 19, 2009
