Mitt budskap til verden


Thomas Moen har et prosjekt gående hvor han utfordrer alle (bloggere) til å skrive sitt budskap til verden på hånden og ta bilde av den. Prosjektet (som etterhvert har vokst seg stort, 130 bloggere er med så langt) er inspirert av denne nydelige videoen - resultatet av en lignende oppfordring som den Thomas nå sender ut i det norske bloggelandet. Planen hans er å samle alle de norske budskapsbildene i en video, den gleder jeg meg til å se!

Jeg syns det er et glimrende tiltak og hvis du ikke allerede har blitt med, så burde du kaste deg rundt og ta bilde av hånden din med noen velvalgte ord. Har du ingen blogg så kan du kanskje laste opp et bilde til Flickr for eksempel - og har du ikke lyst å ta bilde i det hele tatt, så kan du gjerne fortelle meg her i kommentarfeltet hva du vil formidle til verden.



Web 2.0 for dummies


Alle snakker om web 2.0 men hva er det egentlig? Her får du et kræsjkurs.

I gamle dager, ca nittitallet, handlet internett om at noen la ut informasjon som andre kunne lese. Du husker kanskje de gode gamle hjemmesidene som folk lagde? Statiske, sjelden oppdaterte og uten mulighet for toveis kommunikasjon. Web 2.0 er det motsatte; dette er nettsteder hvor innholdet helt eller delvis genereres av brukerne og hvor resultatet blir bedre og bedre jo flere som bidrar.

Tror du at web 2.0 er noe ukjent, noe du ikke bruker i din egen hverdag? Neppe. Både Wikipedia og Youtube er i høyeste grad sosiale medier, selv om du kanskje ikke reflekterer over det når du leser en artikkel eller ser en video. Diskusjonsfora i alle varianter (kvinneguiden.no, barnimagen.no, hardware.no, diskusjon.no osv) er sosiale medier, det samme er selvsagt blogger, fordi man lenker til andre og gir leserne mulighet til å legge igjen en kommentar. Så bare det at du leser denne bloggposten gjør deg altså til en bruker av web 2.0.

Det finnes et mylder av nettsamfunn som for eksempel Facebook, Linkedin, Underskog, Nettby, Gaysir og Twitter og antallet slike steder bare øker (det siste jeg så var et nystartet nettsamfunn spesielt for lærere, pedagoger og bibliotekarer). Det finnes nettsjekkesteder, steder hvor du kan dele bildene dine med andre og steder du kan spille spill eller vedde på nettet. Web 2.0 er ikke noe bare alle de andre bruker.

Det geniale med web 2.0 er at det er brukerne selv som bestemmer i stedet for at definisjonsmakten er overlatt til noen få. Det er vanlig at brukerne kan stemme frem det de liker best (demokrati i praksis!) og tanken er at hver enkelt person bidrar med litt og får tilbake i mangfold. Informasjon av alle slag er nå tilgjengelig for alle i et slikt omfang at enkelte mener det er det største som har skjedd på den fronten siden vi innførte offentlige bibliotek for 150 år siden.

Og selv om du tenker at du ikke har tid til å henge på diskusjonsforum hele dagen og egentlig syns det er litt slitsomt og uinteressant å forholde deg til gamle klassekamerater på Facebook, så fins det likevel noen nettsider jeg syns du burde sjekke ut:

  • iGoogle er en personlig startside der du selv kan bestemme hvilke elementer du vil ha med og hvor du kan velge utseende på siden etter ulike tema. For eksempel kan du følge med på de bloggene du liker å lese, hvordan været blir der du bor, om du har fått noen nye e-poster og om det har skjedd noe nytt i verden. Listen over elementer du kan legge til er nærmest uendelig.
  • Hvis du leser en del blogger er det lurt å samle dem i en rss-leser, som gir deg beskjed hver gang noen har skrevet en ny post. Google Reader og Bloglovin er eksempler på webbaserte rss-lesere hvor du slipper å laste ned et program og som er intuitive og enkle å bruke.
  • Delicious er en måte å samle bokmerkene dine på som gjør dem tilgjengelige for andre. Dermed kan du både holde oversikt over dine egne bokmerker og samtidig bruke nettstedet for å finne sider som andre syns er bra. Du kan enten bruke søkefunksjonen deres for å finne ting du er på jakt etter, eller så kan du spore opp folk som liker det samme som deg. Dessuten gjør dette verktøyet at du har tilgang på bokmerkene dine uansett hvilken pc du bruker, ettersom de er lagret på nettet og ikke lokalt på datamaskinen.

Sånn. Litt klokere?

(Bildet er stjålet fra Xkcd)



Bloggere, vær rause med hverandre!


ElisabethIC har skrevet en post om det hun mener er bloggmiljøets fall og ettersom jeg er hoppende og inderlig uenig med henne så var det ikke nok å bare kommentere i hennes blogg, jeg ble nødt til å skrive en post om temaet selv. Vil forøvrig gjerne få presisere at denne posten ikke er skrevet til ElisabethIC, men som en generell kommentar til det temaet hun tar opp.

Hennes poeng er at bloggmiljøet har endret seg det siste året og at motebloggene/bildebloggene stjeler oppmerksomheten fra tekstbloggene, som utgjorde kjernen i bloggemiljøet den gangen hun selv begynte å blogge. Nå som “alle” blogger og motebloggene er de som får oppmerksomhet i media, er hun regelrett flau over å fortelle at hun blogger.

Dette skjønner jeg ingenting av. At motebloggerne har kommet feiende inn på banen og stjålet medias oppmerksomhet fra de mer tekstbaserte bloggene, tror jeg ikke er tilfelle. Før 2008 figurerte bloggere i media i svært liten grad (jeg har ingen konkrete tall på dette dessverre, det er basert på min subjektive oppfatning. Korriger meg gjerne!) og bloggemiljøet var relativt oversiktelig. Bloggerne selv utgjorde en solid andel av det totale antallet blogglesere og det var viktig å pleie bloggnettverket for å opparbeide seg en leserbase. Miljøet var preget av en holdning om at “jeg kommenterer hos deg, så kommenterer du hos meg” og det var få store blogger som ikke fulgte denne praksisen i noen grad (Glamourbibliotekaren er et åpenbart unntak).

Nå som det er stadig flere som blogger så er det også stadig flere som leser og som vet hva en blogg er, selv om de ikke skriver selv. Hjorthen forteller om økende lesertall på sin blogg og jeg opplever det samme hos meg. Det kan selvsagt være tilfeldig men det er nærliggende å anta at det skyldes at stadig flere mennesker leser blogger generelt og at dette er noe vi hvertfall delvis kan takke motebloggerne for, ettersom de har vært viktige for å bringe blogging ut til folket.

At det er stadig flere som bruker blogging som et verktøy for å uttrykke seg og bli hørt syns jeg er strålende og jeg ser aldeles ikke problemet i at en del av dem kanskje faller gjennom hva gjelder kvalitet eller at mange av bloggene har svært korte liv. Internett er stappfullt av sider som jeg syns er særdeles uinteressante, men det er da den enkleste sak i verden å styre unna dem. Og når det generelle antall blogger øker, så øker også antallet blogger som jeg synes er interessante og bra.

Det kan ikke være sånn at de som tar i bruk et verktøy først får lov til å definere hva som er den riktige måten å bruke det på. Det nytter ikke å insistere på at alt var bedre før; verden går ugjenkallelig fremover og vil du være med så får du henge på. Hvis Bloggrevyens toppliste ikke lenger viser bloggposter som du er interessert i, så får du bruke andre kanaler i stedet. Det geniale med web 2.0 er jo nettopp at alle brukerne bestemmer i fellesskap i stedet for at definisjonsmakten er overlatt til noen få.

Vi må slutte med denne oss-og-dem-tankegangen som har en tendens til å prege bloggeverden, det er det virkelig ingen som er tjent med. Det finnes gode og dårlige blogger innenfor alle sjangre, det finnes velkjente og ukjente blogger, og hyggelige og kjipe mennesker i alle miljøer. Media skriver om dem som har mange lesere, jeg tror faktisk ikke at det er vanskeligere enn det. Hvis målet ditt som blogger er å bli omtalt i media så må du sørge for å ha en blogg som blir lest av mange nok. Hvilken metode du velger for å skaffe deg lesere er opp til deg selv, men jeg kan love deg at det hvertfall ikke hjelper å skrive poster hvor du sutrer over at det er så få som kommenterer hos deg.

At motebloggerne nå figurerer i media er en fordel for alle oss andre, ikke en ulempe - noen har gått foran og banet veien. Og så må vi være rause med hverandre og unne andre bloggere den oppmerksomheten og suksessen de klarer å oppnå, uansett om vi personlig liker det de skriver eller ei.