Tidsklemme, deltidsfedre og 70-tallspolitikk

, , 31 Comments

Det er fedrene som sliter mest med tidsklemma, skrev Aftenposten i går. Susanne Kaluza tar opp tråden på sin blogg og tar til orde for at flere fedre jobber deltid. At det skal bli større aksept for det i samfunnet, at vi trenger flere rollemodeller for menn som ønsker å trappe ned på karrieren en periode.

Hurra! sier jeg.

I diskusjoner om likestilling og familieliv, blir jeg ofte anklaget for å være motstander av deltidsarbeidende kvinner. Det er jeg i prinsippet ikke. Tvert i mot mener jeg at det for mange familier kan være både positivt og nødvendig at ikke begge foreldre jobber fulltid. Men jeg syns det er utrolig synd at det nesten alltid er mødrene som  velger å være hjemme og jeg er overbevist om at det ikke trenger å være sånn.

Ektefelledelt arbeidstid – et 70-tallsprosjekt
På begynnelsen av 70-tallet satte sosiologen Erik Grønseth i gang prosjektet Ektefelledelt arbeidstid, på intitiativ fra Norges familieråd ved Ola Rokkones (to menn som forsket på likestilling! Der har du søttitallet). Målet var å bidra til likere og mer demokratiske forhold i familien, middelet var deltidsarbeid for både mor og far og tilhørende like stort ansvar for hjemmet. 16 par med små barn deltok i studien.

I 1975 oppsummerte man prosjektet med rapporten Også mannen på deltid i yrkeslivet. Kilden skriver om oppsummeringen:

Parene har delt arbeid i fra et halvt til fire år, og man konkluderer med at målet om økt likestilling i familien er nådd. Prosjektet vekker oppsikt. Aviser og fjernsynskanaler fra mange land oppsøker Norge for å lage reportasjer om lønnsarbeidende kvinner og menn som steller hjemme. Så blir det stille.

Likestilling – for kjærlighetens skyld
30 år senere blir prosjektet gjenoppdaget av sosiolog og forsker Margunn Bjørnholt, som bestemmer seg for å undersøke hvordan det har gått med de 16 parene. Hun finner blant annet at de:

  • Fremstår som likestilte, om enn i varierende grad
  • Er enige om at delt arbeidstid har vært en viktig del av deres livs- og kjærlighetsprosjekt, og en viktig grunn til at ekteskapet har vart
  • Har lavere skilsmisserate enn forventet
  • Mange har fortsatt med deltidsarbeid også etter at studien var ferdig
  • Arbeidsdelingen har vært karrierefremmende for kvinnene, flere fikk lederjobber eller gjorde karriere innen akademia
  • Arbeidsdelingen har likevel ikke vært til hinder for mennenes karriere. Halvparten av mennene fikk lederjobber, og de som ikke hadde lederkarrierer, hadde gjort et bevisst valg om å prioritere andre verdier

Hvis man sammenligner disse parene med likestillingsorienterte par hvor far har tatt pappapermisjon, ser det ut til at likestillingseffekten har vært større for arbeidsdelingsparene. forskning.no intervjuet Bjørnholt i 2010:

I prosjektet Ektefelledelt arbeidstid var tanken at man også måtte endre arbeidslivet, for å oppnå likestilling i familien, ikke bare endre familielivet. I dag har mye av diskusjonen om likestilling krympet til å handle om pappaperm – noen få uker i et spedbarns liv – heller enn å handle om arbeidslivets tilpasninger til småbarnsfamilien. Kanskje er det på tide at vi retter blikket mot arbeidslivet, ikke bare familien, i likestillingspolitikken?

Et likestillingens kinderegg
Jeg tror ikke det ene utelukker det andre. Fedrekvote er et viktig likestillingstiltak, men antagelig ikke nok. På de årene som har gått siden prosjektet ble avsluttet, har andelen kvinner i arbeidslivet økt dramatisk. Likevel er det kvinnene som gjør mest husarbeid. Kvinner jobber mest deltid. Menn tjener mest og langt flere menn har lederstillinger enn kvinner.

Det er viktig å huske på at normalen i dag, med åtte timers arbeidsdag, ett års foreldrepermisjon, barnehage for ettåringer og begge foreldre i fullt arbeid – ikke er naturlover. Det er i stor grad resultat av politisk styring, velferdsgoder og personlige valg.

Å legge til rette for at flere foreldre – og særlig fedre, fordi de er så skjevt representert nå – kan jobbe deltid, er utrolig viktig. Prosjektet fra 70-tallet antyder at redusert arbeidstid i småbarnsfasen og likere deling av ansvaret hjemme vil gjøre godt for både parforholdet, familien og karrieren. Rett og slett et likestillingens kinderegg!

Illustrasjon: Opencage

 

31 Responses

  1. Ellen

    October 23, 2012 14:50

    Jeg er helt enig i at flere fedre burde jobbe mindre. S elv om den siste likestillingsundersøkelsen altså viser at det blir fler skilsmisser dersom man deler husarbeidet mindre tradisjonelt.

    Men dersom vi skal få flere fedre hjem til kjøkkenbenken, vaskekluten og unga, så mener jeg viktigste politiske virkemiddelet er delt pensjon. Det koster ingenting, men er viktig for likestilling både i tradisjonelle og utradisjonelle parforhold.

    Forøvrig synes jeg det viktigste er at NOEN er hjemme, enn at INGEN er hjemme. Og at det er synd at det må hjemmearbeidende pappaer til for at vi skal verdsette omsorgsoppgavene i hjemmet.

    Tidsklemma mener jeg (som jeg kommenterte på Suzannes blogg) er et symptom på forbrukersamfunnets eksistensielle tomhet. Og gjør det vondt er det bare bra. Da begynner forhåpentligvis flere å forstå at man må VELGE det viktigste i livet, og at ingen kan få alt. Ei heller i verdens rikeste land.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det var visst resultatet. Men det ble også hevdet at det er høyere andel skilsmisser blant likestilte par fordi skilsmisser er mer sosialt akseptert i disse miljøene. Så det er ikke nødvendigvis en direkte årsak-virkning-sammenheng der.

    Hva mener du med delt pensjon? Nå tjener man jo opp pensjonspoeng hvis man er hjemme med små barn. Forøvrig mener jeg at alle par som er enige om at den ene parten skal jobbe deltid/være hjemme for å lette dagliglivet til hele familien, bør skrive en økonomisk kontrakt seg i mellom.

    Jeg er delvis enig med deg (dog ikke helt). Generelt er det slik at kvinner og kvinneaktiviteter har b-stempel i samfunnet. Menn er normalen, de er kjønnsløse. Vi er avviket, kjønnet. Det er verdt å kjempe mot, på mange områder!

    [Reply]

    Reply
  2. Camulen

    October 23, 2012 16:27

    Spennende prosjekt! Rart at ingen fulgte opp dette. Jeg skulle gjerne hatt det slik at både mannen min og jeg jobbet deltid. (I stedet jobber begge fullt…;))
    Camulens siste bloggpost: Hvorfor det, hvorfor det??My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er interessant at det bare ble glemt. Jeg holder på å lese boka Likestillingslykke (som en leser tipset meg om, har dessverre glemt hvem..). Forfatteren skriver blant annet at Bjørnholt forklarer det med at det ikke fantes politisk vilje til å gjennomføre deltidsmodellen og at den ble valgt bort til fordel for dagens “dobbeltarbeidsmodell”. I tillegg at gjennomføring av deltidsmodellen rett og slett ble for vanskelig fordi det involverte flere sterke aktører. Permisjonsordninger, barnehage osv var lettere å gjennomføre fordi det bare var avhengig av politiske beslutninger.

    Mulig jeg er utrolig sløv, men for meg ble dette prosjektet en liten vekker; på et eller annet tidspunkt har noen tatt en politisk beslutning om hvordan hverdagen for barnefamilier bør være, hva som skal være idealet. At veldig mange familier nå består av to fulltidsarbeidende foreldre er antagelig langt fra en tilfeldighet og slett ikke en naturlov. Denne lille eureka-opplevelsen gjør for meg det enda viktigere å tenke seg om en ekstra gang og faktisk ta et bevisst valg for hvordan man vil organisere livet i familien (vil ikke nødvendigvis si at vi ender opp med en revolusjonær løsning, men har i det minste tatt den ekstra runden..)

    [Reply]

    Ellen Reply:

    Tror jeg har tipset deg om den boka. Men det jo være flere av oss!! :)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ah, takk! Den er absolutt interessant, selv om jeg har enkelte innvendinger. Men syns den tar seg opp – var mest kritisk til de første kapitlene. Får se om jeg kanskje rekker å blogge litt om den etterhvert!

    Ellen Reply:

    En ting som også er viktig her, er boligpolitikken. Eller mangelen på sådan. Det er jo i svært mange tilfelle boligprisene som gjør at familier er avhengie av to fulle stillinger for å få det til å gå rundt økonomisk. Regjeringen kunne valgt å gjeninnføre en sosial boligpolitikk fremfor å gå inn for full barnehagedekning. Men det gjorde de faktisk ikke. Økonomisk lønnsomhet går foran, også i en rød-grønn regjering. Det synes jeg er trist.

    Reply
  3. Camilla

    October 23, 2012 19:41

    Jeg synes det blir en smule søkt å hevde at menn rammest hardest av tidsklemma – er det ikke heller slik at det er de med 100 % (og vel så det) jobb som havner i tidsklemma, uansett hvilket kjønn denne personen har?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Godt poeng!

    [Reply]

    Archimedes Reply:

    Akkurat, ja. Javel, men da regner jeg med at det er slutt på sutringen om deltidsarbeid som “kvinneproblem” – eller er det kanskje helst slik at vi vil ha i både pose og sekk…?

    [Reply]

    Reply
  4. Barbarella

    October 23, 2012 19:49

    På mange måter enig i målet, men ikke i virkemiddelet! Jeg har blogget litt om det på min egen side.

    Forøvrig svært enig med både Ellen og Camulen her, det er jo pussig at så fort de har klart å finne noen få menn som er i samme situasjon som de aller fleste damer, ja da, da tar man problemne på alvor!
    Barbarellas siste bloggpost: Kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hva mener du med å ta problemene på alvor? Tenker du oppslaget i Aftenposten? Det har da vært mange oppslag om kvinner i tidsklemma før.. Eller tenker du deltidsprosjektet? Men det ble jo gjennomført på begynnelsen av 70-tallet, var nok ikke så mange som snakket om tidsklemme da..

    [Reply]

    Reply
  5. Ellen

    October 23, 2012 20:59

    Delt pensjon: Jo, jeg mener at et ektepar bør tjene opp pensjonspoeng sammen, og når pensjonisttilværelsen kommer, bør de få utbetalt halvparten hver. Litt dyrere blir det jo for samfunnet siden kvinner tjener minst og lever lengst. Men jeg synes dette er mye bedre å bruke penger på enn å gi smaåbarnsfamilier enda mer betalt fri.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hm. Det må i så fall være valgfritt. Jeg kan se for meg ganske mange situasjoner hvor det ikke er ønskelig eller gunstig. Det er vel for eksempel ikke sikkert at man i alle tilfeller er enige om nødvendigheten av at den ene jobber deltid/er hjemmeværende? Og i familier hvor den som tjener mest og dermed har stort studielån blir den som jobber fulltid, mens den som er hjemmeværende ikke har studielån – skal man da dele på studielånet også?

    Og hva skjer ved skilsmisse?
    Frøken Makeløss siste bloggpost: Tidsklemme, deltidsfedre og 70-tallspolitikkMy Profile

    [Reply]

    Reply
  6. Valiana

    October 23, 2012 21:30

    Her har vi valgt at begge jobber 90 % istedenfor (den tradisjonelle) varianten med at jeg jobber 80 %, og han 100 %.
    For oss har det vist seg å være en behagelig og gunstig ordning. Hadde bare jeg jobbet redusert, hadde jeg trolig måttet ta både henting og levering, samt en større andel av husarbeid. Nå deles oppgavene sånn ca annenhver dag, og jeg slipper dermed å bli skitlei feks middagslaging. I tillegg faller ingen av oss”utenfor” på jobb, pga mye fravær. Funker for oss :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Høres absolutt ut som en god løsning! Og et supert eksempel på at det går an å tenke utenfor boksen – og at resultatet man ender opp med kanskje til og med kan fungere bedre enn standardløsningen.

    [Reply]

    Reply
  7. Susanne K

    October 23, 2012 21:44

    Viktig poeng: “Selv om den siste likestillingsundersøkelsen altså viser at det blir fler skilsmisser dersom man deler husarbeidet mindre tradisjonelt. ” Det den siste likestillingsundersøkelsen faktisk viste (men som tabloide behendig underslo) var at de som likedelte husarbeidet var mest fornøyd med eksteskapet. Altså at de var mer misfornøyd, men skilte seg sjeldnere om kona tok alt.
    Susanne Ks siste bloggpost: Hva er egentlig bentomatpakker?My Profile

    [Reply]

    Ellen Reply:

    Jeg har også lest selve undersøkelsen, Suzanne. Men det var vel ikke sånn at de som delte likt var mest fornøyd med selve ekteskapet? Det var vel arbeidsdelingen de var mest fornøyd med, var det ikke? Og der fedrene tok mest husarbeid, ble det flest skilsmisser. Uansett årsak, er det et viktig poeng å ha med. (Akkurat som når man diskuterer kvinner og deltid og glemmer å si at de flest er fornøyd med det.)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Fin presisering. Og dette henger vel igjen sammen med blant annet graden av sosial aksept for skilsmisse i de ulike miljøer..

    [Reply]

    Reply
  8. Susanne K

    October 23, 2012 21:48

    Forøvrig var dette innlegget som musikk i mine ører. Synes du er inne på noe viktig når du sier at likestillingsspørsmålet er redusert til for eller mot lengre pappaperm. Det er i arbeidsfordelingen i hjemmet den virkelige skjevdelen skjer, som innlegget ditt om maternal gatekeeping er et glitrende eksempel på. Da er det veldig interessant å se resultatene fra 70-tallets forskning på deltid for begge. 6 timersdag er forøvrig også forsket på nylig i Trøndelag, og det første faktisk til økt produktivitet i bedriften.
    Susanne Ks siste bloggpost: Hva er egentlig bentomatpakker?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk skal du ha!

    Jeg er litt usikker på dette med sekstimersdag, hvertfall hvis det skal være betalt av staten. En ting er at det selvsagt høres veldig beleilig og fint ut for meg personlig, men jeg er litt i tvil om det faktisk skal være et offentlig ansvar å sponse småbarnsforeldre ut av tidsklemma. Ikke at tidsklemma ikke er reell for mange, men jeg tenker vel at det er ganske mye annet man kan prioritere bort i en travel hverdag, enn jobb og barn. I tillegg er jo ikke 8-timersdagen en naturgitt størrelse, så det er ikke gitt at man i lengden vil syns at man slipper unna tidsklemma med å jobbe seks timer. Hvis sekstimersdagen etterhvert blir en normalitet, vil det også øke forventningene til hva man skal rekke utenom jobb. Og da er vi liksom like langt.

    Men at kan kan bli mer effektiv av å jobbe kortere dager – jo det kan godt hende. Vi er vel strengt tatt ikke kapable til å konsentrere oss mer enn femten minutter av gangen, er det ikke så? :-)

    [Reply]

    Reply
  9. Lammelåret

    October 23, 2012 23:47

    Jeg har ingen tro på at menn gjør mer husarbeid dersom de får mer friitid, heller ikke at kvinner gjør det helt av seg selv. Jeg tror bare det fører til at man (særlig kvinner) forsøker å strekke over enda mer, oppfylle enda flere selvpålagte krav. Menn får kanskje mer fritid og mer kjeft av kvinnen for å ikke gjøre nok?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hm, det høres jo ikke bra ut. Jeg følger deg delvis, tenker vel også at man kan venne seg til å jobbe mindre og dermed få høyere forventninger til hva man skal rekke utenom arbeidstid. Men at deltidsarbeidende fedre bare vil føre til mer kjeft fra mødrene, det er jo et fryktelig deprimerende syn på det hele.

    [Reply]

    Reply
  10. Sparringmamma

    October 24, 2012 21:29

    Elsker dine debattemner, Frøken Makeløs! :-) Vi kjemper samme kamp! (dog litt uenige om veien ut av problemene.)

    Mange interessante aspekter ved tidsklemmefokuset til menn. Det mest interessante er etter min mening at vi kvinner har “godtatt” å ha en dobbeltarbeidende rolle i årtier, mens når menn plutselig opplever det samme – da skal det gjøres noe med!

    Interessant forskning fra 70-tallet! Jeg festet meg ved punktet om at “menn som ikke hadde lederkarrierer, hadde gjort et bevisst valg om å prioritere andre verdier”. Som vanlig, må jeg henge meg opp i at det av en eller annen merkelig grunn aldri kan akspeteres at kvinner som setter jobb og eventuelle karrieremuligheter til side en del av livet også har gjort det som følge av et bevisst valg. Nei, det trenger ikke nødvendigvis være slik at det er kvinner som tar valget, men KAN det hende at kvinner i 2012 er i stand til å ta like bevisste valg basert på verdier som menn gjorde i 70-tallsforskningen du viser til?

    Jeg er helt enig i det du skriver om at foreldre må ta et bevisst valg om hvordan de / vi ønsker å ordne familielivet. Om det er menn eller kvinner som velger å jobbe mindre, bør det viktigste være at en av dem gjør det. Det er først når vi SLUTTER å snakke om kvinner og menns kjønn som problemer, hinder og ulemper at det blir mulig å behandle både kvinner og menn som MENNESKER og ikke først og fremst kjønn.

    Begge bidrag til familielivet er viktige: penger og tid. Hvem som bidrar med hva burde være underordnet. Du skriver: “menn er normalen, de er kjønnsløse. Vi er avviket, kjønnet. Det er verdt å kjempe mot, på mange områder!” Så enig, så enig! Om kampen skal kjempes ved å avkjønne kvinnen også, er vi uenige. Kanskje kan kvinnen (som menn allerede på 70-tallet fikk akespt for) behandles som et normalt, oppegående tenkende vesen selv om man tar valget om å jobber redusert og prioritere andre (og minst like viktige!!!) verdier.

    Takk Frøken Makeløs, for at du bringer interessante debatter inn i bloggverdenen. Du setter dagsorden utover bakst og interiør! :-)
    Sparringmammas siste bloggpost: Blogganbefalinger!My Profile

    [Reply]

    Reply
  11. Bente

    October 25, 2012 10:46

    Her jobber vi deltid begge to for at barnet vårt ikke skal ha 100 % plass i barnehagen, syns det fungerer utmerket! Skjønner ikke hvorfor det nesten alltid er et spørsmål om hvem som skal jobbe deltid, er det ikke mer naturlig at begge jobber litt deltid i stedet for at en (oftest mor, tydligvis) skal jobbe mye mindre? Det er ihvertfall bare tull at det er vanskeligere for menn å jobbe redusert!

    [Reply]

    Reply
  12. Anonymus

    October 25, 2012 11:39

    Mennesker er ikke rasjonelle derfor er det nok vanskelig å lage en fasit som funker for alle…
    Vi er skilt og det er tre elementer som har påvirket dette (tror jeg):
    1. I en periode hvor jeg jobbet ekstremt mye (som leder) var han utro, vet ikke om det er noen årsakssammenheng, men utelukker ikke det. Kan også være et bekreftelsebehov fra hans side (alle har et ego, “ikke rasjonelle” behov)
    2. Ulik religiøst ståsted, skapte diskusjoner i forhold til barneoppdragelse og i sin tur sårede følelser.
    3. Ulike krav til orden og ytre status/økonomi (hans behov større enn mitt, stammer fra barndomshjem/oppvekst)

    Ellers samarbeider vi meget bra om barna nå som vi bor hver for oss og har lagt ned kjærlighets prosjektet, og har alltid vært ganske likestilte når det gjelder karriere/hjem. Så det er nok en fordel dersom forholdet ryker.

    [Reply]

    Reply
  13. MetteO

    September 12, 2013 02:27

    Vil bare kommentere at man ved å være hjemme med barn kun får pensjonsopptjening inntil et visst x G (4,5 for barn født før 1992, og 3,5 etter). Det er bare litt bedre enn en tommel i øyet om man sammenligner med den parten som samler opp full opptjening langt raskere ved å konsekvent stå i arbeidslivet, mens den hjemmeværende får mye å ta igjen og kanskje ikke har råd til å gå av med pensjon ved ordinær aldersgrense engang.

    Som kjent har etterkrigsgenerasjonen – som fikk godt betalte jobber uten å måtte slite med studielån, verdistigning på boliger kjøpt for en slikk og en ingenting på søttitallet der inflasjonen spiste opp det lille de måtte ha av boliglån, for deretter å trekke stigen godt opp etter seg (pensjonsreformen) – ordnet seg godt på bekostning av de som må betale for moroa.

    Det beste hadde faktisk vært om man i en familie der den ene parten står fritt til å jobbe og den andre derfor må ta det ulønnede omsorgsarbeidet hadde delt den yrkesaktive parts pensjonsopptjening likt for de år det gjelder. Slik sett hadde man unngått at mange kvinner ender som minstepensjonister mens deres (ex)menn ender med gullpensjon.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× 1 = eight

CommentLuv badge