Ting skjer i klumper

, , 11 Comments

Det slår meg hvor utrolig klumpete ting har en tendens til å være. Skjer det gode ting så skjer det bare gode ting, og skjer det kjipe ting så skjer det liksom bare kjipe ting. Yin og yang er visst fullstendig fraværende på dette området.

I fjor var et temmelig miserabelt år for min del. Jobbsituasjonen var traurig og deprimerende, prosjektene mine stoppet opp, den ene leverandøren vår gikk konkurs og ingen visste hvilken retning vi gikk i. Jeg gråt nesten daglig i månedsvis, ingenting gikk etter planen, forholdet jeg var i fungerte ikke og jeg var delvis sykmeldt store deler av året. Alt stod liksom i stampe, det føltes som jeg svømte i gjørme og ikke klarte og komme noe steds hen.

Helt på slutten av fjoråret møtte jeg Helten og voilá; gode ting begynte å trille i min retning. Jobbprosjektet ble gjenopptatt og en sekretær ble ansatt for å gjøre mine rutineoppgaver sånn at jeg bare kunne konsentere meg om å være  prosjektleder. Jeg har fått en ny liten Makeløs Nevø, jeg har blitt kjent med nye, fabelaktige mennesker, jeg løper på vsininger sammen med den fineste mannen jeg vet om og jeg planlegger jobbreise til både Uganda og Thailand i løpet av høsten. Bare den siste uken har jeg solgt leiligheten min til over takst, fått igjen masse penger på skatten, kommet inn på deltiddstudie i nettjournalistikk i Bodø og hatt kanskje den fineste helgen i mitt liv (bilder derfra kommer senere). Det er så man begynner å lure på om det er virkelig, alt sammen.

Som jeg har skrevet før så tror jeg ikke sånt er helt tilfeldig. Uten at jeg skal påberope meg løsningen på noe som helst, så vet jeg at hvis jeg ikke hadde tatt tak i ting (og i meg selv!) så hadde livet antagelig vært temmelig trist fremdeles. Endringer kommer som regel ikke trillende inn i livet helt av seg selv, det handler om hvilke valg man gjør og hva slags fokus man har. Har man først kommet inn i et positivt spor, så baller det lett på seg med gode ting.

Jada, jeg vet at dette er lett å si når jeg har det så bra og sola skinner og Helten min er den fineste i hele verden – og jeg kan selvsagt ikke garantere deg at drømmejobben eller drømmekjæresten venter deg bak neste sving. Men hvis du ikke tar tak i de kjipe tingene og tar noen nødvendige (men kanskje smertefulle og vanskelige) valg, så er det hvertfall temmelig usannsynlig at at du oppnår det du drømmer om.

Illustrasjon: Scribblesquid

 

11 Responses

  1. Maja Piraja

    June 25, 2009 09:29

    Jeg vet akkurat hva du mener. Det er så lett å sitte der og syns synd på seg selv, og selv om det er veldig lov når man har det kjipt, så er det også viktig å ta tak i seg selv og se hva en kan gjøre for å komme ut av det. Det tok noen kjipe år før jeg innså det selv :)

    [Reply]

    Reply
  2. citten

    June 25, 2009 09:30

    Så deilig å ha det bra – det er sol, sommer og fine sanger på radioen :)

    Er enig i at ting kommer litt i bolker, men er vel og litt at hvis man er på godt humør så tar man alt lettere enn hvis man vel – er smådeppa….

    [Reply]

    Reply
  3. Astrid

    June 25, 2009 10:23

    Ahhh, kunne ikke vært mer enig! Og så fint at alt er så fint for deg – er i et temmelig deilig hjørne av livet selv også jeg og kjenner litt på den følelsen av og til om at ‘er dette virkelig virkelig, kan livet være så godt?’ Nå mangler bare drømmejobben, så er jeg i boks føler jeg :)

    [Reply]

    Reply
  4. Frøken Makeløs

    June 25, 2009 17:27

    Maja Piraja: Klart det er lov å være trist og syns synd på seg selv, men sånn i lengden så tror jeg ikke det er så konstruktivt dersom man vil endre på ting. Gode ting kommer sjelden helt av seg selv :-)

    Citten: Ja, det er jo fantastisk! Og du har absolutt et poeng – som igjen sier hvor viktig det er med hvilken innstilling man har..

    Astrid: Vi er to heldige damer! Krysser fingrene for at du får den jobben du ønsker deg!

    [Reply]

    Reply
  5. Mr. Walker

    June 25, 2009 23:44

    Du er så observant og flink til å finne fine vinklinger på ting! Stå på Frøkna!Det krøllet seg dog litt for deg i siste linje, ble litt mye at og et “ikke” for lite tenker jeg ;-)

    [Reply]

    Reply
  6. Ingebjørg Sofie

    June 26, 2009 01:16

    Takk!
    Dette var fint å lese sånn på slutten av en litt umotivert dag.
    Eller, selv om det var et positivt vinklet innlegg så føltes det litt som et som et spark bak, for meg, akkurat nå. Og det er ikke alltid så dumt.
    Derfor – takk :-)

    [Reply]

    Reply
  7. sigrid anny

    June 27, 2009 12:40

    Jeg liker måten du skriver det på, at det skjer i klumper.. Liker så godt å lese det du skriver!!

    Er nettjournalistikk et studium en kan ta over nett?

    [Reply]

    Reply
  8. Aberlour

    June 29, 2009 16:14

    Hei – det hørtes ut som en periode av mitt liv også :) Slik er det nok litt for alle. Så godt å høre at det går oppover for fine folk som er i kjipe perioder. Nyt oppturen og hold på humøret :)

    [Reply]

    Reply
  9. Frøken Makeløs

    July 6, 2009 14:18

    Krissy: Right back at’ya søta! :-)

    Mr Walker: Takk takk! Hm, tror jeg fikk sagt det jeg ville, hvor var det du mente det burde være et “ikke” til?

    Ingebjørg Sofie: bare hyggelig! Spark bak trenger vi alle fra tid til annen :-)

    Sigrid Anny: Tusen takk, nå ble jeg glad! Ja, man kan ta det over nett, med en samling i Bodø i begynnelsen av semesteret.

    Aberlour: Folk som aldri har opplevd noe vanskelig blir ofte temmelig uinteressante. Og så blir man enda gladere når det endelig kommer en opptur! :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


7 × eight =

CommentLuv badge