Toppbloggere og lenkekjærlighet

, , 19 Comments

I går var jeg på debatt i regi av NONA (nettverk for folk som jobber med nettmedier) med tema Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier? Den gjengse oppfatningen var at man i høyden trenger noen kjøreregler/et rammeverk, men at denne typen kommunikasjonskanaler fremdeles er så nytt at man gjør best i å prøve og se, og finne ut etterhvert hva som fungerer.

Uansett. Fra denne frøknas perspektiv var det mest interessant å høre hvordan journalistene og redaktørene skrøt av amatørene (bloggerne) og omtalte dem som de virkelige proffene i det sosiale medielandskapet. En av de tingene man mente å kunne lære av bloggerne, var hyppig lenking og evne til å skape gode og konstruktive debatter i kommentarfeltene ved å være hjertelig til stede i dem selv.

Jeg er litt usikker. Joda, i mylderet av blogger som de færreste nordmenn noen gang har hørt om, så er det god stemning og mye lenkekjærlighet. Men ser man til de store bloggene, de med mange lesere, så er situasjonen en annen. Hvor ofte lenker disse toppbloggerne til andre bloggere (med mindre det er noen de kjenner personlig)? Og hvor mange bloggere med en relativt stor lesermasse er egentlig særlig til stede i sine egne kommentarfelt?

For min egen del prøver jeg å lenke så ofte jeg kan, både til store og små blogger, og å være raus med skryt og komplimenter der det passer. Kommentarfeltet mitt derimot, som jeg pleide å røkte utrettelig (de to første årene svarte jeg sikkert over nitti prosent av kommentarene direkte), lever nå mer sitt eget liv. Det har selvsagt med volum å gjøre – jeg konkluderte etterhvert som lesermengden økte med at det tok altfor mye tid og energi å svare hver enkelt.

Det er forståelig at bloggere med mange lesere ikke tar seg tid til å svare alle (selv om jeg mener man av respekt for dem som kommenterer innimellom bør ta seg tid til å svare på direkte spørsmål – uansett hvor mange tusen lesere man har). Men hva med lenkekjærlighet – det er jo ikke særlig tidkrevende å lenke til andre? Jeg har kikket litt på de bloggene som ligger øverst på topplistene til Nettavisen og blogg.no (som på ingen måte viser sannheten over de største bloggene, men som likevel gir et visst inntrykk) og der er det ikke mye lenkekjærlighet å snakke om. Flere av dem har ikke en bloggrull engang – noe jeg trodde var et absolutt minimum av hva man kunne forvente.

Jeg syns det er litt påfallende dette. Har man få lesere så pleier man kommentarfeltet sitt og lenker ivrig hit og dit, har man mange lesere så er det ikke like viktig. Da blir det nærliggende å konkludere med at bloggernes tilsynelatende forbilledlige oppførsel egentlig handler om nødvendighet og et ønske om å bli sett. Er man liten og vil bli større, så lenker man til andre og håper at de lenker tilbake, og behandler de leserne man har med kjærlighet og omsorg mens man venter på at flere skal komme til. Har man derimot mange lesere, så er man ikke like avhengig av hver enkelt leser og derfor er det lettere å overse dem. Det er heller ikke nødvendig å lenke til andre bloggere i håp om at de lenker tilbake, derfor lar man være.

Er den rause og inkluderende blogge-oppførselen i ferd med å bli utdatert? Blir den borte et sted på veien fra liten til stor blogg, eller har de bloggerne som er store nå aldri vært særlig opptatt av lenkekjærlighet og kommentarfelt?

Illustrasjon: The Nothing Corporation

 

19 Responses

  1. Sungame

    November 19, 2009 09:54

    Jeg var også på NONA-møtet i går, og jeg trur vi oppfatta kommentarene om bloggeres lenkepraksis litt forskjellig. Sånn jeg tolka det, var poenget at mange bloggere er mye bedre på å lenke direkte til kildene sine enn det tradisjonelle nettaviser er.

    Dette handler ikke direkte om det sosiale aspektet ved sosiale medier, men mer om det vi kan kalle troverdighet eller etterrettelighet. Dette er verdier de såkalt tradisjonelle mediene alltid har satt høyt, så det er absolutt et tankekors at mange journalister og nettredaktører har mye å lære av bloggere på dette området.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Du har rett, det handlet nok mer om lenking til kilder på Nona-møtet. Samtidig er jo lenkekjærlighet også en form for etterrettelighet (og da tenker jeg ikke egentlig på bloggruller og denslags), og en praksis som jeg har satt stor pris på i bloggmiljøet.

    Sånn ellers tror jeg det fins omtrent like mange etterrettelige bloggere som det fins journalister. Det er noen som tar snarveier i begge leire :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Jørgen Helland

    November 19, 2009 10:54

    Jeg fikk desverre ikke kommet meg på NONA i går, men det ser ut som det kom ut en del interessant av møtet.

    Jeg tror kanskje skillet mellom typisk private blogger og mer profesjonelt retta blogger er det som avgjør lenkehyppigheten. Blogger man som privatperson, om seg selv og sine ting, er det liksom ikke så mange grunner til å lenke til andre. Topplistene domineres av slike blogger. Det er ironisk og synd at det sosiale mediet blogg nå utvikler seg til å bli en standard en-til-mange kanal for mange.

    Profesjonelle bloggere, eller folk som skriver mer eller mindre fagrelaterte blogginnlegg, virker derimot ganske godt drilla i bloggkutyme og er flinke til å lenke. Jeg har likevel, ved flere anledninger, merket meg at bloggere i min egen fagkrets, ikke lenker til innlegg der det er naturlig, selv om det er helt åpenbart at de har lest innlegget det bør lenkes til. Jeg tviler på at det er en ny trend, men konkurransen gjør kanskje at de tenker at dette er veien å gå.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er veldig mange av dem som blogger som privatpersoner som er veldig flinke til å lenke til andre, men det ser ut til at man blir dårligere og dårligere til å lenke jo flere lesere man har. Det syns jeg er leit for det tyder på at man ikke lenker fordi man reelt sett syns det er en god ting å gjøre, men fordi det gavner en selv.

    Enig i at det er utrolig synd hvis blogging utvikler seg i retning av en-til-mange kommunikasjon – dialogen er jo noe av det aller beste med dette formatet!

    [Reply]

    Reply
  3. ninanord

    November 19, 2009 11:58

    Så bra at du fikk noe ut av debatten i går! Det kom opp flere aspekter rundt det med lenking og at bloggere ofte er mer profesjonelle på de sosiale mediene enn journalistene, jeg skal iallefall lenke til deg når jeg jeg er ferdig å skrive om akkruat dét =)

    En ting er ialelfall sikkert, og det er at mange journalister/medier har mye å lære av kommentar-kulturen blant bloggere. Å begripe og forholde seg til at arbeidet med en artikkel ikke er ferdig selv om man har skrevet og publisert den.

    Min erfaring fra NRK er at de som har begynt å følge med på kommentarer og svarer folk – eller bare følger med på at folk snakker med hverandre – synes det er inspirerende. Det er jo respons på noe man har laget, alltid kjekt å få, ikke sant =)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hyggelig med lenking! :-)

    Ja, i grunnen er det jo litt underlig hvis mange journalister ikke forholder seg til kommentarfeltene etter egne artikler. En ting er å svare på kommentarene, men jeg tror de fleste bloggere er veldig opptatt av å lese det som kommer inn. Selv er jeg helt hekta.. For som du sier så er det jo alltid spennende og hyggelig å se hva slags respons man får på noe man har produsert!

    [Reply]

    Reply
  4. Frøken Paris

    November 19, 2009 12:25

    Jeg var ikke på NONA-møtet i går…. MEN (!) jeg ser at DETTE innlegget handler mer om “toppbloggere” og “lenkekjærlighet” enn lenking til kilder. Og akkurat det synes jeg det er fint at du tar opp: jeg har selv registrert at mange toppbloggere ikke har bloggrull og nesten aldri svarer på direkte spm. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor det er slik. Og irritert meg litt over det. Det gir et bilde som er langt unna den “rause og inkluderende blogge-opfførselen” som gjør at mange av oss holder på, store og små.
    Ha en fin dag

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det vittige er at hvis det innimellom kommer færre kommentarer enn de er vant til, så blir de litt fornærmet og skjønner ikke hva som skjer. Og så klager de over at leserne maser på dem. Som om de stakkars leserne burde takke sin skjebne over at de i det hele tatt får lov til å lese disse bloggene? Veldig rart, veldig snudd på hodet syns jeg.

    [Reply]

    Reply
  5. PoPSiCLe

    November 19, 2009 17:42

    Jeg tror et viktig skille her kan være “toppblogger” kontra “kvalitetesblogger”. Jada, jeg er klar over at “kvalitet” er ganske subjektivt, men beklager – jeg klarer ikke å ta sminkedukke-bloggerne seriøst. Uansett hvor pene, flink og tynne de klarer å fremstå. Egentlig er jeg personlig glad for at disse ikke har noen bloggrull jeg kunne befunnet meg i.

    Uansett er jeg enig i mye av det du skriver – man _trenger_ jo ikke å være like flink til å pleie leserne sine når man får 700 kommentarer på en likegyldig post, som når man har kanskje 3-4-5 kommentarer, og forsøker å skape et nettverk.

    Jeg vet ikke – selv har jeg “falt litt av” bloggkarusellen en tid, og forsøker så smått å begynne litt igjen. Det ender som regel med at jeg begynner å lese blogger igjen, kommenterer med alt for lange kommentarer, og skriver tre-linjers innlegg om at jeg ikke har noe å skrive om… :)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det fins bloggere med mange lesere som ikke skriver om sminke og klær, men joda – jeg skjønner jo hva du mener. Mange av de unge jentene ser nok blogging som en enkel vei til det selve livet tilsynelatende handler om; å bli sett, å bli kjent. Om de skriver blogg eller blir med i en realityserie er kanskje ikke så viktig?

    Samtidig mener jeg veldig bestemt at det ikke må være slik at de som først tok et verktøy i bruk er de som har fasiten for hvordan det skal brukes. Blogging i Norge var temmelig smalt og for spesielt interesserte, helt til disse unge jentene kom stormende og fikk flere lesere enn noen av de “gamle” turte å drømme om. Da hjelper det ikke å sitte å snakke om at de blogger på feil måte, selv om man ikke liker det.

    [Reply]

    PoPSiCLe Reply:

    For all del. Ofte er det ikke foregangspersonene som finner de riktige nisjene for et produkt, særlig ikke nerdeprodukter – for det er som regel nerdene som tar i bruk slikt først, og som gjerne skriver om ting som er relativt smale :)

    Men, det er en grunn til at jeg er gammel, gretten og bitter ;)

    De må gjerne være populære, få masse kommentarer og bli sett, disse fjasejentene – innimellom bruker de til og med populariteten til noe positivt, men jeg blir fremdeles litt småskremt over at det går an å bli så populær uten å kunne noe som helst, bortsett fra å selge seg selv. Hvilket de er suverent gode til, for all del.

    Nei, takke meg til de litt smalere bloggene, tror jeg… selv om jeg kanskje bør oppdatere bloggrullen MIN litt, ettersom jeg ikke har tatt og luket i det bedet på ganske så lenge.

    [Reply]

    Reply
  6. John Einar Sandvand

    November 19, 2009 19:55

    Det er vel like vanskelig å skjære alle bloggere over en kam som journalister. Bloggere finnes i alle avskygninger – som mediefolk.

    Når jeg likevel tillot meg å si at journalister kan lære en del av bloggekulturen, bygget jeg på mine egne erfaringer som nettbruker.
    Jeg følger svært mange bloggere daglig innenfor områder jeg er spesielt interessert i. Faktisk tror jeg at jeg leser vel så mye skrevet av “amatører” som “profesjonelle” – “amatører” i den forstand at de ikke er journalister (men gjerne er høyst profesjonelle på fagområdet de skriver om).

    Jeg står fast på at mange journalister kunne lært mye av en del av disse bloggerne:
    – De er ofte rause med lenking – og lenker rett til kilden, ikke via forsiden på et nettsted.
    – De er kjappe med å korrigere artikkelen hvis det blir påpekt feil
    – De er tilstede i egne kommentarfelt og bidrar til en debatt på høyt nivå
    – De forteller tydelig om eventuelle egne bindinger
    -.De inviterer ofte leserne til å utfordre dem og kommentere hvis de er uenig.

    Dette gjelder slettes ikke alle bloggere – og er fjernt i store segmenter av bloggosfæren. Jeg velger å la meg inspirere av de som virkelig er gode på dette. Og de er det mange av, synes jeg. Heldigvis!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg er ikke uenig i at det er mange gode ting i bloggernes skikk og bruk som kan være verdt å ta med seg også for journalister og jeg heier veldig på den praksisen du lister opp.

    Det jeg er usikker på er hva som egentlig er motivasjonen bak denne oppførselen – det kan hende at en del bloggere gjør det av mindre edle grunner enn man kanskje tror. Å lenke til en kilde er etterrettelig og fint, men det skader jo heller ikke deg som bitteliten blogger at andre ser at du lenker til dem. Om det ikke er hele motivasjonen, så kan det nok hvertfall være en del av den.

    Men det vil ikke si at ikke journalister kan lære av bloggernes praksis – man trenger jo ikke ha hundre prosent edle motiver for at resultatet skal bli bra :-)

    [Reply]

    Reply
  7. Kardemomme

    November 20, 2009 00:25

    Hei frøken Makeløs! Her tar du opp noe som jeg selv har filosofert over også. Jeg må innrømme at jeg har stusset over at enkelte ikke har en bloggroll..Har egentlig konkludert med at de vil kjøre sitt eget uforpliktende løp og det er selvfølgelig helt iorden. Selv har jeg en lang linkliste som stadig blir lengre..Dette skyldes nok både at jeg er distre av natur og sjelden husker nøyaktige adresser i hodet men også en slags omsorg for de som jeg anser som bloggervenner..Er redd for at folk skal tro at de ikke blir satt pris på dersom jeg ikke legger til en link til folk som er så vennlige at de tar seg tid til å legge igjen noen ord hos meg stadig vekk..Jeg forsøker i størst mulig grad å besvare alle kommentarer men det hender selvfølgelig at det glipper..
    Jeg er faktisk redd folk skal tro det er arroganse og dette har jeg hørt andre bloggere nevne også. Tror man kommer lengst her i livet med å møte alle mennesker med vennlighet ! Både i det virkelige livet og i nettbyen. Da jeg blogget på det svenske nettstedet Bloggagratis fantes det en intern statistikk for de 30000 bloggerne som hadde bloggen sin der. Jeg hadde en del lesere og opplevde noen ganger at de yngre bloggerne la igjen lite hyggelige kommentarer som at jeg ikke fortjente alle leserne jeg hadde eller at jeg ikke fortjente å være der siden jeg var norsk..Dette skjer aldri nå som jeg har flyttet over til Blogspot og har skjult leserstatistikkene mine..Dessuten finnes det ikke en sånn intern statistikk på Blogspot så vidt jeg vet! Herlig! At folk skal føle konkurranse på nettet er jo trist!
    Jeg elsker mangfoldet i bloggsfæren og slutter aldri å imponeres av alle de flotte og interessante bloggene der ute.

    Hilsen Kardemomme :))

    [Reply]

    Reply
  8. ex-Alter Ego

    November 20, 2009 10:50

    Mange kloke (og noen mindre sådan) tanker og ord her! Jeg skal ikke tilføye så mye, bare si kort om hva Frøken Paris nevner: Bloggrull.

    Da jeg blogga hadde jeg ikke bloggrull på sida mi. Det var et bevisst valg av flere grunner. Ikke fordi det ikke finnes bra blogger, fordi jeg ikke ville/kunne anbefale noe for folk som var innom, eller fordi jeg ikke ville være grei med ‘venner og kjente’. Men mer fordi jeg ikke gadd legge ned innsatsen det krever å ha en oppdatert liste (bloggrull med utgåtte linker er ikke bra!), fordi det varierte hvilke blogger jeg selv leste og syns var bra, og fordi det var vanskelig å sette en grense for hvem/hva jeg evt skulle linka til og hvem jeg skulle utelatt. Eviglange bloggruller har jeg ikke så veldig sansen for, selv om det noen ganger er praktisk. De fleste gjengangerne som var innom, fant man jo i kommentarfeltet uansett :-P

    Det var bare det jeg ville si, egentlig.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ eight = 15

CommentLuv badge