Tidlig ultralyd – eller ikke?

, , 14 Comments

Cervical_pregnancy
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering stemte mandag for tidlig ultralyd for alle gravide, med 11 mot 8 stemmer. Det viser seg at ti av de elleve som stemte for, var kvinner. Og seks av de åtte som stemte mot, var menn. Lars Ødegård, generalsekretær i Norsk Handicapforbund, mener nå at rådet har liten verdi. (Man kan jo gjette hva han stemte). Dessuten mener han at det er helt feil å gjøre det til et kjønnsrelatert spørsmål.

Men selvsagt er det et kjønnsrelatert spørsmål. Det er kvinnen som blir gravid, kvinnen som føder og – fordi det er kvinnens kropp – kvinnen som til syvende og sist må ta det den vanskelige avgjørelsen om abort eller ikke. Og selv om det har skjedd mye med fedres engasjement for sine barn de siste tiårene, er det fortsatt ofte kvinnen som har det praktiske og emosjonelle hovedansvaret hjemme. I tillegg bor en fjerdedel av norske barn med bare én forelder, og av disse bor 21 prosent med mor og bare fire prosent med far.

Det vil ikke si at spørsmålet om tidlig ultralyd for alle gravide er ukomplisert. Blant annet må man vurdere om dette er noe helse-Norge bør prioritere å bruke penger på. Kanskje bør man heller, som Maddam foreslår, bruke pengene på å gjøre livet enklere for de som i dag har utfordringer knyttet til omsorg. I Danmark, som har innført tidlig ultralyd for alle gravide, har det visstnok blitt svært vanskelig for foreldre med barn som har kromosonavvik å få avlastning. Det er ikke en ønskelig utvikling.

Videre debatteres det om hvorvidt det er noen helsegevinst for mor og barn. I følge helsedirektør Bjørn-Inge Larsen kan det ikke påvises noe direkte medisinsk utbytte ved tidlig ultralyd, verken helsemessig eller økonomisk, og heller ikke for barn eller mor. Nasjonalt senter for fostermedisin ved NTNU i Trondheim mener imidlertid at tidlig ultralyd vil kunne avsløre blant annet hjertefeil og tvillinger med felles morkake og at det dermed er en klar helsegevinst.

De ti kvinnene – og den ene mannnen – i Rådet for kvalitet og prioritering som stemte for tidlig ultralyd, la særlig vekt på to ting i sin avgjørelse. For det første at det viser seg at kvinner som gjennomfører tidlig ultralyd, er mer fornøyde enn andre gravide. Det tolket de som et uttrykk for økt trygghet, og dermed en helsemessig gevinst. Det andre de vektla er likhetsprinsippet. Den halvparten av kvinnene som i dag allerede får utført tidlig ultralyd, er i hovedsak bosatt i eller nær en by og de er villige til å betale for å få undersøkelsen gjennomført privat. I god sosialdemokratisk ånd er det helt klart relevant å tenke gjennom om vi ønsker et samfunn hvor geografi og økonomi skal avgjøre helsetilbudet til den enkelte.

Men hovedutfordringen, både etisk og følelsesmessig, er spørsmålet om sorteringssamfunnet. Ønsker vi et samfunn hvor staten tilbyr alle gravide mulighet til å oppdage kromosonavvik på et tidspunkt i svangerskapet hvor det fremdeles er mulig å ta abort? I Danmark fødes det nesten ikke barn med Downs lengre. Hvor mange av oss vil beholde barnet etter at vi har fått vite at det mest sannsynlig har Downs? Alle foreldre ønsker seg selvsagt friske barn – og like selvsagt er det at foreldre til barn med Downs elsker sine barn like høyt som andre foreldre gjør. Det gjør at debatten om tidlig ultralyd nødvendigvis blir følelsesladet og personlig for mange.

Det jeg imidlertid ikke forstår, er hvorfor spørsmålet om sorteringssamfunnet dukker opp sammen med spørsmålet om tidlig ultralyd for alle. I dag får alle gravide over 38 år tilbud om tidlig ultralyd for å avdekke eventuelle kromosonfeil – og prinsipielt ser jeg ingen forskjell på å tilby tidlig ultralyd for gravide over 38 år og for alle. Snarere tvert i mot, ettersom det jo statistisk sett er større sjanse for at fosteret har kromosonfeil dersom mor er over en viss alder*.

Hvis vi vil unngå utvikling av et sorteringssamfunn gir det virkelig ingen mening å tilby særlige sorteringsmuligheter til de som allerede er i høyrisikogruppen.

*Å sette aldersgrensen på 38 år virker noe vilkårlig, ettersom risikoen for sykdom eller kromosomfeil hos fosteret øker allerede etter fyllte 30 år. I følge Dagens Medisin ble aldersgrensen satt i 1983. Årsaken var at man regnet ut hvor mange prøver medisinsk genetikk i Oslo hadde mulighet til å teste ut hvert år, og satte aldersgrensen etter det.

Illustrasjon: Wikipedia

 

14 Responses

  1. IRUTH

    December 11, 2011 16:46

    Det med at det har blitt vanskeligere å få avlastning i Danmark etter at de innførte screeningtilbudet, hvor kommer det fra? Jeg har hele tiden mistenkt det for å være en myte skapt av ultralydmotstanderne. Jeg lurer på om det faktisk stemmer (det virker jo litt selvmotsigende at et mindre presset avlastningssystem skal tilby mindre avlastning)?

    (Dersom det alltid har vært vanskelig å få avlastning i Danmark er det en separat sak uten særlig relevans for diskusjonen og det er det jeg mistenker er tilfellet; men påstanden jeg ofte ser er at situasjonen har blitt forverret etter screeningtilbudet ble innført. Og det virker bare så ulogisk at det skulle bli resultatet av mindre press på avlastningstjenesten!)

    [Reply]

    Reply
  2. Kristin

    December 11, 2011 19:08

    Atter en gang så enig, så enig med deg, makeløse Frøken!
    Du skriver som om jeg skulle skrevet det selv! :-)
    For det er klart et etisk dilemma knyttet til det å kunne få avdekket at det er noe “galt” med fosteret en bærer på, for i uke 12 kan man jo ta et reelt valg…(jeg var selv i den situasjonen for ikke mer enn 2 skarve måneder siden)
    Men jeg tenker som deg jeg; hvorfor er det “nå med ett” et etisk dilemma, når kvinner i “risikogruppen” allerede blir anbefalt av det offentlige å få sine fostre sjekket i uke 12?? Det henger ikke på greip.
    Ønsker man å leve i et sosialdemokratisk samfunn, er en av grunnpillarene vi bygger samfunnet vårt på at alle skal ha like valgmuligheter.
    Men klart, veldig mange av oss vil nok fremholde at vi ikke ønsker oss et sorteringssamfunn og at vi på sett og vis også ønsker å jobbe mer eller mindre aktivt mot dette.
    Men igjen; er virkelig metoden for å jobbe mot et sorteringssamfunn å unnvære å gi like muligheter for alle gravide å få en tidlig ultralyd? Mitt svar er nei.
    Jeg mener og tror at det må finnes mange andre måter å jobbe mot sorteringssamfunnet på. Og in the end er det uansett den enkelte kjernefamilies valg i den konkrete situasjonen som vinner frem, offentlig tilbudt tidlig ultralyd eller ei. I den grad man ønsker å påvirke holdninger i kampen mot sorteringssamfunnet; Jeg heier virkelig på alle dem som tar i et tak for dette !!!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg tenker at en vel så god vei å gå for å jobbe mot sorteringssamfunn kanskje kan være å gjøre livet lettere for foreldre som har barn med kromosonavvik. Jeg antar (for jeg har ikke måttet ta en slik avgjørelse selv) at det ikke er uvesentlig i en slik avgjørelse hvor mye avlasting og støtte man kan regne med å få, hvor mye tid og energi man må bruke på å overvinne systemet.

    Jeg tror på de som sier at barn med Downs er en berikelse, men det krever jo litt ekstra av foreldrene. Hvis de vet at de vil få den hjelpen de trenger, vil det kanskje gjøre avgjørelsen enklere dersom tidlig UL viser kromosonavvik?

    [Reply]

    Reply
  3. Frøken Makeløs

    December 11, 2011 19:25

    Godt spørsmål. Jeg leste det senest i dagens leder i Aftenposten, men har ikke sett noen kildehenvisning. Forsøkte å tone det ned ved å legge inn et “visstnok”, men mulig jeg bare burde droppet det helt. Enig med deg i at det høres ulogisk ut og skulle gjerne sett tall som backet opp påstanden.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Dette var altså svar til Iruth..

    [Reply]

    Reply
  4. Frk Frydefull

    December 11, 2011 21:34

    Har ventet i spenning på at du skulle komme med dette innlegget! Tenker også at vi bør vurdere hvorvidt det skal brukes så mye penger på i utgangspunktet friske kvinner. Jeg er så heldig å være tante til et fantastisk barn med downs. Å få et barn med downs har gjort vår familie rausere og rikere. På gode opplevelser, klemmer, åpenhet og spontanitet! Vi blir positivt overrasket igjen og igjen. Jeg sier et tydelig nei til sorteringssamfunnet! Jeg vet også at mange som får er barn med downs sier de er glade for at de ikke visste – at de ikke fikk muligheten til å velge. Disse barne – og voksne – har så mye viktig å gi oss <3

    [Reply]

    Kristin Reply:

    Hei Frk!

    Jeg kjenner også flere fantastiske barn med Downs, som jeg absolutt ikke ville vært foruten! Og de har absolutt mye flott å gi oss! :D

    Jeg har også diskutert tidlig ultralyd med noen av disse familiene, og det som går igjen i deres svar er at de uansett ville valgt å beholde barnet om de fikk vite på en tidlig ultralyd at barnet hadde Downs.
    Og at det å vite, og derved kunne forberede seg på det som kommer, kanskje til og med kunne ha hjulpet litt på den første vanskelige tiden med både hjerteoperasjon og bekymring….Så det er flere måter å se det på!

    En annen ting er at jeg synes ikke man “automatisk” skal gå utifra at alle som får vite at barnet har Downs vil velge det bort…Det er å undervurdere norske familier, synes nå jeg.

    Og for det siste kan vel hele problemstillingen likesågodt overføres til selvbestemt abort spm som man hadde på 70-tallet.
    For hvor mange voksne i 40-årene idag ville ikke vært født om de hadde rett til selvbestemt abort på 60-tallet??
    Jeg har feks en veldig kjær en i min husstand som nok ikke ville ha vært her….Men jeg ønsker slett ikke å reversere den rettigheten kvinner har idag.

    [Reply]

    Kristin Reply:

    …og argumentet med at man ikke skal bruke penger på “friske kvinner”;
    Det er farlig å begi seg ut i den debatten, for det finnes vel utallige områder man sikkert kunne både effektivisert og endret til det bedre innenfor velferdsstaten av idag.

    Feks Hvor mange “friske” mennesker er det idag som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet?
    Hvor mange arbeidsledige er det ikke av idag som ikke blir fulgt opp av hverken seg selv eller av NAV, og dermed havner i langtidsledigekøen?
    Jeg bare nevner et vilkårlig eksempel av de mange tusen der ute….

    [Reply]

    Frk Frydefull Reply:

    Dette er et interessant og engasjerende tema.Er enig i at vi ikke skal undervurdere norske pars vurderingsevne. Likevel ser vi fra Danmark at svært mange velger bort. Og også i denne sammenhengen er jeg overbevist om at kunnskap er veien. De som f eks kommer i det vanskelige valget skulle få mye bedre og mer informasjon. Riktig informasjon. Ikke bare paragrafer, rettigheter og krav. Det handler mer om mennesker.

    [Reply]

    Kristin Reply:

    Enig med deg at det er et tema som engasjerer (heldigvis!), og det er kanskje nettopp et tegn på “friskhet” i samfunnet vårt av idag; at vi både vil og kan diskutere etiske problemstillinger i offentligheten…:-)
    Det er jo nemlig dessverre ikke en selvfølge i alle deler av verden..

    Ja dette handler om mennesker, om liv. Og det er vel derfor jeg mener at det til sist er et valg den enkelte må få ta.

    Leste forresten igår at komiteen/nemda som nå har gått inn for å gi et tilbud om tidlig ultrayld for alle gravide, har presisert at dette skal være et tilbud av typen “pull” ikke “push”:
    Dvs at den enkelte som ønsker får det om de ber om det. Det synes jeg personlig var en veldig fin middelvei :-)

    Reply
  5. Liv-Inger

    December 11, 2011 23:00

    Jeg er så enig med deg, Frøken Makeløs. Man kan snakke om sorteringssamfunnet så mye man vil. Men det bør være opp til den enkelte kvinne og eventuelt hennes partner å vurdere om hun/de vil vite eller ikke. Og ikke minst, opp til den enkelte kvinne (og partner) å vurdere hva man vil gjøre med den kunnskapen en tidlig ultralyd eventuelt gir. Jeg har full forståelse for at det blir personlig for mennesker som kjenner og er glad i noen med Downs. Men de har tatt sitt valg. De har sin efaring. Det betyr ikke at deres erfaring skal overføres til alle andre.

    Man kan selvsagt gjennomføre undersøkelsen privat. Det gjorde vi da vi ventet nr. 3. Men som du sier, tilbudet eksisterer bare i byene. Og det koster. Er det rett? At bare noen få skal kunne benytte seg av tilbudet? Jeg syns ikke det.

    Og logikken i at undersøkelsen tilbys alle i høyrisikogruppen? Den er vel ikke-eksisterende.

    [Reply]

    Reply
  6. Tonje

    December 13, 2011 00:23

    Jeg har alltid hatt, og har vel egentlig enda, den holdningen at abort aldri kan bli et alternativ for meg. Uansett. Jeg er ikke imot selvbestemt abort. Men i mitt hjerte blir det bare feil.

    Men det siste året har jeg jobbet en del med psykisk utviklingshemmede, og ser hvilken vanvittig kamp noen av disse foreldrene faktisk kjemper. År etter år, disse barna blir jo aldri voksne i den forstand. Kanskje systemet rundt fungerer i perioder, men personale som er ansatt flytter, får ny jobb, blir gravide eller syke. Igjen sitter foreldrene. Vi snakker om folk som på 20-30 år ikke har kunnet planlegge en ferie-eller helgetur uten dette krevende barnet, og føle seg sikre på at de faktisk kan gjennomføre den. Så lenge dette er realiteten i samfunnet vårt mener jeg at vi andre faktisk ikke kan sette oss på vår høye hest og snakke om sorteringssamfunn. Ærlig talt, jeg vet ikke om jeg ville orke et slikt liv.
    Tidlig ultralyd eller ikke, jeg synes at man må kjempe mot sorteringssamfunnet på andre fronter først.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Noen ganger møter man sine egne holdninger i døra på den måten der. Og det er jo i grunnen litt bra at du kan vurdere prinsippene dine etter å ha møtt virkelige mennesker og sett deres erfaringer. Jeg tenker at det sier noe bra om deg!

    [Reply]

    Reply
  7. Barbarella

    October 9, 2012 08:59

    Interessant fordeling av stemmene. Jammen godt kvinnene var i flertall, gir et gufs av fortiden når en nemnd av menn skal bestemme over kvinners kropper.

    Jeg har tatt opp tidlig ultralyd/KUB-test/duo-test i Norge tidligere, i et forsøk på å avhjelpe den totale mangelen på informasjon jeg har merket hos venner og bekjente, som så har kommet til meg og forhørt seg siden jeg er lege. (Se innlegg her: http://barbarellaswantitall.blogspot.no/2011/04/tidlig-ultralyd-dobbeltest-og-downs.html)
    Men jeg syntes du fikk det frem den selvmotsigende politiske holdningen på en meget elokvent måte. Det er jo nettopp ingen logikk i at undersøkelsen tilbys alle i høyrisikogruppen. Det virker som om det er en moralsk grunn til at man ikke får sjekket nakkefold, men likevel er det greit hvis man er i risikogruppen! (Som i Norge er definert fra 38 år og oppover, selv om det er kjent at risikoen øker allerede ved 35 hvis ikke før).

    Selvsagt er abort langt fra et uproblematisk etiske spørsmål. Jeg synes det er noe av det mest problematiske som finnes. Hvor livet begynner er en flytende definisjon, og ingen av oss har noen fasit. Men jeg synes faktisk det er enda mer problematisk å fjerne et friskt foster for at det passer dårlig med studiene eller at typen stakk, enn å fjerne et foster som er sykt. Og likevel, mitt personlige valg er å la kvinnen bestemme over egen kropp – med innhold. Jeg ville føle meg som en slave – det engelske: chattel – hvis noen skulle tvinge meg til å bære frem et barn jeg ikke ville ha.

    Og til Tonje ovenfor; jeg har også sett dette i mitt jobb som lge. i tillegg ser jeg at på sikt forsvinner ofte far ut av bildet, og mor sitter alene med det enorme ansvaret og sorgen over hvordan livet kunne ha vært. Ingen, og det vil jeg gjenta; INGEN, har rett til å gjøre det valget på vegne av noen andre!
    Barbarellas siste bloggpost: Vinterdress!My Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


− 1 = seven

CommentLuv badge